Ayn Rand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ayn Rand
Ayn Rand.png
FødtАли́са Зино́вьевна Розенба́ум, Alisa Zinov'yevna Rosenbaum
2. februar 1905
St. Petersburg
Død6. mars 1982 (77 år)
New York
Gravlagt Kensico Cemetery
Ektefelle Frank O'Connor (19291979)
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Dramatiker, filosof, romanforfatter, manusforfatter, litteraturkritiker, essayist, journalist, science fiction-forfatter
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet (–1917), Sovjetunionen (1917–), USA (1931–)
Språk Russisk
Utmerkelser Prometheus Award - Hall of Fame (1987), Prometheus Award - Hall of Fame (1983)
Signatur
{{{navn}}}s signatur


Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum [ russisk: Алиса Зиновьевна Розенбаум] 20. januarjul./ 2. februar 1905greg. i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Rand flyktet i 1926 fra Sovjetunionen til USA, hvor hun blant annet arbeidet som manusforfatter i Hollywood for regissøren Cecil B. DeMille og andre. Som statist i filmen The King of Kings traff hun skuespilleren Frank O'Connor. De giftet seg 15. april 1929 og forble gift til hans død i 1979.

Virke[rediger | rediger kilde]

Ayn Rand skapte objektivismen, et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon,[trenger referanse] som bygger på, og handler om individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme og politisk frihet, som hun mener bare kan realiseres ved å blant annet fjerne all offentlig velferd og reguleringer, og å innføre et minarkisk styresett og laissez-faire-kapitalisme.[trenger referanse] Dette filosofiske systemet utviklet bygget på mange av de dominerende strømningene fra 1920- til 1960-tallet.[klargjør] Arbeidet hviler sterkt på populære forretningsteorier etter første verdenskrig og tankegods innen økonomisk liberalisme utviklet av blant annet Friedrich Hayek og Murray Rothbard.[trenger referanse] Forfatteren skrev gjennom flere tiår flere skjønnlitterære verker der livssynet sterkt satte preg på fortellerstemme og uttrykk: We the Living (1936), Anthem (1938, på norsk som Høysang, 1984), The Fountainhead (1943, på norsk som Kildens utspring, 1949, 1982, 1994) og Atlas Shrugged (1957, på norsk som De som beveger verden, 2000). Hun fortsatte arbeidet med filosofiske og akademiske tekster og skrev en rekke essays fram til sin død.

Hennes bøker selger fortsatt bra[trenger referanse] og hun regnes[av hvem?] for å være en av de mest solgte forfattere gjennom tidene. Mars 2009 lå Atlas Shrugged som nummer femti på bestselgerlistene til Amazon.com.[trenger referanse] Ny giv i salgskurven skyldes ikke minst finanskrisen 2008-2009 og debatten i kjølvannet av denne.[1][ikke i angitt kilde]

Atlas Shrugged ble dårlig mottatt av litteraturkritikere, og Ayn Rand gikk inn i en to års depresjon[trenger referanse] hun kom ut av først etter møter med unge lesere og fans i studiesirkler arrangert av elskeren Nathaniel Branden.[trenger referanse] Ekteparet Nathaniel og Barbara Branden tilhørte en kjerne av beundrere som samlet seg i Rands leilighet i New York. Rand kalte dem "the class of 43" fordi de kom til henne etter den første store suksessen med Kildens utspring.[trenger referanse] En deltaker på disse samlingene var Alan Greenspan som senere ble formann for sentralstyret i Federal Reserve System, USAs sentralbank.[trenger referanse]

Nathaniel Branden startet i 1957 et institutt for å spre Ayn Rands tenkning. Nathaniel Branden Institute og tidsskriftet Objectivist ble alt mer viktig.[klargjør] Ayn Rand deltok ofte i samtaler med studenter og reiste rundt på universitetene. Da Nathaniel Branden forelsket seg i en ung skuespillerinne holdt han det skjult for Ayn Rand lenge, og bruddet i 1968 der Ayn Rand blant annet anklaget Nathaniel Branden for økonomisk utroskap ble slutten på instituttet.[trenger referanse]

Spesielt i USA står Ayn Rands tanker og teorier sterkt,[trenger referanse] og under en avstemning over de mest innflytelsesrike bøker i 2006[2], gjort for Random House forlag, toppet Ayn Rand listen med Atlas Shrugged. Boken var fraværende på ekspertenes liste, men som kontrast var fire av Ayn Rands bøker blant de ti beste på lesernes liste. I tillegg til Ayn Rand var den eneste forfatteren med mer enn én bok blant de ti beste L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientologikirken. Begge forfattere slo gjennom i en tid da det amerikanske samfunnet og dets verdier gikk i oppløsning og folk søkte ny sannhet.[trenger referanse] Forfatteren Gore Vidal har bemerket at Ayn Rands innflytelse skyldtes at hun er den eneste forfatter alle i den amerikanske kongressen har lest.[3]

I andre media[rediger | rediger kilde]

Kildens utspring ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen og Ayn Rand skrev selv manuskriptet.[trenger referanse]

En biografisk film om hennes liv, Ayn Rand: A Sense of Life, ble nominert til Oscar som beste dokumentarfilm i 1997.[trenger referanse]

Politisk og sosial innvirkning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Objektivismen

USA[rediger | rediger kilde]

Donald Trump beskrev seg som en Ayn Rand-fan. Han sa at han identifiserte med den Ayn Rand-oppdiktede romanfiguren Howard Roark, en individualistisk og kompromissløs skyskraper-arkitekt som raste mot det etablerte.[4]

Ayn Rand er stort sett oversett i venstreintellektuelle fagfilosofiske kretser.[5][trenger bedre kilde]

Leonard Peikoff var den juridiske[klargjør] arving til Ayn Rand, og har en framtredende rolle i The Ayn Rand Society, der de filosofiske tankene hennes står sentralt.

Norge[rediger | rediger kilde]

Foreningen for Studium av Objektivismen, forkortet FSO ble startet i 1972 med sete i Oslo. Det er et samlingssted for personer som ønsker å studere objektivismen nærmere. Foreningen ble opprinnelig dannet som en studentforening ved Universitetet i Oslo. FSO er registrert som en campus-club som samarbeider med The Ayn Rand Institute i Los Angeles.[6]

Det har blitt skrevet flere bøker om Ayn Rand. Tidligere leder i DLF Vegard Martinsen (født 1955) utga blant annet i 2003 boken Fornuft, egoisme, kapitalisme: essays om Rand.

Minst to norske partibevegelser har nevnt Ayn Rands filosofi som inspirasjon for sine ideologiske plattformer, til dømes Det Liberale Folkepartiet[7] og Liberalistene.[8]

Flere fremtredende norske politikere fra andre partier på høyresiden, som Høyre og Frp skal også være begeistret for forfatteren Ayn Rand; statsråder som Siv Jensen (finansminister), Torbjørn Røe Isaksen (næringsminister) og tidligere innvandringsminister Sylvi Listhaug har gått så langt som å kalle henne for sin favorittforfatter.[9]

Det er imidlertid omstridt om Rands tankegods har noen betydelig innflytelse på norsk samfunnsliv.[10]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

Utgitt post mortem[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ayn Rand selger bedre enn noen gang», E24.no (13. desember 2009), besøkt 16. desember 2009
  2. ^ http://www.randomhouse.com/modernlibrary/1100bestnovels.html
  3. ^ Walker, Jeff (1999). The Ayn Rand Cult. Chicago: Open Court. 
  4. ^ «Sjelefrender eller erkefiender? | NY TID». NY TID. 1. desember 2017. Besøkt 2. august 2018. 
  5. ^ Johansen, Tor D. (2014). «Historiens ondeste menneske? Ayn Rand og Immanuel Kant». Materialisten nr. 1/2, side 97-123. 
  6. ^ «Foreningen for Studium av Objektivismen». www.objektivisme.no. Besøkt 2. august 2018. 
  7. ^ www.stemdlf.no | Det Liberale Folkepartiet http://stemdlf.no/liblitteratur/ | Det Liberale Folkepartiet Sjekk |url=-verdien (hjelp). Besøkt 2. august 2018. 
  8. ^ «Hva er Objektivismen?». Liberalistene. Besøkt 2. august 2018. 
  9. ^ «Er Ayn Rand en politikkens Darth Vader eller en glitrende ledestjerne?». Aftenposten. Besøkt 2. august 2018. 
  10. ^ «Fiksjonen om Ayn Rands politiske gjennomslag i Norge - Minerva». Minerva. 7. januar 2016. Besøkt 2. august 2018. 
  11. ^ Arnulf Hagen (14. januar 2016). «Tyrannene». Klassekampen, s. siste side

Sekundærlitteratur om Ayn Rand[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]