Åsatru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Åsatru eller åsatro betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi. Den moderne åsatru finnes i flere varianter; noen av disse har rasistiske holdninger, mens andre tar skarpt avstand fra slike tendenser.

Åsatru har tilhengere verden over, og flere åsatrugrupperinger har vært offentlig godkjent som trossamfunn i Norge. Først ute var trossamfunnet Odins Ætlinger i 1994. I 1996 fikk også Åsatrufellesskapet Bifrost sin godkjennelse og Foreningen Forn Sed i 1999[1]. De har i dag et samlet medlemstall på omtrent 200.

Åsatru betyr «troen på æsene», men omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet åsatru (asetro) ble først introdusert under nasjonalromantikken i det 19. århundre som en beskrivelse på vikingtidens hedenske religion. «Forn sed» er et annet navn på tradisjonen, som betyr «gammel sed» eller «gammel skikk». Dagens åsatru er en rekonstruksjon av den norrøne troen, og kan ikke direkte sidestilles med denne[2].

Innhold

[rediger] Trosgrunnlag

Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.

I åsatrua er det langt viktigere hvordan man oppfører seg enn hvordan man tror. Begreper som ære, høviskhet og gjestmildhet blir ofte fremhevet som viktige for åsatroende.

Utgangspunktet for det religiøse innholdet, troen om man vil, er en moderne tolkning av mytene og verdensbildet som finnes overlevert i form av norrøn mytologi. En av skillelinjene mellom forskjellige grupperinger i åsatrumiljøet har vært hvorvidt religionen har direkte røtter tilbake til norrøn tid, eller om det er snakk om en nytolkning og som sådan en ny moderne religion.

[rediger] Åsatruens moderne historie

Under nasjonalromantikken var det stor interesse for forfedrens tradisjoner og forestillinger. I Norden ble det gjort forsøk på å rekonstruere den førkristne religionen med Eddakvadene og ættesagaene som råstoff. Forestillingen om den tapre og blodtørstige vikingen stammer fra denne perioden. Seinere forskning har vist at norrøn religion ikke var en enhetlig tro, men omfattet mange ulike, ofte lokale, tradisjoner og riter, og at disse forandret seg sterkt over tid.

De siste årtiene har ulike grupper tatt opp elementer av førkristen norrøn tro og utviklet dem på svært ulike måter. Vi kan regne med to hovedstrømninger; den rasistiske og den motkulturelle/økologiske. Men disse skillelinjene er ikke bastante. For eksempel forsøker det tyske motstykket til Norsk Hedensk Front å forene økologi og rasisme[3]. Dette er en videreføring av den ideologi som var vanlig i nyhedenske miljøer siden begynnelsen av tredveårene (Tor Strand (desember 1943): «Ungdom» – Ragnarok, nr. 7-8, s. 190.).

Den rasistiske åsatruen kalles gjerne odinisme og har sitt utspring i den okkulte forløperen for nazismen, ariosofien[4]. En av Norges mest markante åsatruere i det forrige århundre var nasjonalsosialisten Per Imerslund (1912-1943)[5] og komponisten Geirr Tveitt. En forgrunnsfigur for odinismen i våre dager er den tidligere morderen og kirkebrenneren Varg Vikernes. Selv om religionen har desidert flest tilhengere i USA er den ikke offentlig godkjent der[trenger referanse]. Åsatruen har i følge Asatru Folk Assembly mellom 10000 og 20000 tilhengere i USA. Blant annet er den blitt populær i amerikanske fengsler der det har forekommet drap motivert av denne religionen[6].

Den andre hovedstrømningen i moderne åsatru springer ut av de motkulturelle strømningene på sekstitallet og new agemiljøenes nyreligiøsitet. Organisasjoner som Foreningen Forn Sed og Åsatrufelleskapet Bifrost er politisk nært knyttet til den økologiske bevegelsen, og står religiøst og rituelt nær den moderne heksebevegelsen wicca. Disse gruppene er erklært anti-rasistiske.

Man kan enkelt dele åsatru inn i tre katagorier: 1) Neopaganistisk åsatro, som henter sin inspirasjon fra neopaganistiske religioner og new age. 2) Revitalistisk åsatro, har et relativt snevert utgangspunkt i kilder som forteller om førkristen tro og skikk i Norden, samt at de bruker mye av folketroen, som oppfattes som førkristne tradisjoner. 3) Rekonstriktionistisk åsatro, forsøker å rekonstruere teologi, etikk og livssyn på bakgrunn av kjente kilder. Slik mener de å få fram en relativt sikker kunnskap om fortiden.

Symboler og motiver farget av Åsatru og mer eller mindre troverdige rekonstruksjoner av vikingtidens livsstil, brukes også som rekvisitter i ulike former for moderne massekultur, uten at det nødvendigvis ligger noen seriøs overbevisning under dette. Åsatru inngår i levende rollespill som laiv, og brukes ofte sammen med satanisme og okkultisme i black metal-miljøet. Det er også i dette miljøet stor oppslutning om odinismen. Truls Westad skriver i Magasinet Monitor: De nazistiske delene av det såkalte black metal-miljøet har nå blitt en viktig del av den internasjonale nazibevegelsen.[7].

[rediger] Åsatru i Norden

I 1972 ble Íslenska Ásatrúarfélagið stiftet på Island av Sveinbjörn Beinteinsson og offentlig godkjent som religion året etter. I 1994 ble religionen offentlig godkjent i Norge og i Danmark i 2003. Det skandinaviske åsatrumiljøet har vært sterkt preget av støy, konflikter og rivalisering mellom de ulike grupperingene. Dette skyldes i hovedsak streben etter makt og innflytelse mellom enkeltpersoner, noe som ikke er uvanlig i små religiøse grupperinger. Men selv om en kan si at hele det nordiske åsatrumiljøet er preget av dette, er konfliktnivået desidert størst i det danske åsatrumiljøet. Tidligere har samtlige av de store åsatruorganisasjonene i Sverige gått mer eller mindre til grunne på grunn av indre konflikter[8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15].

[rediger] Forholdet til nazisme og rasisme

Åsatru blir av mange forbundet med rasistisk eller nazistisk ideologi og mange åsatruere har da også klart rasistiske holdninger. Dette gjelder særlig to av de de største organisasjonene i Norge, nemlig Norsk Hedensk Front med flere hundre sympatisører og Vigrid som antakelig har i overkant av 200 medlemmer. Begge disse er tilknyttet nynazistiske nettverk verden over.

Den andre hovedstrømningen i Åsatru, i Norge representert av Åsatrufelleskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed, legger stor vekt på å ta avstand fra rasismen. Antirasister med åsatruholdninger har opprettet en nidstang mot rasistisk bruk av norrøne symboler og myter. [16]

[rediger] Se også

[rediger] Norske åsatruorganisasjoner

[rediger] Referanser

  1. ^ Trossamfunnsrapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (17. mars 2006).
  2. ^ Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene url og tittel må spesifiseres. I en uttalelse til Justisdepartementet 1996 av religionshistoriker Gro Steinsland ved «Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder», ble det gitt utrykk for at åsatroen vil bli et historisk falsum. (2. oktober 1996).
  3. ^ Odalism - a green evolutionary perspective. Allgermanische Heidnische Front.
  4. ^ Terje Emberland (2003). Religion og rase - Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag. s. 34.
  5. ^ Bernt Rougthvedt og Terje Emberland (2004). Det ariske idol. Aschehoug.
  6. ^ Randi Johannessen (25. juli 2006). Åsatru sprer seg i amerikanske fengsler. Aftenposten.
  7. ^ Truls Westad (2/3-2000). Sort metall - Hvite krigere. Monitor.
  8. ^ Hedensk tidsskrift om samfund og kultur. Valravn (11. mars 2004).
  9. ^ Hedensk tidsskrift om samfund og kultur. Valravn (22. februar 2004).
  10. ^ Hedensk tidsskrift om samfund og kultur. Valravn (1. mai 2004).
  11. ^ Läget klarnar inom Asatrosamfundet?. Gimles Budkalve (12. mars 2004).
  12. ^ Sveriges Asatrosamfunds styrelse avgår. Gimles Budkalve (9. mars 2004).
  13. ^ Bifrostfolket lämnar Nätverket Forn Sed. Gimles Budkalve (2. februar 2005).
  14. ^ Norröna samfundet lägger ned verksamheten. Gimles Budkalve (21. september 2005).
  15. ^ Fler besvärande uppgifter om Norröna samfundet. Gimles Budkalve (9. september 2005).
  16. ^ Arild Hauge: Nidstand

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85satru»
Personlige verktøy
Opprett en bok