Vatnajökull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vatnajökull er Islands største isbre. Breen ligger sydøst på øya og dekker mer enn åtte prosent av landet. Med et areal på 8100 km² er den Europas nest største isbre, etter Austfonna på Svalbard. Isens tykkelse er opptil 1000 meter, men har et gjennomsnitt på 400 meter. I volum er breen Europas største, i underkant av 3000 km³.
Innhold |
[rediger] Navn
Tidligere ble breen kalt «Klofajökull». Den mest sannsynlige grunnen til dette navnet var at langs kysten er breen klyvd opp av landområder mellom de forskjellige utløperarmene fra breen.
[rediger] Utvikling
Som de fleste andre breene i Europa ble Vatnajökull borte etter den siste istida og kom ikke tilbake igjen før en klimaforverring for to til tretusen år sia. Fra ca. 1400 økte den i areal fram til 1700-/1800-tallet under Den lille istida. Fram til rundt 1930 var den nokså stabil før den da begynte tilbaketrekning på grunn av en varm periode. Fra rundt 1990 er det igjen en varm periode, og breen trekker seg stadig tilbake.
[rediger] Vulkaner
Under Vatnajökull finnes i det minste tre ulike vulkansystemer; Öræfajökull, Gjálp og Grímsvötn. Mest aktiv av disse er Grímsvötn, som hadde sitt siste utbrudd i 2004. Utbruddene følger store flommer i Skeiðará over Skeiðarársandur. Öræfajökull heter en del av isbreen og dens høyeste punkt er Hvannadalshnjúkur. Öræfajökull har hatt utbrudd to ganger siden Island ble funnet; 1362 og 1727. Allikevel sies den å være Evropa's nest mest aktive stratovulkan, etter Etna. Gjálp hadde sitt siste utbrudd i 1996 og ble etterfulgt av en katastrofisk flomm i Skeiðará, som brøt ned broer og veier.
