Möðruvallabók

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Möðruvallabók er et håndskrift fra ca 1320-1350 som inneholder teksten til 11 islendingesagaer, for mange av dem er det den eldste og beste tekstkilden og i sum er det den «største og viktigste kilden» til sagalitteraturen.[1] Manuskriptet er også kjent som AM 132 fol., som er dets katalognummer i den Arnamagnæanske Samling.[2]

Håndskriftet inneholder i denne rekkefølgen: Njåls saga, Egils saga, Finnboga saga ramma, Sambandsmennenes saga, Kormáks saga, Víga-Glúms saga, Droplaugsønnenes saga, Ölkofra þáttr, Hallfreðar saga, Laksdøla saga og Fosterbrødrenes saga.

Manuskriptet består av 200 pergamentblad, innbundet i treplater. 189 av pergamentene er fra 1300-tallet og er skrevet med den samme håndskriften som også finnes i 6 andre, mindre håndskrifter med kirkelige tekster. Noen av versene er skrevet med en annen hånd, som er kjent fra Jónsbók og noen andre tekster. Det er antagelig skrevet på Nord-Island. I tillegg til de 189 pergamentene er 11 manglende blad erstattet med yngre blad fra 1600- og 1700-tallet.

Håndskriftet fikk sitt navn da det ble trykket i 1880 i Bd I av Íslenzkar fornsögur. Navnet har bakgrunn i at den daværende eieren lagmann Magnus Björnsson skrev sitt navn i boken 3. maí 1628, og stedfestet det til «Möðruvöllum í Hörgárdal». Magnus' sønn Bjørn Magnusson hadde håndskriftet med seg til København i 1684 og ga det til arkivaren Thomas Bartholin. Etter Bartholins død i 1690 kom skriftet i Árni Magnússons eie.[3] Siden 1974 har det vært i Árni Magnússon institutt i Reykjavik.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Möðruvallabók i Store norske leksikon
  2. ^ handrit.is
  3. ^ Stefan Karlsson. «Möðruvallabók» i KLNM. Gyldendal, 1956-78