Varmepunkt
Varmepunkt eller varme punkter (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det har vært vulkansk aktivitet over en lang tidsperiode, gjerne flere titalls millioner år. Amerikaneren John Tuzo Wilson introduserte i 1963 teorien om at vulkanske kjeder, slik som Hawaii-øyene, var et resultat av den sakte bevegelsen av tektoniske plater tvers over «faste» varmepunkt dypt under jordens overflate. Det er antatt at slike varmepunkt er forårsaket av smale strømmer av varm mantel som ledes opp fra grensen mellom jorden kjerne og mantelen, gjennom noe som kalles en søylestrøm[1], selv om enkelte geologer mener at det er forårsaket av konveksjon i den øvre mantelen.[2] Dette har igjen brakt på bane hypotesen om at antipodiske varmepunkt-par er et resultat av et nedslag fra store meteoritter.[3] Geologer har identifisert rundt 40-50 slike varmepunkt rundt på kloden. Hawaii-øyene, Réunion, Yellowstone, Galapagosøyene og Island ligger på topp av de varmepunktene som i dag er de mest aktive.
De fleste varmepunkt-vulkaner er basaltiske på grunn av at de har utbrudd gjennom oseansk litosfære, for eksempel Hawaii og Tahiti. På grunn av dette er de mindre eksplosive enn vulkaner i subduksjonssoner, som har lavere vanninnhold. Der varmepunkter forekommer under kontinentalskorpen er basaltisk magma fanget i den tynnere kontinentalskorpen som er oppvarmet og danner rhyolitt i smelteprosessen. Denne rhyolitten kan være svært varm og kan danne voldsomme utbrudd på tross av det lave vanninnholdet. Yellowstone-calderaen ble for eksempel til i noen av de kraftigste vulkanske eksplosjoner i den geologiske historien.
Innhold |
På sporet av et varmepunkt [rediger]
Ettersom kontinenter og havbunn glir over søylestrømmen, etterlater varmepunkt-vulkaner vanligvis åpenbare spor etter sin gjennomfart gjennom havbunn eller kontinentalskorpe. Når det gjelder Hawaii-varmepunktet er øyene selv det gjenværende beviset på havbunnens bevegelse over varmpunktet i jordens mantel. Yellowstone-varmepunktet dukket opp på Columbia-platået i det nordvestlige USA. Deccan Traps i India er et resultat av dannelsen av et varmepunkt som i dag befinner seg under Réunion utenfor østkysten av Afrika.
Geologer bruker varmepunkt for å forsøke å kartlegge bevegelsene til jordens kontinentalplater. Slike varmepunkt er så aktive at de ofte kan fortelle forskerne stegvise endringer i jordens magnetiske poler. Takket være lavastrømmer på grunn av en rekke utbrudd på Columbia-platået, vet forskere at reversering av jordens magnetiske poler tar rundt 5 000 år. Det magnetiske feltet blir svakere og svakere fram til det ikke er noe målbar magnetisme, for deretter å dannes på nytt i nær motsatt retning.
Varmepunkt kontra vulkanske øybuer [rediger]
Varmepunkt-vulkaner må ikke forveksles med øybue-vulkaner. Selv om begge vil ha form av en rekke vulkanske øyer, er de blitt dannet av forskjellige årsaker. Øybuer blir dannet av konvergerende tektoniske plater i subduksjonssoner. Når en oseansk plate møter en annen, blir den med høyest tetthet tvunget under den andre i en dypvannskløft. Denne platen smelter og hjelper til med dannelsen av vulkanske øyer, slik som Aleutene utenfor Alaska.
Referanser [rediger]
- ^ "Hotspots": Mantle thermal plumes (Engelsk). United States Geological Survey (5. mai 1999). Besøkt 1. august 2007.
- ^ The Great Plumes Debate 2003 (Engelsk). The Geological Society Of London (2003). Besøkt 1. august 2007.
- ^ (23. juni 2005). Antipodal hotspots and bipolar catastrophes: Were oceanic large-body impacts the cause? (Engelsk). Science Direct. Besøkt 1. august 2007.
Eksterne lenker [rediger]
- Dannelsen av varmepunkt (en)
- Varmepunkt (en)
- Store vulkanske områder (en)
