Asfalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En haug med asfaltbetong
For bandet Asfalt, se Asfalt (band)

Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en brunsvart, seig masse. Ordet benyttes ofte som synonym for asfaltbetong, blandingen av asfalt med sand- og steinmateriale til bruk som veidekke.

Asfalt er viskøst, løses ikke i vann og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning.


Forekomst[rediger | rediger kilde]

Asfalt finnes sammen med råolje og dannes trolig ved en oksidasjonsprosess når denne kommer i kontakt med luft. Rene asfaltforekomster finnes også, hvor asfalten har lekket gjennom jordskorpen og mer flyktige bestanddeler har fordampet. Naturlig råasfalt inneholder omtrent 40 % bitumen, 30 % aske og 30 % vann.

Den største naturlige forekomsten er asfaltsjøen (en. Pitch Lake) på Trinidad, og det finnes også store forekomster i Utah, USA, i Sveits, Syria, Venezuela og på Cuba.

Det finnes også asfaltsteinforekomster, eksempelvis i Sveits og Tyskland, men asfalt fra slik kalkstein er av dårligere kvalitet enn annen asfalt.

Mengden bitumen i råolje er svært varierende, fra 75–80 % i forekomster i Venezuela til 5–10 % på norsk sokkel.

Framstilling[rediger | rediger kilde]

Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Asfalt benyttes mye som bindemiddel i veidekke, men også til takpapp, rustbeskyttelse, impregnering og isolasjon.

Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90–95 vektdeler stein respektive 10–5 vektdeler bindemiddel. På 1930-tallet var bindemidlene destillat fra steinkull kjent som tjære, men sent på 1940-tallet ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, bitumen, som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som bindemiddel i veibygging i Norge.

Hullete asfaltvei lappet med asfalt

Historikk[rediger | rediger kilde]

Asfalt ble brukt i Irak fra 3. årtusen f.Kr.. Den første asfalterte veien ble bygget i Babylon 6. århundre f.Kr..

Egypterne brukte asfalt i pyramidenes gravkamre, til balsamering. Det persiske ordet for asfalt er mumiya, hvilket kan være opphavet til ordet mumie.

Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av 1800-tallet, men først med tjære som bindemiddel i stedet for bitumen.

Asfalt i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Sangen «Asfalt» av Bare Egil Band er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, annen utgave
  • Hjemmets Store Leksikon
  • Kolo Veidekkes nettsider

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Asphalt – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.