Kontinentaldrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Platedrift)
Gå til: navigasjon, søk
Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift

Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon. Kontinentaldrift er samtidig en teori om disse bevegelsene som ble utviklet særlig av geologene Frank Bursley Taylor og Alfred Wegener. Teorien tar utgangspunkt i at alle kontinentene hadde vært ett enormt stort landområde, det vil si et «superkontinent» for 250 millioner år siden og som dekket mesteparten av den kontinentale jordskorpen som er blitt kalt for Pangaea.

Ved den mer komplette forståelsen av platetektonikken fra 1960-tallet er teorien om kontinentaldrift ikke bare allmenn akseptert, men integrert inn i større platetektoniske forståelser på linje med teorien om havbunnsspredning. Dette skjedde ikke minst gjennom kartleggingen av havbunnens relieffer ved hjelp av seismologi.

Se også[rediger | rediger kilde]