Eidsivatinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Her stod Eidsivatinget», Markering på Eidsvoll.

Eidsivatinget (norrønt: Heiðsævisþing) ble holdt på Eidsvoll.

Eidsivatinget skal ha blitt opprettet av kong Olav Haraldsson (den hellige), som var norsk konge fra 1015 til 1028.[1][2] De lokale tingene som tidligere hadde vært, ble under Olav flyttet til Eidsvoll, og det var han som gav området den avgrensingen det senere hadde.[3] Lagtinget omfattet Opplandene, altså det indre Østlandet.[4] Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. De østlandske tingordningene (Eidsivatinget og Borgartinget) er dårligere kjent enn på Vestlandet (Gulatinget), fordi lovtekstene stort sett har gått tapt.[5] Det er kun kristenrettene som er bevart.[6] Man antar imidlertid at noen avsnitt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 hadde sitt opphav i en østnorsk lovbok, som kan ha vært Eidsivatingloven. Lagtingssammenkomstene på Eidsvoll opphørte i årene 1619- 1620, det ble da nytt valg av lagmenn i Oslo og Hamar.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Eidsivating stammer fra gammelnorsk Heiðsævisþing som kan oversettes Heidsjøtinget. Heiðsær (Heidsjøen) er det vi i dag kaller Mjøsa, altså heidenes sjø. Heidene (heinene) var folkeslaget som bodde i og rundt det som i dag kalles Hedmarken (av Heiðmǫrk). Det gamle navnet heiðsævislǫg (eidsivaloven) som ble brukt om lovene tilknyttet tinget har samme opprinnelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Olav den helliges saga, kap. 114
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 75
  3. ^ Helle (2001): 39
  4. ^ Krag (2005): 268
  5. ^ Helle (2001): 76
  6. ^ Helle (2001): 177

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helle, Knut: Gulatingen og Gulatingslova. Skald forlag 2001
  • Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999
  • Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005