Gudbrandsdalen
| Gudbrandsdalen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Innlandet | ||||
| Status | Distrikt | ||||
| Regionsenter | Lillehammer | ||||
| Innbyggernavn | Gudbrandsdøl | ||||
| Areal | 15 342,11 km² | ||||
| Befolkning | 70 811 (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 4,62 innb./km² | ||||
Gudbrandsdalen er et av de store dalførene på Østlandet, mellom Valdres i vest og Østerdalen i øst. Dalen strekker seg 230 km fra Lillehammer ved Mjøsa, 124 moh. og opp til Lesjaskogsvatnet, 612 moh. Gudbrandsdalslågen renner gjennom hele dalen. Distriktet omfatter også sidedaler med Lågens bielver.[1]
Hele Gudbrandsdalen ligger innenfor Innlandet fylkes grenser.
Gudbrandsdalen medregnet Ottadalen og Gausdal betraktet som ett distrikt består av tolv kommuner med til sammen 70 811 innbyggere (1. januar 2021) og et samlet areal på 15 342 km². De tre byene i Gudbrandsdalen er Otta, Lillehammer og Vinstra.
[rediger | rediger kilde]
Gudbrandsdal med lange armar
krøkjer seg kring jotunbarmar
sterkt i storkna famntak støypt
Gudbrandsdal med lange armar
Navnet skriver seg trolig fra en Gudbrand i herseslekta på Hundorp. Ifølge Snorre ble dalen også omtalt som «i Dalom» med henvisning til de mange dalene som hele distriktet består av.[2]
På romani kalles dalen Gula.[3]
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Gudbrandsdalen er inndelt i 12 kommuner:
| Nummer[4] | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[5] | Areal[6] | Målform[7] |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3405 |  |
 Lillehammer
|
Lillehammer | 28 560 | 477,44 | Bokmål |
| 3431 |  |
 Dovre
|
Dovre | 2 466 | 1 363,84 | Nøytral |
| 3432 |  |
 Lesja
|
Lesja | 1 966 | 2 259,00 | Nøytral |
| 3433 |  |
 Skjåk
|
Bismo | 2 147 | 2 075,53 | Nynorsk |
| 3434 |  |
 Lom
|
Fossbergom | 2 212 | 1 968,58 | Nynorsk |
| 3435 |  |
 Vågå
|
Vågåmo | 3 532 | 1 330,25 | Nynorsk |
| 3436 |  |
 Nord-Fron
|
Vinstra | 5 589 | 1 141,28 | Nynorsk |
| 3437 |  |
 Sel
|
Otta | 5 567 | 904,71 | Nøytral |
| 3438 |  |
 Sør-Fron
|
Hundorp | 3 240 | 742,38 | Nøytral |
| 3439 |  |
 Ringebu
|
Vålebru | 4 416 | 1 247,54 | Nøytral |
| 3440 |  |
 Øyer
|
Tingberg | 5 161 | 639,93 | Nøytral |
| 3441 |  |
 Gausdal
|
Segalstad bru | 6 129 | 1 191,63 | Nøytral |
Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]
I 1838 ble Gudbrandsdalen inndelt i kommunene Lillehammer, Fåberg, Gausdal, Øyer, Ringebu, Fron, Vågå, Lom og Lesja (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1852 ble Fron delt i Sør-Fron og Nord-Fron (slått sammen igjen i 1966, delt på nytt i 1977). I 1863 ble Dovre skilt ut fra Lesja som eget herred. I 1864 ble Skjåk skilt ut fra Lom som eget herred. I 1879 ble Gausdal delt i Østre og Vestre Gausdal (slått sammen igjen i 1962). I 1890 ble Sollia skilt ut fra Ringebu som eget herred og overført til Hedmark fylke (innlemmet i Stor-Elvdal kommune i 1965). I 1907 ble Sel og Heidal herreder utskilt fra Vågå (Sel og Heidal slått sammen i 1965). Lillehammer og Fåberg ble slått sammen i 1964.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Stortingsvalg 2021[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Gudbrandsdalen:[8]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 14 703 | 35,9 |
| Senterpartiet | 11 327 | 27,7 |
| Høyre | 4 387 | 10,7 |
| Fremskrittspartiet | 2 772 | 6,8 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 669 | 6,5 |
| Rødt | 1 556 | 3,8 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 132 | 2,8 |
| Venstre | 958 | 2,3 |
| Kristelig Folkeparti | 508 | 1,2 |
| Demokratene | 340 | 0,8 |
| Andre partier | 597 | 1,5 |
| Blanke stemmer | 228 | - |
| Valgdeltagelse | 41 177 | 75,8 |
| Antall med stemmerett | 54 339 | - |
Stortingsvalg 2017[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Gudbrandsdalen:[9]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 14 594 | 35,4 |
| Senterpartiet | 10 445 | 25,3 |
| Høyre | 6 004 | 14,6 |
| Fremskrittspartiet | 3 969 | 9,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 121 | 5,1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 167 | 2,8 |
| Venstre | 1 012 | 2,5 |
| Kristelig Folkeparti | 717 | 1,7 |
| Rødt | 658 | 1,6 |
| Andre partier | 535 | 1,3 |
| Blanke stemmer | 251 | - |
| Valgdeltagelse | 41 473 | 76,6 |
| Antall med stemmerett | 54 111 | - |
Stortingsvalg 2013[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Gudbrandsdalen:[10]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 16 852 | 41,5 |
| Høyre | 6 964 | 17,1 |
| Senterpartiet | 6 502 | 16,0 |
| Fremskrittspartiet | 4 104 | 10,1 |
| Venstre | 1 679 | 4,1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 427 | 3,5 |
| Kristelig Folkeparti | 1 123 | 2,8 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 115 | 2,7 |
| Rødt | 295 | 0,7 |
| Andre partier | 552 | 1,4 |
| Blanke stemmer | 197 | - |
| Valgdeltagelse | 40 810 | 75,7 |
| Antall med stemmerett | 53 896 | - |
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
Tidligere fogderier:
- Nordre Gudbrandsdalen fogderi: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
- Søndre Gudbrandsdalen fogderi: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.
Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.
- Nord-Gudbrandsdal prosti: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
- Sør-Gudbrandsdal prosti: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.
- Nord-Gudbrandsdal: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja.
- Midt-Gudbrandsdal: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
- Sør-Gudbrandsdal: Gausdal, Lillehammer og Øyer.
Gudbrandsdalen tilhører Innlandet politidistrikt og Vestre Innlandet tingrett.
Kommunene i Gudbrandsdalen betjenes av rettstedene Lillehammer og Vågåmo i Vestre Innlandet tingrett.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Det er per 01.10.2021 tre byer i Gudbrandsdalen: Lillehammer i sør ved Lågens utløp i Mjøsa, Vinstra ved Vinstraelvas utløp, og Otta i nord ved Ottaelvas utløp i Lågen. Tettsteder i Gudbrandsdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2020 (kommune i parentes):
- Lillehammer – 20 933 (Lillehammer)
- Vinstra – 2 700 (Nord-Fron)
- Granrudmoen-Øyer – 2 108 (Øyer)
- Otta – 1 715 (Sel)
- Vingnes – 1 546 (Lillehammer)
- Vågåmo – 1 487 (Vågå)
- Ringebu – 1 356 (Ringebu)
- Dombås – 1 181 (Dovre)
- Follebu – 1 157 (Gausdal)
- Segalstad bru – 1 022 (Gausdal)
- Tretten – 857 (Øyer)
- Fossbergom – 838 (Lom)
- Kvam — 762 (Nord-Fron)
- Jørstadmoen – 756 (Lillehammer)
- Vingrom – 739 (Lillehammer)
- Fåvang – 714 (Ringebu)
- Fåberg – 695 (Lillehammer)
- Dale — 660 (Sel)
- Bismo – 655 (Skjåk)
- Hundorp – 583 (Sør-Fron)
- Forset – 576 (Gausdal)
- Nord-Sel – 515 (Sel)
- Bjølstadmo – 383 (Sel)
- Harpefoss – 335 (Sør-Fron)
- Lalm – 329 (Vågå)
- Lia - 276 (Sør-Fron)
- Sandbumoen – 266 (Sel)
Byer[rediger | rediger kilde]
Lillehammer fikk bystatus som kjøpstad i 1842. Otta fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2000, Vinstra i 2013.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Viktige veier og jernbane går gjennom Gudbrandsdalen. Hovedveien sør-nord 
går i dalbunnen fra Lillehammer til Dombås, der den tar av over fjellet mot Oppdal. Ved Otta tar 
av går gjennom Ottadalen mot Strynefjell og Nordfjord. Ved Dombås tar 
av fra E6 og går gjennom Lesja-bygdene til fylkesgrensen ved Bjorli. Tilsvarende går Dovrebanen i dalbunnen til Dombås der hovedlinjen går over fjellet nordover, mens Raumabanen går over Lesja mot Åndalsnes.
Langs Dovrebanen stopper passasjertogene på Dombås, Otta, Kvam, Vinstra, Ringebu, Hunderfossen og Lillehammer. Lillehammer stasjon er endestasjonen for de fleste togene på R10-linjen på Østlandet.
Medier[rediger | rediger kilde]
Av lokale medier finnes blant annet lokalradio og avisene:
Historie[rediger | rediger kilde]
Gudbrandsdalen var historisk et fylke i landsdelen Opplandene og tilhørte Eidsivatingets rettskrets. Dalen og sidedaler ble i 1938 rammet av Storflåmen.
Tidslinje[rediger | rediger kilde]
- 1015 – Gudbrandsdalen blir nevnt i Heimskringla, blant annet ved kristningen av Dale-Gudbrand.
- 1349–50 – Befolkningen halveres under Svartedauen.
- 1537 – Som følge av reformasjonen tar kongen kontroll over kirkegods. Kronen blir med dette den største godseieren i Gudbrandsdalen.
- 1612 – En skotsk leiehær under kaptein George Sinclair blir stoppet av lokalbefolkningen i slaget ved Kringen.
- 1670–1725 – Mesteparten av krongodset blir solgt unna og dette gir grunnlaget for en ny lokal overklasse.
- 1789 – Storofsen – Flom i Lågen, særlig i Vågå og Fron. Medførte stor utvandring til Indre Troms.
- 1850-tallet – Ny kjørevei gjennom dalen forbedrer kommunikasjonene til Lillehammer, som er transitthavn for dalens varehandel med Østlandet. Veien var blant de bedre kjøreveier i Europa på denne tiden, men skyssystemet var mangelfullt.[11]
- 1896 - Hamar-Selbanen åpnet til Otta (kalt Eidsvold-Ottabanen)
- 1921 - Jernbane Dombås-Oppdal åpnet, sammehengende jernbaneforbindelse Oslo-Trondheim gjennom Gudbrandsdalen. Raumabanen til Bjorli åpner, til Åndalsnes i 1924.
- 1940 - Kamper flere steder i Gudbrandsalen ved angrepet på Norge i 1940: Dombås, Dovre, Vinstra, Kvam, Fåvang. Britisk infanteri og britiske fly deltok i kampene.[12] Eiliv Austlid faller i kamp da regjeringsmedlemmer flykter med bil ved Dombås.
- 1994 - Vinter-OL 1994 arrangeres på Lillehammer, med alpine øvelser på Hafjell og Kvitfjell.
Fjellområder rundt Gudbrandsdalen[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998.
- ^ a b Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
- ^ Wigardt, Hermann Karlsen (2000). Romani-norsk ordbok. Fredrikstad: Stiftelsen Roma. s. 25.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2023). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008». Arkivert fra originalen 21. september 2013. Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner i Gudbrandsdalen i Oppland
- ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Gudbrandsdalen i Oppland
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Oppland Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 32-33.
- ^ http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arnfinn Engen. Gudbrandsdalen, en kulturhistorisk veiviser. ARFO, 2010. ISBN 978-82-91399-38-6
- Arne Flatmoen. Turist i Gudbrandsdalen på 1800-tallet. Cappelen, 2007. ISBN 9788202268558
- Sven Grotdal. Alt du bør vite om Rondane og Gudbrandsdalen. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-23595-5
- Frank Ivar Hansen. 50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen. Tun Forlag, 2011. ISBN 978-82-529-3335-2
- Waldemar Brøgger. Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Gudbrandsdalen hos Wikivoyage
| Distrikter |
|  | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|