Islands riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Islands riksvåpen

Islands riksvåpen «Skjaldamerkið» består av et blått skjold med et rødt kors lagt på et sølv kors. Fire landvættir er skjoldholdere som «verner» skjoldet og symboliserer Island, tyren Griðungur verner den sørvestre delen av landet, ørnen Gammur den nordvestre, dragen Dreki den nordøstre og kjempen Bergrisi verner den sørøstre delen av Island.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det antatt tidligste våpen for Island var et skjold med tolv horisontale strenger eller delinger, alternerende blå og sølv, som kanskje representerte islands tolv tingsteder. Det er rekonstruert på grunnlag av et våpen for «roi d'illande, (kongen av Island, egentlig den norske konges representant, jarlen Gissur Þorvaldsson), i Wijnbergen-våpenboken fra ca. 1280. Det kombinerer samveldets rekonstruerte våpen med en modifikasjon av den norske kongens våpen; skjold med tolv strenger, vekselvis blå og sølv under et gull skjoldhode med over det hele en opprett rød løve, som holder en svart øks med rødt skaft.[1] Løven er hentet fra Norges riksvåpen, men er fremstilt uten krone.

Et islandsk offisielt segl med en klippfisk som sentralmotiv er kjent fra 1560, og kan ha vært benyttet tidligere. Som en del av den danske kongens våpen inngår Islands sølv klippfisk med gull krone på rød bunn 1592 – 1903. Fra 1903 ble klippfisken byttet ut med en sølv falk på blå bunn.

1919 ble flagget for første gang tatt i bruk som riksvåpen. Våpenet ble beholdt da Island ble republikk, men landvettene fikk en annen utforming. Den nåværende formen ble vedtatt 17. juni 1944.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]