Christopher Hansteen (astronom)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For andre med samme navn, se Christopher Hansteen (andre betydninger)
Christopher Hansteen
Christopher hansteen.jpg
Født 26. november 1784
Christiania
Død 11. april 1873
Christiania
Søsken Conradine Dunker
Barn Aasta Hansteen
Utdannet ved Københavns Universitet
Nasjonalitet Norge
Medlem av Royal Society, Det Norske Videnskaps-Akademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, Kungliga Krigsvetenskapsakademien, Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, storkors av St. Olavs Orden, Storkorskommandør av Nordstjerneordenen, storkors av Dannebrogordenen


Christopher Hansteen (født 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 samme sted) var en norsk astronom og geofysiker. Hansteen var blant Norges ledende naturvitenskapsmenn på 1800-tallet. Han kartla jordas magnetfelt, opprettet Det astronomiske observatorium i Oslo, var ansvarlig for Almanakk for Norge og bidro til vitenskap og samfunn på en rekke måter gjennom mer enn femti år.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hansteen (slekt)

Portrett utført av datteren Asta Hansteen, gjengitt i hans Reise-Erindringer utgitt i 1859.[1]

Christopher Hansteen kom til verden i Øvre Slottsgate nr.7 som lå i Kvadraturen, i nærheten av Akershus festning i Christiania . Han var det tredje barn av Johannes Mathias Hansteen (1744–1792, dansk prestesønn fra Thystrup på Sjælland) og hans hustru Anne Cathrine født Treschow (1754–1829, tollembetsmannsdatter fra Fredrikshald). Moren var kusine til filosofen, professoren og politikeren Niels Treschow (1751–1833).

Johannes Mathias hadde tolv søstre, to av dem ble gift i Norge. Han giftet seg med sin Thrine i 1779 på Fredrikshald, der han først var i tolletaten hos sin svigerfar. Så fikk Johannes Mathias Hansteen stilling som bytollkasserer i Christiania og kjøpte den store, toetasjers gården i Øvre Slottssgate i 1783.

Christopher Hansteen var bror til memoarforfatteren Conradine Dunker (1780–1866) og far til bergverksmannen Harald Hansteen (1821–1903) og maleren, forfatteren og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen (1824–1908).

Astronom[rediger | rediger kilde]

Astronomen Christopher Hansteen på visittkort fra rundt 1862
Hansteen med Storkorset av St. Olavs Orden, trolig fotografert rundt 1870.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Christiania ved Hansteens avskjed i 1861. Fra venstre bak: F. C. Schübeler (botaniker), E. M. Münster (mineralog), H. Christie (fysiker), S. Sexe (matematiker), Th. Kjerulf (geolog), P. Waage (kjemiker), C. A. Bjerknes (matematiker) og C. F. Fearnley (astronom). Fra venstre foran: O. J. Broch (anvendt matematikk), M. Sars (zoolog), Hansteen, H. H. Rasch (zoolog) og L. M. Esmark (zoolog).

Christopher Hansteen ble professor i astronomi og anvendt matematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nå Universitetet i Oslo 18161861. Han var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Hansteen redigerte i en årrekke almanakken, en årlig kalender som var den viktigste folkeboka etter Bibelen og salmeboka, han var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også Det astronomiske observatorium i Oslo som ble reist fra 1831 til 1833 som Universitetets første bygning. Hansteen var bestyrer ved Observatoriet fra 1834 til 1861. Bygningen rommet også professorbolig for Hansteen.

I løpet av sin lange karriere gjennomførte Hansteen flere ekspedisjoner i og utenfor Norge. Fra 1828 til 1830 deltok han i en regjeringsstøttet ekspedisjon til det vestlige Sibir, som blant annet hadde som siktemål å fastslå om Jorden har en eller to magnetiske akser. Dette førte til utgivelsen av reiseskildringen Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854,[2] på norsk som Reise-Erindringer i 1859),[1] mens forskningsresultatene ble publisert i 1863 under tittelen Resultate magnetischer Beobachtungen.[3] Hansteen påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset, og var tidlig ute med å skildre nordlysovalen.

Christopher Hansteen deltok også i arbeidet med Struves meridianbue.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hansteen ble i 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og ble 21. august 1855 forfremmet til storkors «for udmærket Videnskabelighed».[4] Han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Hansteen mottok storkors av Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen.[5] Han ble også tildelt flere andre utenlandske ordener. Christopher Hansteens vei er oppkalt etter astronomen.

Krateret Hansteen og fjellet Mons Hansteenmånen er oppkalt etter ham. Det samme gjelder Hansteens gateBlindern i Oslo. Skipet DS «Hansteen» ble bygd i 1866 for Norges geografiske oppmåling der professor Hanseen da var sjef.

Christopher Hansteen er avbildet på norsk frimerke NK903 (1984).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Søkbar digitalkopi av Reise-Erindringer (1859)
  2. ^ Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854)
  3. ^ Hansteens Resultate magnetischer, astronomischer und meteorologischer Beobachtungen auf einer Reise nach dem östlichen Sibirien in den Jahren 1828-1830 (1863)
  4. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.
  5. ^ «Christopher Hansteen», Norsk biografisk leksikon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Christopher Hansteen (astronom) – originaltekster av og om forfatteren