Miniatyrmaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Initialen «A» i Salmenes bok dekorert med «Jomfru Maria med barn», malt av birgittinernonna Birgitta Sigfusdatter i Munkeliv kloster i Bergen ca. 1450. Manuskriptet oppbevares i Praha.

Miniatyrmaleri eller miniatyr er et maleri i liten størrelse.[1] Ordet kommer fra fransk via middelalderlatin miniatura, av perfektum partisipp av miniare, «å illuminere et manuskript», fra latin miniare, «å male med (rød) mønje».[2][3] Fra middelalderen har det fått betydningen«lite bilde», ettersom bilder i middelalderens illuminerte manuskripter var små, men også fordi likelydende latinske ord uttrykte «litenhet»: minor, minitus («liten»), minimum, minimus («minst») og så videre.[3] Betegnelsen miniatyrmaleri omfatter derfor både små bokillustrasjoner i dekorerte manuskripter fra middelalderen, men også andre malerier og dekorasjoner i små formater, særlig portrettminiatyrer, som oppstod fra den samme tradisjonen på 1500-tallet[1] og opprinnelig benyttet de samme teknikkene inntil daguerreotypi og fotografi tok over på 1800-tallet. Ordet «miniatyr» fikk også den generelle betydning «forminsket».[1]

Miniatyr av Den trojanske hest, fra Æneiden, et episk dikt i Vergilius Romanus, et manuskript av Vergil. Tidlig 400-tall.
Åpningsside i en kopi av Den gylne bulle med overdådig bokmaleri fra omkring 1400. Oppbeveares i Österreichische Nationalbibliothek i Wien.

Til å begynne med var det vellum (pergament) som var brukt som underlag, med bildet utført i gouache eller akvarell, gjerne med tusjtrukne omriss. Dette gikk på en måte «i arv» fra den tid bøker ble skrevet for hånd og «illuminert».

Formatet på et miniatyrbilde kunne variere fra noe som gikk inn i en medaljong, det vil si frimerkestørrelse, til noe over vanlig spillkortstørrelse. Slike bilder kunne brukes til å ha med seg portrett av kjæresten, ektefellen ved lengre adskillelser eller, ved frierier, å gi et inntrykk av hvem en hadde med å gjøre. Utover 1700-tallet ble miniatyrer oftere utført på elfenbein eller som emaljeringer, slik at de kunne pryde smykkeskrin og snusdåser. Etter at det ble så godt som slutt på at de ble laget, ble de populære som samlerobjekter.

Bortsett fra vestlige og bysantinske tradisjoner er det en gruppe av asiatiske tradisjoner som generelt er mer illustrativ i sitt vesen, og fra opprinnelsen i manuskriptenes bokdekorasjon har det også utviklet seg små malerier på enkeltark som ble oppbevart i album. Disse ble også kalt for miniatyrmalerier selv om vestlige tilsvarigheter i akvarell og andre medier generelt ikke kalles for det. Innenfor den asiatiske gruppen er også persiske miniatyrer, og avgreninger i Det osmanske riket, Mogulriket, og andre indiske avleggere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Oppslagsordet «miniatyr» i Store norske leksikon
  2. ^ «miniatyr», Bokmålsordboka
  3. ^ a b «miniature (n.)», Online Etymology Dictionary

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hindman, Sandra; Camille, Michael; Rowe, Nina; Watson, Rowan (2001): Manuscript Illumination in the Modern Age : Recovery and Reconstruction, Evanston : Northwestern University.
  • Coomans, Thomas; Maeyer, Jan De, red. (2007): The Revival of Mediaeval Illuminating in the Nineteenth Century (KADOC Artes, 9), University Press Leuven.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]