Jahn Teigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jahn Teigen
Jahn Teigen 01.jpg
Jahn Teigen i 2011
Født Jan Teigen
27. september 1949 (67 år)
Ektefelle Anita Skorgan (1984–87)
Yrke Sanger
Nasjonalitet Norge
Medlem av Prima Vera
Utmerkelser Spellemannprisen for årets mannlige artist, Norsk Artistforbunds Ærespris, Solprisen, Juryens hederspris i Spellemannprisen, Juryens hederspris i Spellemannprisen, St. Olavs Orden
Instrument Sang, gitar, bass
Aktive år 1972–

Jahn Teigen (født Jan Teigen; 27. september 1949 i Tønsberg) er en norsk sangartist.

Teigen er kjent for låter som «Mil etter mil», «Optimist», «Det vakreste som fins», «Do Re Mi» og «Min første kjærlighet». Teigen har spilt med band i Israel (Lions of Judea), England og Danmark. Han var i en årrekke vokalist i den progressive rockegruppa Popol Vuh (fra 1975 Popol Ace). Han har mottatt hedersprisen under Spellemannprisen to ganger, i 1983 og 2009, og i tillegg vunnet en rekke andre priser. Teigen ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden,[1] og i 2012 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

26. juli 2012 ble skulpturen av Jahn Teigen avduket på Lindalhplan i Tønsberg, en gave fra fansen ved Frank Rune Gustavsen og Marianne Larsen.

Han var gift med Anita Skorgan fra 1984 til 1987. Sammen fikk de en datter.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Anita Skorgan (født 1958) og Jahn Teigen (født 1949) opptrer i Melodi Grand Prix 1986. Artistene var gift 1984–1987.

Hans karriere startet i hjembyen Tønsberg midt på 1960-tallet med gruppen The Enemies. Etter en albumutgivelse i 1968 forlot Teigen gruppen for å spille med engelske Red Squares, som var godt kjent blant annet i Danmark. Da Red Squares var på turné i Israel sluttet Teigen i gruppen for å delta i israelske Lions of Judea, som han spilte inn totalt seks låter med. Deretter kom han tilbake til Norge og tok kontakt med bandet som da hadde navnet Arman Sumpe D.E. Dette bandet skiftet senere navn til Popol Vuh og enda senere til Popol Ace.

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Teigen deltok for første gang i Melodi Grand Prix i 1974, deretter i 1975 og i 1976 ikledd skjelettdrakt. I 1977 startet Teigen sin karriere som soloartist. Året etter, i 1978, kom gjennombruddet: Teigen vant den norske finalen i Melodi Grand Prix med låta «Mil etter mil» og reiste til den internasjonale finalen i Paris med komponist/tekstforfatter Kai Eide og Herodes Falsk. Han fikk imidlertid null poeng i finalen.

År Tittel Plassering
MGP
Plassering
ESC
1974 Hvor er du? * 1 14
1975 Kjærlighetens under 2
1976 Hastverk 3
1976 Alltid en vind ** 4
1976 Voodoo**/*** 2
1978 Mil etter mil 1 20
1980 Ja 9
1982 Adieu **** 1 12
1983 Do-Re-Mi 1 9
1988 Glasnost 2
1989 Optimist N 4
1990 Smil 2
1993 Jackpot 8
1994 Gi alt vi har 5
1996 Ariel ***** 4
2005 My Heart Is My Home 4

Prima Vera[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Prima Vera

Jahn Teigens lange karriere er også knyttet sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen i crazy-humorgruppa Prima Vera, der han sammen med disse turnerte og utgav en rekke album fra 1977. Gruppas gjennombrudd kom med kjempesuksessen Brakara (1978), som var fylt med parodier og sarkastisk humor med sleivspark i alle retninger og solgte over 100 000 eksemplarer. Tittelen på albumet henspilte på den spanske discogruppa Baccara, som på den tiden var populære i Europa med hitlåtene «Yes Sir, I Can Boogie» og «Sorry, I'm a Lady», begge parodiert av Prima Vera på tilttelsporet «Brakara».

Annet[rediger | rediger kilde]

Teigens karriere utenfor det musikalske inkluderer også rollen som Dr. Frank-N-Furters medhjelper Riff Raff, en figur med visse likhetstrekk med Quasimodo (hovedpersonen i Victor Hugos Ringeren i Notre Dame) i kultmusikalen Rocky Horror Show i dens første oppsetning på norske scener, på Centralteatret i 1977. Teigen sang også på ett av sporene på soundtracket fra musikalen som ble utgitt på plate.

Ingen andre norske artister har hatt flere hitlåter på VG-lista enn Teigen. Han er også den norske artisten som har deltatt flest ganger i den norske Melodi Grand Prix-finalen. Her har han hatt varierende suksess. Siste opptreden i Grand Prix hadde Teigen i 2005 da han deltok med balladen «My Heart Is My Home». Teksten var skrevet av Jan Vincents Johannessen.

Teigen medvirket i 1989 i den danske filmen Walter & Carlo i Amerika med Tony Curtis og Ghita Nørby m.fl. Han har sunget opera, blant annet ved statsoperaen i Wien, og medvirket i rollen som bøddel i musikalen Which Witch, og spilt flere show og turneer i Sverige i tillegg til Norge. Han har noen ganger fått glimrende kritikker for musikken sin, men i noen tilfeller har han vært utsatt for total slakt.

Teigens foreløpig siste soloplate Utkledd som meg selv solgte 40 000 eksemplarer og fikk stort sett god kritikk i de fleste av landets aviser og medier. Datteren Sara Skorgan Teigen er med og synger på albumet. Jahn Teigen flyttet til Skåne (Sverige) i oktober 2006.

Høsten 2008 utkom Morten Stenslands biografi om Jahn Teigen. Såvel familie som venner har bidratt med å skrive om ham.

Teigen var programleder for Stjerner i sikteTV 2 1996–2000 og 2000–2001.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Konserter[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jahn Teigens diskografi

Studioalbum

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.aftenbladet.no/innenriks/Jahn-Teigen-utnevnt-til-ridder-1928118.html
  2. ^ Jeanette Pjaaka Hauge, Asle Hansen (22. november 2008). «- Skilsmissen kom som lyn fra klar himmel». Dagbladet. Besøkt 15. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Anita Skorgan med «Casanova» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1978)
Etterfølger:
 Anita Skorgan med «Oliver» 
Forgjenger:
 Finn Kalvik med «Aldri i livet» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1982)
Etterfølger:
 seg selv med «Do re mi» 
Forgjenger:
 seg selv og Anita Skorgan med «Adieu» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1983)
Etterfølger:
 Dollie de Luxe med «Lenge leve livet»