Nordmenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nordmenn
Norwegians (ethnicgroup).jpg
Antall
ca 5 millioner
(ca 12 millioner inkludert etterkommere)
Områder med stor befolkning
Norge Norge ca 5 213 985[1] (2016)
USA USA ca 80 000 (4 700 000 inkl. etterkommere)
Canada Canada ca 500 000 (etterkommere)
Brasil Brasil (ca 150 000-350 000 (etterkommere)
Argentina Argentina ca 50 000-200 000 (etterkommere)
Sør-Afrika Sør-Afrika ca 65 000 (etterkommere)
Sverige Sverige ca 50 000[2]
Australia Australia ca 33 000(etterkommere)
Tyskland Tyskland 6 398
Finland Finland ca 2 000
Frankrike Frankrike ca 2 000[trenger referanse]
Russland Russland ca 100
Språk
Norsk
Religion
I Norge er nær 85 prosent av etniske nordmenn medlemmer av den evangelisk-lutherske kirken.[3]
I Nord-Amerika er majoriteten av norsk-amerikanere lutheranere, og tilhører enten den mer liberale Evangeliske lutherske kirken i Amerika (ELCA) eller den konservative LCMS.[trenger referanse]
Relaterte etniske grupper
Dansker, svensker, islendinger, færøyinger, amerikanere og alle germanske folk

Nordmenn er i tradisjonell, etnografisk forstand beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.

Det finnes imidlertid mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionære tilhørigheten er svært sterk,[trenger referanse] og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.

Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA,[4] og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige[5]. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk».[6] Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).[7]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I Ottars beretning til den engelske kong Alfred fra ca. 880 omtales Norge som Norðweg og norðmanna land (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.[8] Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingetid hadde trolig danske konger herredømme over Viken - området rundt Oslofjorden, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.[9] Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingetidens Vestfold.[10]

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop Erik Pontoppidan en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[11] Aasen definerer normann som «1)Nordboer, en som er kommen nordenfra, 2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.»[12] Falk & Torps forklaring er at nordmand (oldn. norðmaðr) opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt suðrmenn).[13]

Definisjoner og debatter[rediger | rediger kilde]

Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap)[rediger | rediger kilde]

Nordmenn kan forstås som personer med norsk statsborgerskap eller personer som er bosatt og lever i Norge. Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en juridisk eller demografisk tilknytning til Norge, uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.

«Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet)[rediger | rediger kilde]

Slagordet «Norge for Nordmænd» på Maridalen skole 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige. Uttrykket har seinere fått en nasjonalistisk betydning.
«Nordmann» som etnisk identitet har vært sterkt knyttet til Norge som en fri nasjonalstat. Her fra feiring en av 17. mai, som fikk ny betydning under og etter Tysklands okkupasjon 1940-1945.

Med «etnisitet» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav.[trenger referanse] Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet.[14] I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som for eksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål.[trenger referanse] En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse[trenger referanse]. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen nordmenn.[trenger referanse] I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav.[av hvem?] selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.[trenger referanse]

Mange[hvem?] vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion.[15] Uttrykket etniske nordmenn har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk[15] (se biologisk definisjon). Nordmenn ansees eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.

Fokus på felles avstamning - altså genetikk - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk.[15] På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.[16] Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.[17] Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal.

Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til Århundrets Nordmann[18], er etter SSBs tidligere definisjoner en førstegenerasjons innvandrer, ikke en nordmann, da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en nordmann i tråd med SSB's tidligere ordbruk, siden han er en andregenerasjonsinnvandrer.

Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006[rediger | rediger kilde]

Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'.[19] Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn.[20] Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.

Debatten ble utløst av en e-post fra Språkrådet til Ny tid hvor Språkrådet blant annet skrev: «Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".»[21]. Uttalelsen førte til en opphetet debatt.[22][23]

Leder for Høyre, Erna Solberg, skrev:«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig med ham. Det er ikke så viktig.»[24]

Daværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre konkluderte med: «En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»[25]

«Nordmenn» som biologisk gruppe (rase)[rediger | rediger kilde]

Begrepet rase (se utdypende artikkel om menneskerase) er ikke allment brukt på norsk, men begrepet folkeslaget kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk.[26] Denne bruken av ordet «nordmenn» har vært vanlig for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som samer og nyere innvandrere.[21] Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å begrense den norske befolkningen som en populasjonetisk adskilt fra omverdenen, i og med innvandring og giftemål over landegrensene er og har vært vanlig. For eksempel ble 15% – 20% av alle ekteskap som ble inngått mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom nordmenn og utenlandske statsborgere.[omstridt ][27] Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se rasisme, nazisme). Rasebegrepet i seg selv er omstridt blant annet slik det har vært brukt til å klassifisere mennesker etter ytre kjennetegn som hudfarge.[28] På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en eufemisme for «rase».[29]

Kulturhistorisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Vikingtiden og kongesagaene fikk en sentral plass i norsk historie og identitet under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Her Olav den helliges død (1859) etter Peter Nicolai Arbos romantiserende pensel.
«Åpent brev til de uovervinnelige nordmennene», propagandadikt og idealiserende illustrasjon som hyller nordmennene for å trosse Nazi-Tysklands okkupasjon av landet under andre verdenskrig. Opprinnelig trykt i det amerikanske The Saturday Evening Post i oktober 1943.

Utdypende artikkel: Opphavet til befolkningen i Norge

Utdypende artikkel: Norges historie

DNA-studier viser at befolkningen i Norge og andre skandinaviske land i liten grad stammer fra jeger-/sankerfolk som trolig først befolket området etter istiden. Disse jeger-/sanker-folkene er nærmere beslektet med dagens befolkning i områdene øst for Østersjøens mens befolkningen i Norge for en stor del stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader.[30] Etter den siste istid for 9–10 000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av jegere og samlere. For omkring 6 000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra Sør-Europa eller Svartehavs-området, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, innovasjon, organisert krigføring og sykdommer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som viking-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad Færøyene og Island.

Rundt år 1000 ble de daværende nordmenn omvendt til kristendommen og kongeriket Norge oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter svartedauden på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de Hansa-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og om den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen.[trenger referanse] Som et av de aller fattigste landene i Europa,[omstridt ] var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til USA.[omstridt ][trenger referanse] På slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.[klargjør][trenger referanse]

Genetikk, kropp og utseende[rediger | rediger kilde]

Størrelse og bygning[rediger | rediger kilde]

Sammenliknet med den øvrige befolkningen i verden er befolkningen i Norge som andre skandinaver i gjennomsnitt relativt høye og storbygde. Årsakene er flere: Europeiske folkeslag har ikke utviklet mindre robust kroppsbygning etter slutten av neolittisk tid, i motsetning til andre folkegrupper.[31] Ifølge Jared Diamond tenderer befolkning i kalde strøk til å bli kortvokste som inuittene og befolkning i varme strøk som Sør-Sudan til å bli langlemmede som dinkaer.[28] Folkeslag i kaldt klima har dessuten generelt tyngre kroppsbygning enn sine slektninger i varmere strøk,[32][33] slik at de nordeuropeiske folkegruppene er blant de høyeste og tyngste i verden.[34] Eksempelvis kan det være vanskelig for nordmenn å finne sko og klær fra Sør-Europa som passer. Forskjellen mellom skandinaviske folkegrupper og de søreuropeiske folkene er avhengig både av genetikk og av kosthold, men har holdt seg relativt konstant siden steinalderen.[31]

Hud, hår og øyefarge[rediger | rediger kilde]

I likhet med befolkningen i andre nordiske og baltiske land har befolkningen i Norge gjennomgående lys hud-, hår- og øyenfarge sammenliknet med verdens øvrige befolkning.[35][36] Befolkningen i disse områdene er ofte lyse i huden, i noen tilfeller rødlett (fregnete). Europa nord for Alpene og Pyreneene inkludert den europeiske delen av Russland har størst forekomst av lys hud i verden. Befolkningen i Norge og Nord-Europa har generelt stor variasjon hår- og øyefarge med sorte, brune, blå, grå og grønne øyne. Rundt Østersjøen og i de nordiske landene hadde (per 1965) 50-80 % av befolkningen lyst hår og lyse øyne. I deler av Sverige, det sørlige Finland og i baltiske land var forekomsten over 80 %. Andelen av befolkningen med lyse øyne i Norge er (tall for 1965) omtrent som i Skottland, Irland, Nord-England, Nord-Frankrike, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia. Hudfarge er ikke genetisk knyttet til hår- og øyefarge, bortsett fra for rødhårete. Den store andelen med lys hud i Nord-Europa kan vanskelig forklares med evolusjon (tilpasning til klimatiske forhold).[37] Hudfarge er i hovedsak genetisk bestemt, men en bestemt er en fenotype og ikke bestemt av et enkelt gen alene.[38] Hudfarge blir ikke bevart i levninger og kan ikke undersøkes arkeologisk slik at forskningen er avhengig av undersøkelser innenfor den levende befolkningen.[39]

Variasjon i pigmentering i nordiske områder nevnes i Rigstula, et dikt fra den den eldre Edda, der befolkningen representeres ved trell, bonde og jarl blir beskrevet som helholdsvis svarthårede, rødhårende og blonde.[40] Det var flere innvandringsbølger til Norge i forhistorisk til tidlig historisk tid.[41] Den første jeger-samlerkulturen fra etter siste istid har blitt supplert og delvis fortrengt av jordbrukskultur (muligens keltisk).[klargjør][30] Den siste store forhistoriske innvandringen til landet var i forbindelse med folkevandringstiden på 400-tallet, som brakte gotere til landet. I middelalderen kom det innvandrere blant annet hanseatertiden.[trenger referanse]

Genetikk[rediger | rediger kilde]

Passarino mfl undersøkte 74 unge menn på sesjon (medisinsk undersøkelse som grunnlag for militærtjeneste). Resultatene viste at mtDNA, Y-kromosomer og klassiske autosomale markører hadde 80 % overlapp med befolkningen Sentral- og Vest-Europa, særlig Tyskland, men også Tsjekkia og Kroatia. Undersøkelsen viste også genetisk overlapp med befolkningen i Øst-Europa og i Middelhavslandene, og et visst innslag av gener som er typisk for uralsk talende befolkninger.[42] En studie av mitokondrialt DNA i flere europeiske land viser liten forskjell mellom landene. Det var heller ingen vesentlige genetiske forskjeller langs språkgrensene i Europa inkludert baskisk talende og de fleste finsk-ugrisk talende. Unntaket er den samiske befolkningen noe som tyder på at den samiske befolkningen har en lang historie adskilt fra den øvrige befolkningen i Europa. Innenfor befolkningen med alle de samiske språkene finnes mitokondrier som er svært sjeldne eller fraværende ellers i Europa. Forskerne antyder at den samiske befolkningen har en egen historie i relativ isolasjon titusen år og at den øvrige befolkningen i Europa har en like lang felles historie.[43] En undersøkelse av Y-kromosom hos 1766 norske menn viste likhet med tilsvarende fra Island, Tyskland, Nederland og Danmark. Innenfor Norge antyder resultatene ulike geografiske mønster avhengig av analysemetode, blant annet skiller Agder, Sogn og Fjordane, og Finnmark seg ut. Resultatene viser generelt stor likhet med befolkningen i blant annet Tyskland.[44] Andre har funnet at nordmenn er nærmest beslektet med svensker, dansker, tyskere og nederlendere.[45][trenger bedre kilde] DNA-studier har vist at befolkning i Skandinavia inkludert Norge i liten grad stammer fra de første jeger-sanker-folkene som kom til området etter istiden. Istiden stammer dagens befolkning i Skandinavia i hovedsak fra jordbruksfolk som kom sørfra for omkring 5300 år siden. Jordbruksfolkene og jeger-sankere levde trolig samtidig i Skandinavia i omkring 1000 år. Den tidlige jeger-sanker befolkningen har større genetisk fellesskap med dagens befolkning øst for Østersjøen.[30]

Nordmenn og norskættede utenfor Norge[rediger | rediger kilde]

Antallet personer med aner i Norge rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks).

Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge).[trenger referanse]

Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen.[trenger referanse]

Land med flest bosatte norske statsborgere[rediger | rediger kilde]

Nordmenn og norskættede i USA[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norskamerikanere

Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika[50].

Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har norsk som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i Minneapolis og Chicago.

Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det kommer til stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner.

Nordmenn i forhold til andre folk i Norge[rediger | rediger kilde]

Dels gjennom den norske statens ekspansjon og dels gjennom innvandring har flere andre folk enn nordmenn kommet til å leve i staten Norge. Blant disse finner man bl.a. samer og sigøynere, som er egne folkeslag med egne språk og kultur. Disse folkeslagene har, særlig fra 1800-tallet, blitt utsatt for fornorskingspress, dvs. et press om å overta nordmennenes språk og kultur (assimilasjon). Som konsekvens av dette har mange personer av samisk avstamning i dag norsk som morsmål og identifiserer seg som nordmenn. Det er også vanlig å ha blandet opprinnelse, slik at grensene mellom folkene ikke alltid er skarpe.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norske sportssupportere under Tour de France 2011 iført overdrevne, norske nasjonalsymboler som vikinghjelm med horn og korsflagg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkemengde, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå. 19. februar 2015. Besøkt 23. november 2015.  Ifølge SSBs statistikk utgjorde det totale folketallet i Norge 5 165 800 mennesker. Derav var ca 512 200 (9,9%) utenlandske statsborgere. Den største gruppen var polakker.
  2. ^ SCB.se – Tabeller över Sveriges befolkning 2005 (Statistiska centralbyrån: Folkmängd efter födelseland 1900–2005 s. 18) (Besøkt 21. juli 2012)
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja
  4. ^ U.S. Census Bureau: "Ancestry: 2000 – Census 2000 Brief", artikkel av Brittingham og de la Cruz fra 2004
  5. ^ "Norsken lever, i USA", reportasje fra Språkteigen, NRK P2.
  6. ^ Se artikkelen Pomorhandel i avsnittet: Mer enn et handelssamkvem
  7. ^ Episode av språkteigen opprinnelig sendt 18. oktober 2009.
  8. ^ Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.
  9. ^ Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7
  10. ^ Brandlien, Bjørn i Klassekampen, 5. oktober 2015, s. 11.
  11. ^ Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  12. ^ Ivar Aasen: Ordbog over det norske Folkesprog Oslo: Samlaget, 2000. Første gang utgitt 1850.
  13. ^ Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Kristiania: Aschehoug, 1903 (faksimileutgave ved Ringstrøms antikvariat, 1991).
  14. ^ Erna Solberg: Om nordmenn og andre menn(esker)
  15. ^ a b c Ronald Nolet. «Om identitet og kultur i det moderne samfunn». Høgskolen i Østfold. Besøkt 09.10.2011. 
  16. ^ Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner
  17. ^ Norske nordmenn og Språkrådet
  18. ^ Olav 5 er århundrets nordmann
  19. ^ Brevet fra Språkrådet
  20. ^ Nyt Tid: Norsk, norskere, nordmann
  21. ^ a b Sitert fra: Artikkel fra ukeavisen Ny Tid 27. oktober 2006 Adresse: http://www.nytid.no?sk=8&id=3780 hentet 8. desember 2012 fra: http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf
  22. ^ Se for eksempel Aftensposten, søk på etnisk nordmann i 2006 utgaven [1]
  23. ^ Se for eksempel Dagsavisen søk på språkrådet+nordmann 8. desember 2012 (Hårreisende av Språkrådet, Nødvendig beklagelse, Vi er alle nordmenn, «Ord som sverter», Lomheim la seg flat) http://www.dagsavisen.no/sok?query=språkrådet+nordmann
  24. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006: http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html
  25. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra: Vil ha folkets mening om norsk utenrikspolitikk en artikkel publisert 24. aug. 2007 i Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo, ISSN1891-5825 (trykt utgave) ISSN 1991-5833 (nettutgave) http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/08/vil-ha-folkets-mening-om-norsk-utenrikspolitikk.html
  26. ^ 1 «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» på Store norske leksikon, 2, 3
  27. ^ Lien, B. (2004): Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge, Rapporter, No 1 – 2004, Statistisk sentralbyrå. figur side 60. ISBN 82-537-6550-9
  28. ^ a b Diamond, Jared (November 1994). «Race without color». Discover, 15 (11). 
  29. ^ Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A. (2009). «Rasisme og diskriminering - Begreper, kontroverser og nye perspektiver». Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Norges forskningsråd. Besøkt 23. januar 2016. «Dermed skulle en kunne forvente at nyrasisme i realiteten refererer til forestillingen om biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker og følgelig har et utspring i en rasistisk ideologi. Den språklige overgangen fra ”kultur” til ”rase” vil i så fall bare være en eufemisme – skjønnmaling: Det er egentlig et uttrykk for klassisk rasisme, men blir gjennom språket fordekt som (mer) legitim kritikk av andre menneskers ”kulturelle særtrekk”.» 
  30. ^ a b c Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017
  31. ^ a b Ruff, C. (2002): Variation in Human Body Size and Shape. Annual Review of Anthropology, no 31, side 211-232 doi: 10.1146/annurev.anthro.31.040402.085407
  32. ^ Roberts, D.F. (1978): Climate and Human Variability. Addison-Wesley Pubishing Company, 2nd utgave. No 34 i serien Addison-Wesley module in anthropology
  33. ^ Katzmarzyk, P.T., Leonard, W.R. (1998): Climatic influences on human body size and proportions: ecological adaptations and secular trends. American Journal of Physical Anthropology No 106, side 483–503
  34. ^ Eveleth, P.B. & Tanner, J.M. (1976): Worldwide Variation in Human Growth. Cambridge University Press, New York
  35. ^ Frost, P. «Why Do Europeans Have So Many Hair and Eye Colors?». Cognitive Cultural Studies. University of California, Los Angeles. Besøkt 10. februar 2016. 
  36. ^ Rees, Jonathan (2003). «Genetics of hair and skin color». Annual Review of Genetics, 37. 
  37. ^ Frost, Peter (2006). «European eye and hair color». Evolution and Human Behavior, 27, s. 85. 
  38. ^ Rees, J. L. (2003). Genetics of hair and skin color. Annual review of genetics, 37: 67-90.
  39. ^ Jablonski, N. G. (2004). The evolution of human skin and skin color. Annual Review of Anthropology, 33: 585-623.
  40. ^ [2] oversatt til nynorsk, fra Heimskrinla
  41. ^ Passarino, G; Cavalleri GL, Lin AA, Cavalli-Sforza LL, Borresen-Dale AL, Underhill PA (2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». Eur. J. Hum. Genet., 10 (9), s. 521–9. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. PMID 12173029. 
  42. ^ Passarino, G., Cavalleri, G. L., Lin, A. A., Cavalli-Sforza, L. L., Borresen-Dale, A. L., & Underhill, P. A. (2002). Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms. European Journal of Human Genetics, 10(9), 521-529.
  43. ^ Sajantila, A., Lahermo, P., Anttinen, T., Lukka, M., Sistonen, P., Savontaus, M. L., & Issel-Tarver, L. (1995). Genes and languages in Europe: an analysis of mitochondrial lineages. Genome Research, 5(1), 42-52.
  44. ^ Dupuy, B. M., Stenersen, M., Lu, T. T., & Olaisen, B. (2006). Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway. Forensic science international, 164(1), 10-19.
  45. ^ Cavalli-Sforza 1994
  46. ^ Iht. det svenske Statistisk Centralbyrå.
  47. ^ 4300 norske studenter i Australia er ikke medregnet.
  48. ^ 6283 nordmenn er registrert av ambassaden i Berlin.
  49. ^ Ifølge Sjømannskirken bor det 5-7000 nordmenn kun i Stor-London.
  50. ^ folketelling i 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]