Kaupanger
| Kaupanger | |||
|---|---|---|---|
 Sognefjorden sett fra Storehaugen med Kaupanger og Amlabukti til venstre. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Sogndal | ||
| Postnummer | 6854 Kaupanger | ||
| Areal | 1,22 km² | ||
| Befolkning | 1 167[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 956,6 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
 Kaupanger 61°11′04″N 7°14′32″Ø | |||
Kaupanger er et tettsted og en havn i Sogndal kommune i Vestland. Tettstedet hadde 1 167 innbyggere per 1. januar 2025[1], mens skolekretsen Kaupanger hadde om lag 1 750 innbyggere. Kaupanger ligger i en vik i det indre fjordbassenget av Sognefjorden. Her ligger Kaupanger stavkirke som ble bygget på 1100-tallet. I 2005 ble trevirket til stavkirken tidfestet til 1137, så Fortidsminneforeningen mener det er grunn til å anta at den ble bygget rundt 1140. I Kaupanger er også De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum.
Historie
[rediger | rediger kilde]«Kaupang» er en norrøn betegnelse for handelsplass. Kaupangers navn er sammensatt av kaup- (kjøpe) og -angr (fjord, havn) – «Kjøpehavna». Sjøveien var en viktig ferdselsåre for 1000 år siden. Slik kan Kaupanger ha blitt et knutepunkt mellom inn- og utland.
Kaupanger og andre steder langs Sognefjorden var sannsynligvis ofte utgangspunkt for vikingtokter.[trenger referanse]
Kaupanger var for 1000 år siden tingsted. Det var trolig et slags administrasjonssenter for Sogn og brukt som sete for skattefutene. Kaupanger ble omtalt med bytermer i middelalderkilder, som en av 16 tettsentre som nevnes i Norge. Kaupanger ble også omtalt som av kong Sverre i nedsettende termer som Lusakaupang, som kan tyde at Kaupanger var en av de minste tettsentrene/kjøpstedene, men arkeologiske undersøkelser viser at stedet arealmessig var omtrent like stor som Borgund og Veøy.[trenger referanse] Lusakaupangen regnes i middelalderen som eneste by mellom Bergen og Borgundkaupangen (Ålesund). Kaupangen strakk seg litt vest for stavkirken i Kaupanger og ned til Amlabukti, på begge sider av Kaupangselvi. Trolig omfattet kaupangen et aktivitetsområde på mellom 40-45 000 m2. Trolig var det mellom 50 og 200 fastboende. Lusakaupangen er føreløpig datert fra ca. år 1000 til midten/slutten av 1400-tallet. Kaupanger Hovedgård (i Knagenhjelm-familiens eie) ligger midt i det som var byen.[2]
Baglerkongen Inge Magnusson ble tatt til konge ved tinget her i 1202. Det var da det tredje tinget til å gi ham kongsnavn.[3]
Kjøpstaden kan på et senere tidspunkt ha blitt flyttet lenger inn i Sognefjorden og blitt formet som Lærdalsmarknaden på Lærdalsøyri i Lærdal. Man vet ikke når Lærdal tok over, men Lærdalsmarknaden nevnes første gang i 1596. Da hadde den pågått en stund allerede.
Havnen i Amla, Kaupanger, var fergekai til ferjesambandet Kaupanger-Fodnes, frem til Mannheller ble bygd i 1995. I dag er den tidligere fergekaien brukt til turistferger i Sognefjorden på sommerhalvåret.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ NRK (15. oktober 2023). «På leit etter gamle grenser». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 15. oktober 2023.
- ↑ SNL: Inge Magnusson