Den midtatlantiske ryggen
Den midtatlantiske ryggen er en undersjøisk fjellkjede (midthavsrygg) som går midt gjennom hele Atlanterhavet, fra Nordishavet til Sørishavet. Den omfatter den vulkanske midtsonen i en riftsal som oppstod da Afrika og Sør-Amerika drev fra hverandre for 100–200 millioner år siden.
Ryggen ble til for rundt 55 millioner år siden og vokser fortsatt, slik at Amerika og Afrika/Europa fjerner seg fra hverandre. Vulkanaktivitet langs fjellkjeden har skapt Jan Mayen, Island, Asorene og Penedos de São Pedro e São Paulo nord for ekvator og Ascension Island, Tristan da Cunha, Gough Island og Bouvetøya sør for ekvator.
[rediger] Oppdagelse
Furen under Atlanterhavet ble første gang dedusert av amerikaneren Matthew Fontaine Maury i 1850 og ble oppdaget i løpet av den vitenskapelige Challengerekspedisjonen i 1872.[1] En gruppe forskere ombord, ledet av Charles Wyville Thomson, oppdaget en stor forhøyning i midten av Atlanterhavet mens de undersøkte det framtidige området for en transatlantisk telegrafkabel.[2] Eksistensen av slik rygg ble bekreftet med sonar i 1925.[3]
I løpet av 1950-tallet ble bunnen av jordens hav kartlagt av Bruce Heezen, Maurice Ewing, Marie Tharp og andre som avslørte at den midtatlantiske ryggen hadde en merkelige batymetri av daler og høyder,[4] med dens sentrale dal som seismologisk aktiv og et episentrum av mange jordskjelv.[5][6] Ewing og Heezen avdekket at ryggen var en del av en 40 000 km lang i hovedsakelig kontinuerlig verdensomspennende fjellryggsystem, noe som førte til teorien om at havbunnen spredde seg og en generell aksept om Alfred Wegeners teori om kontinentaldrift.
[rediger] Øyer som ligger langs den midtatlantiske rygg
Øyene, fra nord til sør, med sin høyeste topp og beliggenhet:
Nordlige halvkule (Nordatlantiske rygg):
- Jan Mayen (Beerenberg, 2277 m 71°06′N 08°12′V), i Atlanterhavet
- Island (Hvannadalshnúkur i Vatnajökull, 2109,6 m 64°01′N 16°41′V), som ryggen løper gjennom.
- Asorene (Ponta do Pico eller Pico Alto, på Pico Island, 2351 m, (på 38°28′0″N 28°24′0″V)
- Bermuda (Town Hill, på Main Island, 76 m (32°18′N 64°47′V) (Bermuda ble dannet på ryggen, men ligger nå vest for den)
- Saint Peter and Paul Rocks (Southwest Rock, 22,5 m, 00°55′08″N 29°20′35″V)
Sørlige halvkule (Søratlantiske rygg):
- Ascension (The Peak, Green Mountain, 859 m, 7°59′S 14°25′V)
- Tristan da Cunha (Queen Mary's Peak, 2062 m, 37°05′S 12°17′V)
- Gough Island (Edinburgh Peak, 909 m, 40°20′S 10°00′V)
- Bouvetøya (Olavtoppen, 780 m, 54°24′S 03°21′Ø)
[rediger] Referanser
- ^ Hsü, Kenneth J. (1992): Challenger at Sea, Princeton, Princeton University Press, side 57
- ^ Redfern, R.; 2001: Origins, the Evolution of Continents, Oceans and Life, University of Oklahoma Press, ISBN 1841881929, side 26
- ^ Alexander Hellemans & Brian Bunch, 1989: Timeline of Science, Sidgwick and Jackson, London
- ^ Ewing, W.M.; Dorman, H.J.; Ericson, J.N. & Heezen, B.C.; 1953: «Exploration of the northwest Atlantic mid-ocean canyon», Bulletin of the Geological Society of America 64, sidene 865-868
- ^ Heezen, B. C. & Tharp, M.; 1954: «Physiographic diagram of the western North Atlantic», Bulletin of the Geological Society of America 65, side 1261
- ^ Hill, M.N. & Laughton, A.S.; 1954: «Seismic Observations in the Eastern Atlantic», 1952, Proceedings of the Royal Society of London, series A, mathematical & physical sciences 222(1150), sidene 348-356
