Hopp til innhold

Jølstravatnet

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jølstravatnet
Jølstravatnet sett fra Vassenden, grenden midt i bildet er Ålhus
Frokor
LandNorge
FylkeVestland
KommuneSunnfjord
Areal 39,25 km²[1]
Høyde 207,35±0,01 meter[2]
Reguleringshøyde207,35–206,10 moh. [1]
Magasinvolum 50 mill. m³[1]
Lengde 30,5 km
Bredde 1,8 km
Dybde233 m (maks)[3]
88 m (snitt)[3]
Volum3,548 km³ [3]
Nedbørfelt 384,12 km²[3]
VassdragJølstravassdraget
Posisjon
UTM-koord.32V 347325 6821381
Kart
Jølstravatnet
61°31′37″N 6°19′48″Ø
Jølstravatnet på Commons

Jølstravatnet er en innsjø i Sunnfjord kommune i Vestland fylke, og er en del av Jølstravassdraget. Innsjøen strekker seg fra Kjøsnesfjorden og tettstedet Skei i nord, og har utløp til Jølstra ved tettstedet Vassenden i vest. Bebyggelsen i Jølster ligger for en stor del langs innsjøen. Det er med 39 km2 den nest største innsjøen på Vestlandet etter Hornindalsvatnet.[4][5] Jølstravatnet er en typisk fjordsjø og ligger på vel 200 meter over havet.[6] Innsjøen er drikkevannskilde til flere av innbyggerne i Sunnfjord.[7]

Geologisk historie og geografi

[rediger | rediger kilde]

Lengden på innsjøen er 30,5 kilometer, hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9,3 kilometer. Største dyp er 233 meter[3] og innsjøen er blant Norges 20 dypeste. Det dypeste området er mellom Ålhus og Sanddal. Knapt halvparten av innsjøen er dypere enn 100 meter.[8] Innsjøen har et samlet overflateareal på 39 km2 hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9 km2.[4][5]

Jølstravatnet ligger midt i hoveddalføret i bygda Jølster og store deler av bygda og gårdene ligger rundt innsjøen. Innsjøen ligger 206 meter over havet og er regulert 1,25 meter.[9][10] Flere av sideelvene kommer fra hengende daler.[11]

Kjøsnesfjorden er skilt fra hovedbassenget av det grunne sundet mellom Kjøsnes og Sunde, og siden 1969 av steinfylling og bro, Kjøsnesbrua, over sundet som del av fylkesvei 5690. Under broen er største dyp 13 meter og åpningen har et tverrsnitt på 650 m2. Største dyp innenfor terskelen mellom de to bassengene er 149 meter. Bukta ved Skei er grunn. Jølstravatnet brukes som regel som navn på de to bassengene samlet.[12][9][13] Etter anlegg av steinfyllingen fungerer de to bassengene for en stor del som adskilte innsjøer.[5] Kjøsnesbrua ga sammehengende bilvei rundt Jølstravatnet.[14]

Vannet i Kjøsnesfjorden er påvirket av Jostedalsbreen og Kjøsnesfjorden står for over en ¼ av tilsiget til innsjøen. Hele innsjøen har et volum på 3548 millioner m3 av dette utgjør Kjøsnesfjorden 472 millioner m3. Jølstravatnet har et samlet nedbørsfelt på 384 km2 av dette 85 km2 knyttet til Kjøsnesfjorden og 23 km2 er breoverflate. Den gjennomsnittlige årlige vannføringen er 927 millioner m3. Temperaturen om sommeren er lavest i Kjøsnesfjorden og høyest lengst vest..[12][9]

Det er omkring 3 meter høydeforskjell mellom utløpet og vannskillet mot Nordfjord (Breimsvatnet) i nord. Utløpet ved Vassenden går over en terskel av fast fjell og stein på 205,9 m.o.h..[6] De først 1500 årene etter istiden hadde Jølstravatnet også utløp nordover til Breimsvatnet; etter landheving ble Skei vannskille mellom Nordfjord og Førdefjorden.[12][9] I løpet av Holocen har innsjøen endret utløp fra nordøst (Breim) til sørvest (mot Førde) på grunn av raskere landheving i nordøst. Omkring 5500 år f.Kr. begynte den å drenere også mot sørøst, og fra omkring 4000 f.Kr. hadde den utløp bare mot sørøst.[11]

Jølstravatnet ble dannet da en isbre som strakk seg fra det indre til Førdefjorden trakk seg tilbake på slutten av istiden. Isbreen i Kjøsnesfjorden hadde utløp både til Jølstravatnet og mot Breimsvatnet.[6] En utløper fra Jostedalsbreen fylte opp Kjøsnesfjorden ved begynnelsen av holocen og trekk seg tilbake 8700 år f.Kr..[15]

Vann- og strømforhold

[rediger | rediger kilde]
Kjøsnesbrua som skiller Kjøsnesfjorden (t.v.) fra hovedbassenget (t.h.).

Innsjøen har tilsig fra mange elver i fjellene rundt. De største elvene kommer fra dalførene Årdal og Ålhusdalen på nordsiden av vannet og Myklebustdalen på sørsiden. Via Kjøsnesfjorden får vannet tilsig fra det sørvestlige hjørnet av Jostedalsbreen. Vannskillet mot Breimsvassdraget går like ved tettstedet Skei. Ved utløpet i Førdefjorden har Jølstra et nedbørfelt på 714 km2, over halvparten av dette er Jølstravatnets nedbørfelt. Vannet er siden 1951 regulert i vinterhalvåret med reguleringshøyde 1,25 m.[16] Gjennomsnittlig vannstand er 1,1 meter over terskelen ved utløpet (205,9 meter). Før regulering var høyeste vannstand ved flom 2,1 til 2,5 meter over terskelen.[6]

Lundeelva med utløp i Kjøsnesfjorden fører med seg mye leire (breslam). Tilførsel av leire reduserer sikten i vannet.[17] Etter anlegg av steinfylling med bro over sundet ved utløpet av Kjøsnesfjorden (1969) utveksles overflatevannet i mindre grad mot innsjøen ellers. Kjøsnesfjorden ble etter det mer påvirket av breslam og resten av innsjøen mindre. Det er generelt mye klarere vann i hovedbassenget (7 til 10 meter siktdybde) og vannet er klarest om vinteren. I juni begynner tilførsel av smeltevann fra breene og sikten i Kjøsnesfjorden reduserer betydelig til september–oktober.[5]

Innsjøen fryser ofte til og isen kan bli liggende til langt på våren.[18][19][20]

Kraftutbygging

[rediger | rediger kilde]
Skilt ved Vassenden med opplysninger om reguleringshøyde

Jølstravatnet er regulert og brukes som magasin til kraftverket ved Stakaldefossen som ble satt i drift i 1954.[21] Reguleringen styres fra 206,1 moh til 207,35 moh, totalt 1,25 meter, noe som gir et magasinvolum på 50 millioner m³.[1][22] Det planlegges å utnytte kapasiteten i innsjøen bedre ved en ny utbygging.[23] Jølstra kraftverk fra 2022 utnytter mer av fallet og vannmengden mellom Jøstravatnet og Movatnet, og Stakaldefossen kraftverket skal etter dette bare brukes ved flom. Inntaket er omkring 2 km nedstrøms fra Vassenden der det er anlagt en inntaksdam.[24][25] Den faglige vurderingen til grunn for utbyggingen konkluderte med at det ikke vil påvirke storørreten i Jølstravatnet, mens for elveørreten i Jølstra vil beite- og oppvekstområdet bli redusert.[26]

Ved regulering og kraftutbygging i elver med utløp i Kjøsnesfjorden vil det bli relativt mindre tilførsel om våren og på forsommeren og mer om vinteren.[17]

Samferdsel og bebyggelse

[rediger | rediger kilde]
Helgheim kirke, 1890, foto Jenny Bergensten

Europavei E39 følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene Helgheim, Årdal, Ålhus og Svidal.[27][28][29] Fra Kjøsnes til Skei går riksvei 5.[30]

Sett fra E39 mot sørsiden i mars.

Langs sørsiden går fylkesvei 5690 mellom Vassenden og Kjøsnes, med grendene Sandal, Myklebustdalen og Dvergsdal. Fylkesvei 5690 krysser Kjøsnesfjordens munning på bro/steinfylling (Kjøsnesbrua) anlagt i 1969. Broen har en åpning på 75 meter.[5] Bjelkene til Kjøsnesbrua ble støpt i Skeibukta og fraktet med flere båter til sundet. Veistrekninger til brokarene var ferdig i 1962 etter steinfyllingen ble påbegynt i 1947. Fylling og bro er til samen 1170 meter. Broen ga innbyggerne på sørsiden kort vei til kommunesenteret Skei.[31] Denne veien (til Sægrov ved Kjøsnesfjorden) ble opprinnelig anlagt på 1870-tallet og ble utbedret til bilvei 1938–1945.[32][33]

Frem til 1822 gikk Postvegen Bergen-Trondheim med båt på innsjøen (Vassenden-Skei) fordi det ikke var sammenhengende vei langs bredden. I 1822 kom det vei mellom Vassenden og Ålhus slik at båtskyssen gikk Ålhus-Skei. I 1859 kom det sammenhengende vei mellom Ålhus og Skei da siste strekning Ålhus-Helgheim var ferdig.[32][34]

I 1889 ble det reist turisthotell på Skei og året etter kom dampbåten «Skjold» på innsjøen etter initiativ fra hotelleierne på Vassenden og Skei. Båten hadde tidligere gått på Nordåsvannet i Bergen. Før frakt fra Førdefjorden til innsjøen ble dampmaskinen tatt ut for å redusere vekten; med 30 hester og 70 mann tok frakten 3 dager. Skjold ble fyrt med ved og turen tok 2 timer. Dampbåten gikk i rute mellom Lunde og Skei med plass til 60 passasjerer. Keiser Wilhelm II var blant de utenlandske turistene som reiste der. Dampbåten ble innstilt i 1914 da den ble erstattet av buss og var etter i privat bruk som motorbåt på Kjøsnesfjorden til 1937. Fra innerst i Kjøsnesfjorden var det gangveg over Jostedalsbreen til Fjærland.[35][9][33] Beboerne på sørsiden krysset vannet for å gå til kirke på nordsiden.[31]

Kunstnere

[rediger | rediger kilde]
Astrup: «St. Hansbål ved Jølstervatnet», 1909.

Kunstmaleren Nikolai Astrup bodde sammen med familien på et småbruk på sørsiden av innsjøen. Innsjøen, inkludert Kjøsnesfjorden der kona Engel kom fra, er et fremtredende motiv i Astrups bilder.[36][32][37] Malerne Bernt Tunold, Agnes Hjort og Anders Askevold besøkte Jølstravatnet.[9] Ludvig Eikaas kom fra Jølster og Eikaasgalleriet er i Ålhus (der Astrup vokste opp) på nordsiden [38] mens Astruptunet er på motsatt side.[39]

Fisk

[rediger | rediger kilde]

Det er rikt ørretfiske i innsjøen og den kommersielle fangsten av innlandsørret er den største i Norge.[12] Jølstravatnet der et av Norges rikeste ørretvann, der det årlig blir dratt opp 10 000–20 000 kg ørret for en stor del med garn (opplysninger i 2015). Jølstravatnet med Kjøsnesfjorden har Norges største fiske av innlandsørret. Kjøsnesfjordens ørretstamme er genetisk ulik resten av innsjøen og fra Jølstra. Ørreten i Kjøsnesfjorden gyter i selve innsjøen, mens ørreten i innsjøen for øvrig gyter mest i elvene. Det forekommer fangst av ørret på opp mot 10 kg. På 1970-tallet ble det tatt ørret på over 15 kg med garn og en ørret på 15,3 kg den største tatt med stang i Norge. Storørret som gyter i Jølstra beiter i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden til dels kannibalistisk.[17][40] Ørreten i Kjøsnesfjorden skiller seg i størrelse, vekst og kjønnsmodning. Fisken står fra overflaten ned til rundt 10 meters dyp.[5] Ørreten i innsjøen gyter i stillestående vann, noe som er uvanlig. På slutten av 1800-tallet kom velstående engelske turister for å fiske ørret. Fra rundt år 1900 var det fiske for salg ut av bygda, fisken ble saltet eller lagt på is.[9] Ørret var opprinnelig eneste fiskeslag inntil ørekyte ble oppdaget i 1990.[41] Fiske foregår om sommeren

Før moderne frysemaskiner ble is saget på vannet og lagret eller hentet fra isbreen.[9]

Jølster Aurefest er en årlig fiskekonkurranse i Jølstravatnet[42] og nærliggende vann. Konkurransen pågår over 4 dager. Den moderne fiskekonkurransen ble startet i 2014, med inspirasjonen fra fiskekonkurransen tilbake i 1958.[43][44]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
  2. ↑ Statens kartverk[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. april 2014
  4. 1 2 Norge. Oslo: Cappelen. 1963.
  5. 1 2 3 4 5 6 Sægrov, Harald (1996). Prøvefiske og næringsfiske i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden i 1995. Bergen: Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning. ISBN 8276580726.
  6. 1 2 3 4 Klakegg, O. & Rye, N. (1990): Tilting of lake shorelines in Jølstravatnet, western Norway, caused by glacio isostatic rebound. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 70, pp. 47-59
  7. ↑ «Drikkevatn og vassverk - Sunnfjord kommune». sunnfjord.kommune.no (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2026.
  8. ↑ NVE: Dybdekart for Jølstravatnet, oppmålt 1970.
  9. 1 2 3 4 5 6 7 8 Helgheim, Jarle (2000). Jølster. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343.
  10. ↑ Vestlandet. Laksevåg: Tourist Photo Willy Haraldsen. 2013. ISBN 9788291164014.
  11. 1 2 Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). West Norwegian fjords.  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5
  12. 1 2 3 4 Sægrov, Harald (2000). Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276582737.
  13. ↑ Løset, Oddleif (14. juni 2011). «Opnar bru over 40 år etter». NRK. Besøkt 31. januar 2026.
  14. ↑ Starheim, Ottar (2003). Tunge tak. Førde: Selja forl. ISBN 8291722331.
  15. ↑ «Undersøking av innsjøsediment i Kjøsnesfjorden for å rekonstruere holosen breaktivitet på Jostedalsbreen». Universitetet i Bergen. Besøkt 9. august 2026.
  16. ↑ Nøtsund, Øystein (2000). Flaumsonekart: delprosjekt Førde. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  17. 1 2 3 Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk: fisk og fiske. Trondheim: NINA Norsk institutt for naturforskning. 2000. ISBN 8242611009.
  18. ↑ Hjetland, Geir Bjarte (2. april 2013). «Halv meter is på Jølstravatnet». NRK. Besøkt 9. august 2026.
  19. ↑ Grimeland, Per Kristian (11. januar 2016). «Leikar med livet på isen». NRK. Besøkt 9. august 2026.
  20. ↑ Gloppestad, Aadne (13. januar 2010). «Heile Jølstravatnet er islagt». firdatidend (på norsk nynorsk). Besøkt 9. august 2026.
  21. ↑ Sunnfjord energiverk: 80 år jubileumsskrift. [Førde]: Sunnfjord energiverk. 1994.
  22. ↑ Nærings-og energidepartementet (13. august 1996). «NOU 1996: 16 - TILTAK MOT FLOM». 038005-020004. s. 150. Besøkt 25. januar 2026.
  23. ↑ Sunnfjord energi Jølstra kraftverk melding [PDF] 19. juni 2009
  24. ↑ Tomasgard, Jørn-Arne (27. september 2022). «Jølstra kraftverk». byggeprosjekter.bygg.no. Besøkt 25. januar 2026.
  25. ↑ Nyhus, Håvard (23. november 2022). «Ny rapport: Noreg må ha 50 prosent meir kraft». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. januar 2026.
  26. ↑ Nyhus, Håvard (18. januar 2022). «Her vert det siste store vasskraftverket opna». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. januar 2026.
  27. ↑ Haakonsen, Anders (10. november 2016). «Utbedring av 11 km E39 er utlyst». Tu.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
  28. ↑ Solheim, Marita (30. juli 2019). «E39 er vaska vekk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2026.
  29. ↑ Førsund, Finn Borgen (2001). Jølster. Førde: Selja forl. ISBN 8291722188.
  30. ↑ «Rv. 5 Kjøsnesfjorden, skredsikring». Statens vegvesen. 10. november 2022. Besøkt 22. januar 2026.
  31. 1 2 Førsund, Finn Borgen (2001). Jølster. Førde: Selja forl. ISBN 8291722188.
  32. 1 2 3 Lofnes, Solveig Berg (2007). Astrup. Førde: Selja forl. ISBN 9788291722771.
  33. 1 2 Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783300.
  34. ↑ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914.
  35. ↑ Bruaset, Oddgeir (1996). Jostedalsbreen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146279.
  36. ↑ Haugsbø, T. K. (2011). Å sjå det dei fleste ikkje augna. Kunst og Kultur, 93(04), 214-223.
  37. ↑ Langnes, Mads (12. oktober 2021). «Nikolai Astrup og tuna som var på veg ut or historia». Kunst og Kultur. 3. 104: 151–164. ISSN 0023-5415. doi:10.18261/issn.1504-3029-2021-03-02. Besøkt 9. august 2026.
  38. ↑ «Eikaasgalleriet». Musea i Sogn og Fjordane (på norsk). 22. mai 2025. Besøkt 22. januar 2026.
  39. ↑ «Astruptunet». Musea i Sogn og Fjordane (på norsk). 7. januar 2026. Besøkt 22. januar 2026.
  40. ↑ «Mener Europas beste ørretvann ligger i Norge». www.aftenposten.no. 8. juni 2015. Besøkt 31. januar 2026. «Og den største ørreten som er tatt i Jølstravatnet med garn? Den veide 15,5 kilo og ble tatt i 1973. Norgesrekorden fra 1981 for for ørret tatt på stang står fremdeles med 15,3 kilo.»
  41. ↑ Dervo, Børre K. (2000). Fiskeregler for innlandsfiske. Oslo: Norges skogeierforbund. ISBN 8290242158.
  42. ↑ «Jølster Aurefest». Jølster Aurefest (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024.
  43. ↑ «Adelskalender». Jølster Aurefest (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
  44. ↑ Stadheim, Idar (5. juni 2024). «Nærmar seg rekordpåmelding. Har også nye planar for hovudpremien». Firda (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jølstravatnet&oldid=25894316»