Eple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eple
Epleplanten
Epleplanten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malus pumila
Mill.
Norsk(e) navn: eple,
epletre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Malus
Habitat: kulturplante
Utbredelse: først dyrket i Sentral-Asia, nå alle tempererte strøk

Epletre (Malus pumila, ofte feilaktig kalt Malus domestica) er et løvfellende tre i rosefamilien. Den store, søtlige kjernefrukten heter eple og er den mest dyrkede fruktsorten i tempererte strøk.

Beskrivelse og bruk[rediger | rediger kilde]

Rødt eple

Modne epler kan være røde, gule eller grønne. Epler blir ofte spist rå som frukt, men kan også brukes i matlaging, i retter som eplepai og eplekake. Epler kan moses til eplemos, og blant annet anvendes som pålegg. Eplene kan også presses og saften kan brukes i drikker, som eplemost, sider, calvados og juice.

Eplets smak og aroma varierer fra sort til sort. For eksempel er Golden Delicious og Red Delicious-epler milde og søte, mens Pippin og Granny Smith er friske og syrlige.

Eple blir blant annet spist med honning under rosj hasjaná, den jødiske nyttårsfeiringen, som symbol på et søtt nytt år.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Blomstrende, gammel Torsteinsapal.

Ordet eple kommer over urgermansk *ap(a)laz fra urindoeuropeisk *ab(e)l. Kognater finnes på andre indoeuropeiske språk som gammelirsk ubull, litauisk obuolys og gammelkirkeslavisk jabloko. Ordet mangler i de østlige indoeuropeiske språkene, som gresk, anatolisk og indoiransk, og -b- inne i et ord er en sjelden lyd i urindoeuropeisk. Noen lingvister mener derfor at eple er et eldgammelt lånord fra et forsvunnet europeisk språk. På latin heter eple malum og epletre malus. Disse ordene kommer fra en annen indoeuropeisk rot *mal-, sammenlign gresk melon («frukt»), hettittisk mahlas («vinmark») og slavisk malina («bringebær»).[1][2][3]

Jordeple er et annet navn for potet, og appelsin betyr «kinesisk eple». Ordet finnes også i navnet til mange andre frukter for eksempel granateple.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forskerne trodde tidligere at de over 7000 kultivarene av eple stammet fra den europeiske arten villeple (Malus sylvestris). Ny forskning viser at eplets primære stamfar er den sentralasiatiske arten Malus sieversii.[4] Man vet ikke når eplet kom til Europa, det er mulig at det kom langs handelsveiene, sannsynligvis opprinnelig fra Asia, allerede i tidlige tider ble frukten betraktet som et legemiddel som kunne forlenge livet.

Mytologi, eventyr og historier[rediger | rediger kilde]

Pommes d'amour - søte kjærlighetsepler

I tillegg til å skildre eplefrukten, har ordet «eple» også blitt brukt om alle slags frukter på flere europeiske språk. Dette har ført til at man har flere epler i historiene våre enn vi strengt tatt har dekning for. Den forbudte frukten som Adam og Eva spiste av kaller man idag gjerne et eple, og den gule kveden som sådde splid mellom vakre greske gudinner er også blitt til et stridens eple.

I norrøn mytologi voktet Idunn et antall epler som gudene spiste av for å holde seg unge. Epler går også igjen som legende eller drepende frukter blant annet i C.S. Lewis' roman Drømmen om Narnia og eventyret om Snøhvit. Wilhelm Tell er kjent for å skutt et eple plassert på sønnens hode i to med en pil fra armbrøsten sin. Vitenskapsmannen Isaac Newton skal ha utviklet teorien sin om tyngdekraften fordi han så et eple falle fra et tre.

En nyere historie forteller om Johnny Appleseed (eg. John Chapman), som i 1800-tallets USA gikk barføtt gjennom 160 000 km² og plantet epletrær, som ga mat og levebrød til flere generasjoner nybyggere.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Forskjellig typer epler
Epleplante fra Koehler's Medicinal-Plants (1887)

Næringsinnhold i et middels stort eple (ca. 140 gram)

  • Kalorier 73 kcal
  • Protein 0,36 g
  • Karbohydrat 19,33 g
  • Kostfiber 3,40 g
  • Sukkerarter 14,55 g
  • Fett 0,24 g
    • Hvorav mettete fettsyrer 0,0039 g
  • Vann 115,82 g

Vitaminer og mineraler:

  • Vitamin C 6,4 mg
  • Tiamin 0,024 mg
  • Riboflavin 0,036 mg
  • Vitamin B6 0,057 mg
  • Folat 4 mg
  • Vitamin A 76 IU
  • Vitamin E 0,25 mg
  • Vitamin K 3,1 mg
  • Kalsium (Ca) 8 mg
  • Jern (Fe) 0,17 mg
  • Magnesium (Mg) 7 mg
  • Fosfor (P) 15 mg
  • Kalium (K) 150 mg
  • Natrium (Na) 1 mg
  • Sink (Zn) 0,06 mg
  • Kobber (Cu) 0,038 mg
  • Mangan (Mn) 0,049 mg
  • Selen (Se) 0 mg

Sorter[rediger | rediger kilde]

De 8 første er vanlige norske sorter (andre er rød torstein, rød prins, Sävstaholm, Transparent Blanche).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Apple». Online Etymology Dictionary. Besøkt 4. oktober 2016. 
  2. ^ Cyril Babaev (1999). «The Problem of the "Proto-European Language"». The Indo-European Database. Besøkt 4. oktober 2016. 
  3. ^ D.R. Piwowarczyk (2014). «The Proto-Indo-European root for ‘apple’ and the problem of comparative reconstruction». Studia Etymologica Cracoviensia. 19 (3): 161–167. ISSN 1427-8219. doi:10.4467/20843836SE.14.009.1652. 
  4. ^ S.A. Harris, J.P. Robinson og B.E. Juniper (2002). «Genetic clues to the origin of the apple» (PDF). Trends in Genetics. 18 (8): 426–430. ISSN 0168-9525. PMID 12142012. doi:10.1016/S0168-9525(02)02689-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]