Erik Diesen
| Erik Diesen | |||
|---|---|---|---|
 Erik Diesen i 1954. | |||
| Født | 8. oktober 1922 | ||
| Død | 13. september 1999 (76 år) | ||
| Far | Thorstein Diesen (1894–1962) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelse | Leonardstatuetten (1995), Amandakomiteens ærespris (1989) | ||
Erik Tangevald Diesen (født 8. oktober 1922 i Oslo, død 13. september 1999 samme sted[1]) var en norsk radio- og tv-journalist og programleder kjent fra NRK. Han ble først og fremst husket for sine reiseprogrammer (såkalte Billedbrev) blant annet fra Florida og Hawaii, og for Slagerparaden.[2]
Som barn fikk han allerede i 1926 bli med faren Thorstein Diesen, som var nyansatt i Kringkastingsselskapet. Etter Berg videregående skole og examen artium 1942 ble det et par sesonger ved Centralteatret som tekstskribent. Han jobbet for NRK radio fra 1945 til 1960, og deretter som programsekretær for NRK fjernsyn, forfremmet til programredaktør 1964–1978, og fra 1978 virket som frilanser.
- Kjente radioprogrammer han skapte eller ledet
- Ungdommens radiomagasin
- Rundtomkring med Leif Rustad som programleder
- Stjernebilder
- Show i Store Studio
- Sommerfuglen
- Den lette timen
- Det ligger i luften
- Kjente fjernsynsprogrammer
- Startskuddet går i 1960
- Slagerparaden for Nordvisjonen 1960–1961
- That's Entertainment 1966
- Bedside Story 1970
- Sing Sala Bim 1974
- Postkort
- Billedbrev fra Norge
Han skapte det som skulle bli Ungdommens radioavis, ledet Melodi Grand Prix 1960 og 1961 sammen med Odd Grythe samt Slagerparaden. Ellers var han tekstforfatter for The Monn Keys, Kurt Foss, Reidar Bøe og ved Chat Noir. Diesen hadde i mange år en egen spalte i Norsk Ukeblad hvor han besvarte spørsmål fra leserne om radio- og tv-programmer.
Han ble belønnet med Lenord-statuetten. Den fikk han for sin innsats innen norsk underholdning, som revyforfatter og som programskaper i radio og fjernsyn.[2]
Han var gift med assisterende fjernsynsdirektør Anne Torjussen Diesen.
Priser[rediger | rediger kilde]
- Leonardstatuetten 1985
- Amandaprisen ærespris 1989
Referanser[rediger | rediger kilde]
|
