Halldór Laxness

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1955
Medal of the USSR-1953. CPA 1717.jpg
Stalins fredspris
1949
Halldór Kiljan Laxness
Halldór Guðjónsson
Halldór Kiljan Laxness
Laxness i 1955, da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur
Født 23. april 1902
Reykjavik
Død 8. februar 1998 (95 år)
Reykjavik
Ektefelle Auður Sveinsdóttir
Yrke Romanforfatter og oversetter
Nasjonalitet islandsk
Periode 1919-1987
Sjanger Prosa, poesi, dramatikk, reiseskildringer
Debut Barn náttúrunnar («Naturbarnet»)
Påvirket av Gunnar Gunnarsson

Laxness malt av Einar Hákonarson i 1984
Laxness' gravstein ved Mosfellskirkja

Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en islandsk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.

Liv[rediger | rediger kilde]

Halldór Kiljan Laxness var sønn av Sigríður Halldórsdóttir (født 1872) og Guðjón Helgason (født 1870). Han ble født i Reykjavík, men etter bare noen få år flyttet familien til Laxnes i Mosfellssveit.

Han startet tidlig å lese, og allerede som fjortenåring fikk han publisert sin første artikkel i Morgunblaðið (Morgenbladet), da under pseudonymet H.G.. Ikke lenge etter fikk han en ny artikkel på trykk, denne gangen under sitt eget navn.

Som ung reiste Halldór Laxness mye rundt i Europa og midt på 1920-tallet konverterte han til katolisismen, noe som også preget forfatterskapet hans gjennom selvbiografiske og reflekterende verk. Han tok dessuten mellomnavnet Kiljan etter den irske helgenen St. Kilian. Halldór Laxness religiøsitet varte imidlertid ikke livet ut, på en reise i Amerika ble han i stedet en overbevist sosialist, og emnevalgene i romanene hans fulgte etter.

Da han døde i 1998 hadde han skrevet 51 romaner, en mengde dikt, avisartikler, skuespill, reiseskildringer og noveller. Han avsluttet sitt forfatterskap med den selvbiografiske Dagar hjá munkum fra 1987. På sin eldre dager søkte han tilbake til den katolske kristentro han hadde hatt som ung, og ble begravet fra den katolske domkirken i Reykjavik. Da han ble spurt hvorfor han ikke skrev mer, skal han ha svart: «Når du har skrevet mer enn 50 bøker, kommer du til et punkt der du ikke har mer på hjertet».

Nobelprisen i litteratur 1955[rediger | rediger kilde]

I sin begrunnelse for å tildele ham Nobelprisen i litteratur, sa Svenska akademien følgende:

  • «..for his vivid epic power which has renewed the great narrative art of Iceland..»

som noe fritt kan oversettes til

  • «..for hans livlige episke kraft som har fornyet Islands storslagne fortellerkunst..»

Begrunnelsen vitner for øvrig om omverdenens syn på moderne, islandsk litteratur, hvor en så den som gjennomgående sterkt påvirket av de gamle, tradisjonsrike Islendingesagaene, en påstand som ikke er helt ubegrunnet, men som ikke favner omkring hele det moderne, islandske, litterære feltet – heller ikke hele Halldór Kiljan Laxness' produksjon.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1919 – Barn náttúrunnar
  • 1924 – Undir Helgahnúk
  • 1927 – Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store veveren fra Kashmir)
  • 193132 – Salka Valka (Salka Valka)
  • 193435 – Sjálfstætt fólk (Sin egen herre)
  • 193740 – Heimsljós (Verdens lys)
  • 194346 – Íslandsklukkan (Islands klokke)
  • 1948 – Atómstöðin (Land til salgs)
  • 1952 – Gerpla (Kjempeliv i nord)
  • 1957 – Brekkukotsannáll (Brekkukotkrønike)
  • 1960 – Paradísarheimt (Det gjenfunne paradiset )
  • 1968 – Kristnihald undir Jökli (Sjelesorg ved Jøkelen)
  • 1970 – Innansveitarkronika (Bygdekrønike)
  • 1972 – Guðsgjafaþula (Guds gode gaver)

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1923 – Nokkrar sögur
  • 1933 – Fótatak manna (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1935 – Þórður gamli halti (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1942 – Sjö töframenn (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1954 – Þættir (gjenutgiving av tidligere noveller)
  • 1964 – Sjöstafakverið

Teaterstykker[rediger | rediger kilde]

  • 1934 – Straumrof
  • 1950 – Snæfríður Íslandssól (basert på Íslandsklukkan)
  • 1954 – Silfurtúnglið
  • 1961 – Strompleikurinn
  • 1962 – Prjónastofan Sólin
  • 1966 – Dúfnaveislan
  • 1970 – Úa (basert på Kristnihald undir Jökli)
  • 1972 – Norðanstúlkan (basert på Atómstöðin)

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • 1930 – Kvæðakver

Større og mindre artikler[rediger | rediger kilde]

  • 1925 – Kaþólsk viðhorf
  • 1929 – Alþýðubókin (Folkets bok)
  • 1937 – Dagleið á fjöllum
  • 1942 – Vettvángur dagsins
  • 1946 – Sjálfsagðir hlutir
  • 1950 – Reisubókarkorn
  • 1955 – Dagur í senn
  • 1959 – Gjörníngabók
  • 1963 – Skáldatími
  • 1965 – Upphaf mannúðarstefnu
  • 1967 – Íslendíngaspjall
  • 1969 – Vínlandspúnktar
  • 1971 – Yfirskygðir staðir
  • 1974 – Þjóðhátíðarrolla
  • 1977 – Seiseijú, mikil ósköp
  • 1981 – Við heygarðshornið
  • 1984 – Og árin líða
  • 1986 – Af menníngarástandi

Reisebrev[rediger | rediger kilde]

  • 1933 – Í Austurvegi
  • 1938 – Gerska æfintýrið

Minningasögur[rediger | rediger kilde]

  • 1952 – Heiman eg fór
  • 1975 – Í túninu heima
  • 1976 – Úngur eg var
  • 1978 – Sjömeistarasagan
  • 1980 – Grikklandsárið
  • 1987 – Dagar hjá múnkum