Islands geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Islands geografi
Europe location ISL.png
65°00′N 18°00′V
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

103 000 km²
100 329 km²
2 796 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Hvannadalshnúkur 2 119 m
Jölkulsárlón-lagunen: -146 m
Landegrenser 0 km
Klima Maritimt
Naturressurser Fisk, vannkraft, geotermisk kraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

0.07%
23%
1%
76 %
Ic-map.png

Island er den nest største øya i Europa, og den 18. største øya i verden. Den ligger øst for Grønland, rett sør for polarsirkelen. Øya oppsto som et resultat av vulkansk aktivitet på Den midtatlantiske ryggen.

Island har mye vulkansk og geotermisk aktivitet. Kløften mellom de tektoniske platene til Eurasia og Nord-Amerika, som den midtatlantiske ryggen er knyttet til, går tvers gjennom Island fra sørvest til nordøst. Dette blir blant annet svært tydelig om man besøker Þingvellir nasjonalpark hvor landskapet utgjør et spektakulært naturlig amfiteater. Dette plassen betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting, Alþinget, i 930.

Rundt halvparten av Islands landområder, som er skapt av nyere vulkansk aktivitet, består av lavaørken og fjell. Islands høyeste punkt er på 2 110 meter over havet. 11% av landet er dekket av tre store isbreer (Se egen artikkel):

og flere mindre:

Tjue prosent av landet brukes til beite, og så lite som en prosent er oppdyrket. Et ambisiøst skogplantingsprogram er på trappene. Det er antatt at før mennesker slo seg ned på øya på 900-tallet var 30–40% av øya dekket av skog. I dag gjenstår bare de små skogområdene Hallormstaðarskógur og Vaglaskógur.

De bebodde områdene av øya befinner seg langs kysten, spesielt i sørvest. Det sentrale høylandet er helt ubebodd.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet på Island er maritimt, sterkt påvirket av den varme Golfstrømmen og lavtrykkene som nesten alltid passerer nær Island. Lavtrykkene gjør Island til et vindfullt og skyet sted, og Reykjavík har i snitt over 40 dager med sterk kuling eller mer. Snittemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar, og er den hovedstaden med lavest middeltemperatur om sommeren (om man ser bort fra NuukGrønland).

Somrene er litt tørrere enn vintrene, med regn eller regnbyger et par ganger i uka. De vulkanske ørknene nordøst på Island ligger i regnskyggen av de store breene og får mindre enn halvparten av nedbørsmengden som Reykjavík får. Reykjavík har omtrent samme årsnedbør som Oslo, 779 mm, men like mange dager med regn som Bergen, hele 213 dager.

Ingen steder på Island får særlig varmt vær, og bare i de nordøstlige områdene er det vanlig med temperaturer over 20°C om sommeren. Den nordlige kysten har ofte det mildeste været på grunn av sørlig vind som gir en fønvindeffekt over de sentrale fjellområdene.

Det meste av Island er dekket av snø fra november til april, men perioder med mildvær og regn kan minke eller fjerne snødekket i sørlige og østlige områder i korte perioder. Kraftige vinterstormer kan føre til snøstorm, som gjør det vanskelig å ferdes utenfor Reykjavík.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Geografiske ytterpunkter
  • Nordligste punkt: Rifstangi, 66°32′3" N
  • Sørligste punkt: Kötlutangi, 63°23′6" N
  • Vestligste punkt: Bjargtangar, 24°32′1" W
  • Østligste punkt: Gerpir, 13°29′6" W
  • Laveste punkt: Jölkulsárlón-lagunen: -146 m, Atlanterhavet 0 m
  • Høyeste punkt: Hvannadalshnúkur 2 119 m
Kystlinje
  • 4 988 km
Maritime krav
  • Kontinentalsokkel: 200 nautiske mil (370 km)
  • Eksklusiv økonomisk sone: 200 nautiske mil (370 km)
  • Territorialfarvann: 12 nautiske mil (22 km)
Naturfarer

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Island


Commons Commons: Category:Geography of Iceland – bilder, video eller lyd

Koordinater: 65°00′N 18°00′V