Ayn Rand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ayn Rand
Ayn Rand.jpg
Født Али́са Зино́вьевна Розенба́ум, Alisa Zinov'yevna Rosenbaum
2. februar 1905
St. Petersburg
Død 6. mars 1982 (77 år)
New York
Gravlagt Kensico Cemetery
Ektefelle Frank O'Connor
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
Nasjonalitet USA, Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Språk russisk
Religion ateisme
Utmerkelser Prometheus Award - Hall of Fame, Prometheus Award - Hall of Fame
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Ayn Rand (1925)

Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum [ russisk: Алиса Зиновьевна Розенбаум] 20. januarjul./ 2. februar 1905greg. i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Rand flyktet i 1926 fra Sovjetunionen til USA, hvor hun blant annet arbeidet som manusforfatter i Hollywood for blant annet regissøren Cecil B. DeMille. Det var som statist i filmen The King of Kings hun traff skuespiller Frank O'Connor. De giftet seg 15. april 1929 og forble gift til hans død i 1979.

Virke[rediger | rediger kilde]

Ayn Rand skapte objektivismen, et integrert og hierarkisk oppbygget filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, som bygger på, og handler om: individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme og politisk frihet, som hun mener bare kan realiseres ved å blant annet fjerne all offentlig velferd og reguleringer, og innføre et minarkisk styresett og laissez-faire-kapitalisme. Dette filosofiske systemet utviklet og finjusterte Rand bygget på mange av de dominerende strømningene fra 1920- til 1960-tallet. Arbeidet hviler sterkt på populære forretningsteorier etter første verdenskrig og tankegods innen økonomisk liberalisme utviklet av blant annet Friedrich Hayek og Murray Rothbard. Forfatteren lyktes gjennom flere tiår å skrive flere skjønnlitterære verker der livssynet sterkt satte preg på fortellerstemme og uttrykk: We the Living (1936), Anthem (1938, på norsk som Høysang, 1984), The Fountainhead (1943, på norsk som Kildens utspring, 1949, 1982, 1994) og Atlas Shrugged (1957, på norsk som De som beveger verden, 2000). Hun fortsatte arbeidet med filosofiske og akademiske tekster og skrev en rekke essays fram til sin død.

Hennes bøker selger fortsatt bra og hun regnes for å være en av de mest solgte forfattere gjennom tidene. Mars 2009 lå Atlas Shrugged som nummer femti på bestselgerlistene til Amazon.com, nesten femtito år etter boken først ble utgitt. Ny giv i salgskurven skyldes ikke minst finanskrisen 2008-2009 og debatten i kjølvannet av denne.[1]

Atlas Shrugged ble dårlig mottatt av litteraturkritikere og Ayn Rand gikk inn i en to års depresjon hun kom ut av først etter møter med unge lesere og fans i studiesirkler arrangert av elskeren Nathaniel Branden. Ekteparet Nathaniel og Barbara Branden tilhørte en kjerne av beundrere som samlet seg i Rands leilighet i New York. Rand kalte dem "the class of 43" fordi de kom til henne etter den første store suksessen med Kildens utspring. En deltaker på disse samlingene var Alan Greenspan som senere ble formann for sentralstyret i Federal Reserve System, USAs sentralbank.

Nathaniel Branden manglet tillatelse til å praktisere som psykolog i New York og startet i 1957 et institutt for å spre Ayn Rands tenkning. Nathaniel Branden Institute og tidsskriftet Objectivist ble alt mer viktig. Ayn Rand deltok ofte i samtaler med studenter og reiste rundt på universitetene. Filosofi ble hovedkilden til inspirasjon for Ayn Rand. Da Nathaniel Branden forelsket seg i en ung skuespillerinne holdt han det skjult for Ayn Rand lenge, og bruddet i 1968 der Ayn Rand blant annet anklaget Nathaniel Branden for økonomisk utroskap ble slutten på instituttet. Bevegelsen de skapte mistet noe av den ukritiske troen som preget miljøet.

Spesielt i USA står Ayn Rands tanker og teorier sterkt, og under en avstemning over de mest innflytelsesrike bøker i 2006[2], gjort for Random House forlag, toppet Ayn Rand listen med Atlas Shrugged. Boken var fraværende på ekspertenes liste, mens som kontrast var fire av Ayn Rands bøker blant de ti beste på lesernes liste. I tillegg til Ayn Rand var typisk nok den eneste forfatteren med mer enn en bok blant de ti beste L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientologikirken. Begge forfattere slo sterkt gjennom i en tid da det amerikanske samfunnet og dets verdier gikk i oppløsning og folk søkte ny sannhet. Forfatter Gore Vidal har oppmerksomt bemerket at Ayn Rands innflytelse skyldes at hun er den eneste forfatter alle i den amerikanske kongressen har lest.[3]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Kildens utspring ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen og Ayn Rand skrev selv manuskriptet.

En biografisk film om hennes liv, Ayn Rand: A Sense of Life, ble nominert til Oscar som beste dokumentarfilm i 1997.

Ayn Rand er stort sett oversett i venstreintellektuelle fagfilosofiske kretser.[4]

Leonard Peikoff var den juridiske[klargjør] arving til Ayn Rand og han har en framtredende rolle i The Ayn Rand Society (lenke nedenfor) der de filosofiske tankene hennes står sentralt.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

Utgitt post mortem[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ayn Rand selger bedre enn noen gang», E24.no (13. desember 2009), besøkt 16. desember 2009
  2. ^ http://www.randomhouse.com/modernlibrary/1100bestnovels.html
  3. ^ Walker, Jeff (1999). The Ayn Rand Cult. Chicago: Open Court. 
  4. ^ Johansen, Tor D. (2014). «Historiens ondeste menneske? Ayn Rand og Immanuel Kant». Materialisten nr. 1/2, side 97-123. 
  5. ^ Arnulf Hagen (14. januar 2016). «Tyrannene». Klassekampen, s. siste side

Sekundærlitteratur om Ayn Rand[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]