Landnåmabok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse, med fortegnelse over alle landnåmsfolk og deres slekt, omkring 3.000 personnavn og 1.400 stedsnavn. Av landnåmsfolkene var 13 kvinner og 412 menn. En av landnåmskvinnene var Åsgerd Asksdatter, som hadde drept en av kongens menn i Norge og dro med sine barn og sin halvbror til Island og bosatte seg der. [1]

Landnåmaboka forteller om hvordan Island ble bosatt fra omkring 870. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosetter seg i Reykjavík og hans krav på land i nord, vest, øst og sør. Boka inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden. Boka har forblitt en uvurderlig kilde for både historie og genealogi for islendere selv i våre dager. Av de 415 landnåmsfolkene oppgir boken at rundt 130 kom direkte fra Norge, rundt 40 fra Frostatingslov-området, rundt 85 fra Gulatingslov-området, og rundt 10 fra Østlandet. Fra området ved Irskesjøen kom 50-60, resten hadde ukjent hjemland, men de fleste av disse hadde skandinaviske navn eller tilhørte en skandinavisk ætt. DNA-analyser bekrefter at de fleste islandske menn stammer fra Norge, mens flertallet av kvinnene kom fra Irskesjø-området, og kan ha vært slaver. [2]

En som forskerne mener var med på å skrive Landnåmaboka, er Kolskeggr hinn vetri (eller fróði), men det spekuleres også på om Are Torgilsson Frode har bidratt. På 1200-tallet ble den utvidet av andre forfattere.

Det er tre overleverte versjoner av Landnåmaboka:

[rediger] Litteratur og henvisninger

  1. ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 43)
  • Titlestad, Torgrim (red.), Landnåmabok: etter Hauksbók, Erling Skjalgssonselskapet, 2002. ISBN 82-91640-17-3

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok