Vatnajökull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vatnajökull
Vatnajökull
Satellittbilde av Vatnajökull
Informasjon
Beliggenhet sørøst-Island
Areal 8 100 km²
Tykkelse ~ 400 m

Vatnajökull er Europas største isbre i volum (i underkant av 3000 km³) og med et areal på 8100 km² er den Europas nest største i areal (etter AustfonnaSvalbard). Vatnajökull nasjonalpark er Europas største nasjonalpark. Breen ligger sydøst på Island og dekker mer enn åtte prosent av landet. Isens tykkelse er opptil 1000 meter, men har et gjennomsnitt på 400 meter. Vatnajökull består av ulike del-breer med egennavn langs kanten, regnet med klokken fra nordvest: Koldukvislarjökull, Rjupnabrekkujökull, Dyngjujökull, Brúarjökull, Fláajökull, Heinabergsjökull, Breidamerkurjökull, Öræfajökull, Skeidarárjökull, og Skaftárjökull.

Navn[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble breen kalt «Klofajökull». Grunnen er at breen er kløvet opp i mange bretunger. En foreldet teori på dette navnet var at breen i tidligere tider var todelt, men dette er feil.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre breene i Europa ble Vatnajökull borte etter den siste istida og kom ikke tilbake igjen før en klimaforverring for to til tretusen år siden. Fra ca. 1400 økte den i areal fram til 1700-/1800-tallet under Den lille istida. Fram til rundt 1930 var den nokså stabil før den da begynte tilbaketrekning på grunn av en varm periode. Fra rundt 1990 er det igjen en varm periode, og breen trekker seg stadig tilbake.

Vulkaner[rediger | rediger kilde]

Under Vatnajökull finnes det flere vulkaner: Öræfajökull i sør, Gjálp og Bárðarbunga i nordvest, Kverkfjöll med to kratere i nord, Grímsvötn i vest, Breiðabunga i sydøst, og Esjufjöll i syd. Mest aktiv av disse er Grímsvötn, som hadde sitt siste utbrudd i 2011. Utbruddene blir ofte fulgt av store flommer i Skeiðará over Skeiðarársandur. En del av breen heter Öræfajökull og der ligger Hvannadalshnjúkur som er Islands høyeste punkt. Öræfajökull har hatt utbrudd to ganger siden Island ble funnet; 1362 og 1727. Allikevel sies den å være Europas nest mest aktive stratovulkan, etter Etna. Gjálp hadde sitt siste utbrudd i 1996 og ble etterfulgt av en katastrofeflom i Skeiðará, som brøt ned broer og veier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]