Vikingtiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vikingtid»)
Artikkelen inngår i serien om

Europas historie


Epoker

Antikken

Tidlig middelalder

Høymiddelalderen

Senmiddelalderen

Tidlig moderne tid
Renessanse og reformasjon (1453–1556)
Motreformasjon og religionskrig (1556–1648)
Opplyst enevelde (1648–1789)

Europa på 1800-tallet

Første verdenskrig

Andre verdenskrig

Den kalde krigen

Den europeiske union

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca. 790 e.kr til ca. 1066 e.kr.

Avgrensning av vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Den angelsaksiske krønike nevner et mulig vikingtokt i Dorset i 787 e.Kr., men tradisjonelt sett er det angrepet på klosteret på Lindisfarne i 793 som har vært regnet som starten på vikingtiden.[1][2][3] Arkeologiske kilder antyder imidlertid at nordboere drev handel og kanskje også plyndring i Europa også før denne tiden. Utvikling av seilskip og handelsnettverk foregikk allerede tidlig på 700-tallet.[4] Det viser seg at mange av de levninger som har vært definert som vikingtidsfunn faktisk strekker seg et godt stykke ned mot midten av 700-tallet. En del arkeologer vil derfor være tilbøyelige til å sette skillet omkring 750, andre holder fortsatt på 790.

Såvel i norske som engelske fremstillinger blir slaget ved Stamford Bridge og slaget ved Hastings i 1066 sett på som en avslutning av vikingtiden. I dansk og svensk historieframstilling er årstallet rundet mer av, men er ikke prinsipielt forskjellig. Arkeologisk sett kan definisjonen være noe mer flytende. Noen mener vikingtiden sluttet cirka 1100 og noen mener vikingtiden sluttet etter kristendommen var definitivt innført i daværende Norge, og rikssamlingen er fullført etter Harald Hardrådes undertvingelse av Opplandene.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Ibn FadlanSlaget ved ManzikertVæring#VæringgardenNormandieNovgorodHugo CapetOtto I av det tysk-romerske rikeKarl I av det tysk-romerske rikeEthelred II av EnglandAlfred av EnglandSlaget ved HastingsSlaget ved EdingtonIonaSlaget ved MaldonJorvikLindisfarneVinlandGrønlandEirik RaudeKnut den storeEgil SkallagrimssonHarald HardrådeHarald Hårfagre

Mulige grunner for ekspansjon i vikingtiden[rediger | rediger kilde]

  1. Visse områder med noe mildere lokalt klima bidro til at de kunne befolkes, blant annet på Grønland. Bosetninger ble etablert i avskjermete fjorder i sydlige og vestlige kystområder. Det gjaldt tre områder på omkring 650km av vestkysten. Selv om det var en barskt tillot mikroklima langs noen fjorder dyrking av mindre områder på samme måte som på Island før klimaet endret seg i den lille istiden.
  2. Befolkningsøkning i Skandinavia. Dette legges det nå mindre vekt på ettersom Skandinavia (med unntak av vestlandet) ikke hadde noen spesiell mangel på land.
  3. Økning i handelen mellom England og Europa.
  4. Teknologisk utvikling.
  5. Kongenes økende makt og enevelde.
  6. Økende misjonsvirksomhet fra kontinentet.
  7. Svar på et trusselbilde, sett i lys av Karl den stores kamper mot sakserne.
  8. Sikring av handelsrutene mellom Skandinavia, Friesland og England.

Arkeologiske kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krag (2000): 28
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 10
  3. ^ Titlestad: Vikingtidens utbrudd (2017
  4. ^ Norgeshistorie.no, Per Ditlef Fredriksen, «Grunnlaget for vikingtida». Hentet 21. des. 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999
  • Krag, Claus, Norges historie fram til 1319. Universitetsforlaget, Oslo 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]