Åsatru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.

Åsatru har tilhengere verden over, og flere åsatru-grupperinger har vært offentlig godkjent som trossamfunn i Norge. Det første, Odins Ætlinger, ble godkjent i 1994[1] og senere avregistrert i 2008. Åsatrufellesskapet Bifrost fikk godkjennelse i 1996 og Foreningen Forn Sed i 1999.[2] Foreningen Forn Sed hadde i 2009 52 medlemmer.[3] Bifrost har pr. januar 2011 245 voksne medlemmer.

Åsatru betyr «troen på æsene», men omfatter hele spekteret av æser, åsynjer og andre skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet åsatru (asetro) ble først introdusert under nasjonalromantikken i det 19. århundre som en beskrivelse på vikingtidens hedenske religion. «Forn sed» er et annet navn på tradisjonen, som betyr «gammel sed» eller «gammel skikk». Dagens åsatru er en rekonstruksjon av den norrøne troen, og kan ikke direkte sidestilles med denne.[4]

Trosgrunnlag[rediger | rediger kilde]

Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.

I åsatrua er det langt viktigere hvordan man oppfører seg enn hva man tror på. Begreper som ære, høviskhet og gjestmildhet blir ofte fremhevet som viktige for åsatroende.

Det jordiske livet regnes som viktigere enn det som skjer etter døden.

Trossystemet kan beskrives som polyteistisk eller animistisk. Utgangspunktet for det religiøse innholdet, troen om man vil, er en moderne tolkning av mytene og verdensbildet som finnes overlevert i form av norrøn mytologi. Vi har ikke full kjennskap til hvordan religionsutøvelsen i Norden i tiden før innføringen av kristendommen artet seg. En av skillelinjene mellom forskjellige grupperinger i åsatrumiljøet har vært hvorvidt man i størst mulig grad søker å gjenskape religionsutøvelsen i norrøn tid, eller tillater moderne nytolkninger.

Åsatruens moderne historie[rediger | rediger kilde]

Under nasjonalromantikken var det stor interesse for forfedrens tradisjoner og forestillinger. I Norden ble det gjort forsøk på å rekonstruere den førkristne religionen med Eddakvadene og ættesagaene som råstoff. Forestillingen om den tapre og blodtørstige vikingen stammer fra denne perioden. Seinere forskning har vist at norrøn religion ikke var en enhetlig tro, men omfattet mange ulike, ofte lokale, tradisjoner og riter, og at disse forandret seg sterkt over tid.

De siste årtiene har ulike grupper tatt opp elementer av førkristen norrøn tro og utviklet dem på svært ulike måter. Vi kan regne med to hovedstrømninger; den rasistiske og den motkulturelle/økologiske. Men disse skillelinjene er ikke bastante. For eksempel forsøker det tyske motstykket til Norsk Hedensk Front å forene økologi og rasisme.[5] Dette er en videreføring av den ideologi som var vanlig i nyhedenske miljøer siden begynnelsen av tredveårene (Tor Strand (desember 1943). «Ungdom». Ragnarok (7-8), s. 190. ).

Den rasistiske åsatruen kalles gjerne odinisme og har sitt utspring i den okkulte forløperen for nazismen, ariosofien.[6] To av Norges mest markante åsatruere i det forrige århundre var nasjonalsosialisten Per Imerslund (19121943)[7] og komponisten Geirr Tveitt. En forgrunnsfigur for odinismen i våre dager er Varg Vikernes. Selv om religionen har desidert flest tilhengere i USA er den ikke offentlig godkjent der[trenger referanse]. Åsatruen har ifølge Asatru Folk Assembly mellom 10000 og 20000 tilhengere i USA. Blant annet er den blitt populær i amerikanske fengsler der det har forekommet drap motivert av denne religionen.[8]

Den andre hovedstrømningen i moderne åsatru springer ut av de motkulturelle strømningene på sekstitallet og new agemiljøenes nyreligiøsitet. Organisasjoner som Foreningen Forn Sed og Åsatrufelleskapet Bifrost er politisk nært knyttet til den økologiske bevegelsen, og står religiøst og rituelt nær den moderne heksebevegelsen wicca. Disse gruppene er erklært anti-rasistiske.

Man kan noe forenklet dele åsatru inn i tre kategorier:

  1. Neopaganistisk åsatro, som henter sin inspirasjon fra neopaganistiske religioner og new age.
  2. Revitalistisk åsatro, har et relativt snevert utgangspunkt i kilder som forteller om førkristen tro og skikk i Norden, samt at de bruker mye av folketroen, som oppfattes som førkristne tradisjoner.
  3. Rekonstriktionistisk åsatro, forsøker å rekonstruere teologi, etikk og livssyn på bakgrunn av kjente kilder. Slik mener de å få fram en relativt sikker kunnskap om fortiden.

Symboler og motiver farget av Åsatru og mer eller mindre troverdige rekonstruksjoner av vikingtidens livsstil, brukes også som rekvisitter i ulike former for moderne massekultur, uten at det nødvendigvis ligger noen seriøs overbevisning bak dette. Eksempler kan være levende rollespill som laiv, og i black metal-miljøet sammen med satanisme og okkultisme. Det er i dette miljøet stor oppslutning om odinismen.[trenger referanse]

Den moderne åsatru finnes i flere varianter; noen av disse har rasistiske holdninger, mens andre tar skarpt avstand fra slike tendenser.

Åsatrufelleskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed legger stor vekt på å ta avstand fra rasismen. Antirasister med åsatruholdninger har opprettet en nidstang mot rasistisk bruk av norrøne symboler og myter.[9]

Åsatru i Norden[rediger | rediger kilde]

I 1972 ble Íslenska Ásatrúarfélagið stiftet på Island av Sveinbjörn Beinteinsson og offentlig godkjent som religion året etter. I 1994 ble religionen offentlig godkjent i Norge og i Danmark i 2003. .[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trossamfunnsrapport». Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 17. mars 2006. 
  2. ^ «Trossamfunnsrapport». april 2009. 
  3. ^ Foreningens årsberetning gjengitt i medlemsblad
  4. ^ Gro Steinsland ved «Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder» (2. oktober 1996). «Uttalelse til [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]». 
  5. ^ «Odalism - a green evolutionary perspective». Allgermanische Heidnische Front. 
  6. ^ Terje Emberland (2003). «Religion og rase - Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945». Humanist Forlag.  s. 34.
  7. ^ Bernt Rougthvedt og Terje Emberland (2004). «Det ariske idol». Aschehoug. 
  8. ^ Randi Johannessen (25. juli 2006). «Åsatru sprer seg i amerikanske fengsler». Aftenposten. 
  9. ^ Arild Hauge: Nidstang
  10. ^ «Norröna samfundet lägger ned verksamheten». Gimles Budkalve. 21. september 2005. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]