Jekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jekt med last, storseil og toppseil

Jekt er betegnelse for en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, evt. også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket.  Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.

Handel skapte båttypen[rediger | rediger kilde]

Ei jekt med tørrfisk i Sandviken i Bergen. Fotografi tatt en gang mellom 1870 og 1890

Selv om grunnlaget for jektefarten fra Nord-Norge til Bergen var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var tran,hvalolje og skinn av røyskatt (hermelin), oter, ulv, rødrev, bjørn, sel, rein og geit. Nordover fraktet man i tillegg til rugmel og andre kornvarer, ogsåhamp, lin, øl, brennevin, keramikk, metallvarer, krydder, salt, tobakk og tøyvarer.

En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød hanseatene å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet sild og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I Trøndelag var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom Trondheim og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for Trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.

Om jekter[rediger | rediger kilde]

Jekt til venstre foran skonnerten nærmest. Jakt innenfor Jekta. På Nidelva på 1890-tallet.

Jektene ble klinkbygget på nordisk manér. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. Enkelte av de siste jektene ble «kravellert», også kalt «klavert», dvs. ombygget til kravell, enten ved at klinkerhuden ble skiftet ut med kravellhud, eller at kravellhud ble lagt utenpå klinkerhuden.

I over 400 år ble jektene brukt som fraktefartøy langs kysten, fra Vestlandet og nordover. Fra Nord-Norge var lasten ofte tørrfisk sørover, gjerne til Trondheim eller Bergen, og ofte trematerialer mm. nordover. Også på Vestlandet ble jektene brukt til større by-handelsferder (fra Sogn, Sunnhordland og Rogaland, til Bergen eller Stavanger); her var lasten til byen ofte treprodukter, frukt, ved, levende dyr oa.

Størrelsen på ei jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og de løse flakene gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over skandekket. I løpet av andre halvpart av 1800-tallet gikk småskipsbyggerne over til å bygge kravellbygde jakter. Disse hadde om lag samme funksjon som jektene, men egnet seg best til klippfiskfart mm. Jakta kunne ikke laste tørrfisk opp over masta slik jektene kunne, fordi riggen ville komme i veien.

Bevarte Jekter[rediger | rediger kilde]

Nordlandsjekta «Brødrene» av Melbu pyntet med signalflagg i anledning Rognandagan 2014.
Anna Olava, rekonstruksjonen av en sunnmørsjekt som er utstilt på Herøy kystmuseum.
Jekta Pauline seiler idag

I dag er jekta «Pauline» den siste seilende jekt i verden (om man ser bort i fra Nordlandsjekta «Brødrene», som er en rekonstruksjon av en jekt). Jekta Pauline har hjemhavn på Kjerknesvågen kai i Inderøy, som er like ved der den ble bygd (Letnes). Jekta var 154 år i 2014.[1]. Jekta «Pauline» er så sterkt reparert at den er langt unna opprinnelig stand. Verdens eneste bevarte originale nordlandsjekt idag er «Anna Karoline». Den ble bygget i 1876, og ble brukt som frakteskip fram til den ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954. I 1959 ble den landsatt i Bodøsjøen nær Bodø sentrum, hvor et jektemuseum er under planlegging. [2].

Sammenblanding av Jekt og Jakt[rediger | rediger kilde]

Betegnelsene jakt og jekt er så like at de ofte feilaktig blir brukt om hverandre. Under seil er den mest iøynefallende forskjellen Jektas råseil og høyreist forstevn mot Jaktas gaffelrigg med baugspryd. Enkelte steder har betydningen jekt festet seg slik at den fortsatt – feilaktig – brukes om begge båttypene, for eksempel i Ryfylke. Les mer om Jakter her.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jekta Pauline – Egge museum
  2. ^ Anna Karoline [1] – Salten Museum

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]