Islands riksvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Islands riksvåpen «Skjaldamerkið» består av et blått skjold med et rødt kors med sølv kanter. Fire landvættir verner skjoldet som symboliserer Island, tyren Griðungur verner den sørvestre delen av landet, ørnen Gammur den nordvestre, dragen Dreki den nordøstre og kjempen Bergrisi verner den sørøstre delen av Island.
[rediger] Historikk
Den første kjente framstilling av Islands riksvåpen er fra 1280, og viser et skjold med tolv horisontale striper, alternerende blå og sølv, på den nederste to tredel. Den øverste tredelen er gull. En stående rød løve dekker nederste del, med hodet i det øverste feltet. Løven holder en øks som er blå i øverste felt og gull over syv av stripene i nederste felt.[1] Løven er hentet fra Norges riksvåpen. Det rene islandske våpenet med tolv striper er avledet av denne framstillingen.
Et islandsk offisielt segl med en klippfisk som sentralmotiv er kjent fra 1560, og kan ha vært benyttet tidligere. Som en del av den danske kongens våpen er klippfisken sølv på rød bunn 1592 - 1903. Fra 1903 ble klippfisken byttet ut med en sølv falk på blå bunn.
1919 ble flagget for første gang tatt i bruk som riksvåpen. Våpenet ble beholdt, da Island ble republikk, men landvettene fikk en annen utforming. Den nåværende formen ble vedtatt 17. juni 1944.[2]
 Det islandske samveldets antatte våpen (islandsk þjóðveldið (930 -) 1262 |
 Christian Xs riksvåpen 1916-1944. Sølv falk i nedre høyre hjørne symboliserer Island. |
