Finlands kommuner
Finlands kommuner (svensk kommun, finsk kunta) er de 311 enhetene (2017) Finland er delt inn i som er styrt av en folkevalgt forsamling, kommunestyret (sv. kommunfullmäktige, fi. kunnanvaltuusto), og som har oppgaver innen utdannelse, sosial- og helsetjeneste og tekniske tjenester. Kommunestyret delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (sv. kommunstyrelsen, fi. kunnanhallitus) som leder virksomheten i kommunen. I hver kommune ansettes en kommunedirektør (sv. kommundirektör, fi. kunnanjohtaja) som har ansvaret for den daglige drift av kommunen. I byene kalles kommunedirektøren stadsdirektör (fi. kaupunginjohtaja). Finlands Kommunförbund[1] behandler aktuelle spørsmål rundt kommunenes oppgaver. Kommunenes arbeidsformer er regulert i Finlands kommunelov.[2]
Enkelte av kommunens tjenester utføres i samarbeid med andre kommuner i samkommuner, særlig innenfor helse og sykehus. Hver kommune ligger i et av landets 19 landskap, og hvert landskap har sitt landskapsforbund (sv. landskapsförbund, fi. maakuntaliitto) som fungerer som en samkommune. Hvert landskap er videre delt inn i økonomiske regioner hvor kommunene samarbeider i ulik grad.
Kommunestyrene velges hvert fjerde år i egne kommunevalg. De styrende organene i landskapsforbundene velges ikke ved direkte valg.
Av dagens 311 kommuner regner 106 seg som bykommuner (sv. stad, fi. kaupunki). Etter den nåværende kommuneloven er dette en rent nominell status. Den har ingen betydning for kommunens rettigheter og plikter.
Historie[rediger | rediger kilde]
Før 1977 ble kommunene inndelt i landkommuner (sv. landskommun, fi. maalaiskunta), köpinger (fi. kauppala) og bykommuner. En köping hadde en lignende status som et ladested i Norge. Lovreguleringen for disse enhetene hadde utviklet seg nokså forskjellig.[3]
På landet lå de lokale oppgavene hos sognet fra 1723. Først fra 1865 ble de lokale tjenestene lagt til en selvstendig landkommune.
I byene utviklet det lokale selvstyre seg allerede fra 1300-tallet. Byens borgere valgte et råd som hadde ansvar for oppgaver for fellesskapet. En kommunal forvaltning av byene ble regulert ved lov av 1873. Finlands første köping ble grunnlagt i 1858.
Viktige milepæler for det kommunale selvstyret kom gjennom ny lov om landkommunene i 1898 og nye kommunale lover i selvstendighetsåret 1917. I 1948 fikk man en felles lov for alle kommunetyper, og i 1977 ble skillet mellom kommunetypene avskaffet. Imidlertid beholdt byene sin status som byer, mens köpingene ble omdannet til byer. Etter kommuneloven av 1995 kan kommunene selv bestemme om de vil kalle seg by eller kommune.
Antall kommuner[4] har sunket sterkt gjennom kommunesammenslåinger. På 1970-tallet sank antallet fra 518 i 1970 til 464 i 1980. Fra 2008 til 2009 sank antallet fra 415 til 348. Sikring av kvaliteten på og tilgangen til kommunenes tjenester samt økt produktivitet i kommunene har vært begrunnelsen for de siste årenes kommunereformer.[5]
Kommunene[rediger | rediger kilde]
Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over Finlands kommuner per 1. januar 2012. I tabellen er oppført de svenske og finske kommunenavnene som benyttes i de offisielle oversiktene fra Finlands Statistikcentral[6] og fra Forskningscentralen för de inhemska språken.[7] Forskningscentralen anbefaler at svenske navn bør brukes i skandinavisk for alle kommuner med offisielle svenske navn.[8] Eldre svenske kommunenavn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i Forskningscentralens hefte fra 1984.[9] Tradisjonelle uoffisielle svenske navn[10][11] er ikke oppført i tabellen.
Av de 311 kommunene hører 16 til Åland (svenskspråklig) og 295 til det øvrige Finland hvor finsk og svensk er offisielle språk. Av disse 295 kommunene er 262? finskspråklige, 3 svenskspråklige og 30 tospråklige (finsk og svensk). I fire av de finskspråklige kommunene har nordsamisk status som offisielt språk ved siden av finsk, og i Enare kommune har dessuten enaresamisk og skoltesamisk offisiell status. Kommunenes offisielle språk er angitt i tabellen med følgende språkkoder:
- fi = enspråklig finsk,
- sv = enspråklig svensk,
- fi–sv = tospråklig: finsk majoritet, svensk minoritet,
- fi–sam = tospråklig: finsk majoritet, samisk minoritet,
- sv–fi = tospråklig: svensk majoritet, finsk minoritet.
Landskapenes administrasjonssentre er merket med grønt.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland
- Liste over tidligere kommuner i Finland
- Liste over tidligere finske kommuner i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944
- Finlands økonomiske regioner
- Finlands landskap
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Kommunförbundet, Ingångssida
- ^ Finlands kommunallag 17.3.1995/365
- ^ Uppslagsverket Finland, kommunal självstyrelse[død lenke]
- ^ Kommunförbundet, Kommuner och städer 1917-2010
- ^ Kommunförbundet, Kommun- och servicestrukturreformen
- ^ Statistikcentralen, Kommuner 2011
- ^ Forskningscentralen för de inhemska språken, Kommuner med officiella namn på båda språken, 1997. Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Forskningscentralens rekommendation för namn i Finland på olika språk, 1997. Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Forskningscentralens byrå för svenska språket, Svenska ortnamn i Finland, 1984.
- ^ Uppslagsverket Finland Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Kommuner med tradisjonelle, men ikke offisielle, svenske navn: Alavo, Ijo, Ilmola, Itis, Keuru, Kides, Kiminge, Koskis, Kristina, Laukas, Letala, Libelits, Loppis, Ruokolax, Sankt Mårtens, Vederlax, Vemo, Vindala, Virmo, Vittis.
- ^ Statistikcentralen (14. desember 2016). «Preliminär folkmängd efter Område och Kön».
- ^ Lantmäteriverket. «Finlands areal kommunvis 1.1.2012». De oppgitte arealene er summen av landareal og ferskvannsareal.
- ^ Utsjok er ikke et svensk, men et norsk navn.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Municipalities in Finland – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Suomen Kunnat, Historiske folketall i finske kommuner. (finsk)
