Erik Nadheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Nadheim
Født26. des. 1954[1]Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Erik Nadheim (født 1954) er en norsk advokat og jurist. Han er tidligere direktør for Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)[2] og har også tidligere vært advokat blant annet for fotballklubben Lyn.[3]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nadheim ble cand.jur. ved UiO i 1982.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Saksbehandler i Staten og politiske verv[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som saksbehandler og utreder i Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet fra 1983 til 1988. Deretter var han sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1988 til 1991, med særlig ansvar for justiskomiteen og sosialkomiteen. I 1991 ble han politisk rådgiver for justisminister Kari Gjesteby og deretter for justisminister Grete Faremo.

Advokat[rediger | rediger kilde]

Fra 1. mai 1995 til 1. januar 2006 arbeidet Nadheim som advokat. Som advokat jobbet Nadheim dels med strafferett og dels med musikeres og idrettsutøveres rettigheter. Av kjente straffesaker der Nadheim var forsvarer kan nevnes AUF-saken og Birgitte-saken.[4] Nadheim var fast advokat for Musikernes fellesorganisasjon (MFO) i en årrekke. Han har bistått en rekke kjente musikere i tvister med plateselskap, rettighetsorganisasjoner, impressarioer, managere og konsertarrangører, blant annet Motorpsycho.

Nadheim var med på å etablere idrettsutøvernes fagforening NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) i 1995 og var foreningens advokat frem til han begynt i KRÅD i 2006. Nadheim var blant annet advokat for de profesjonelle, norske spillerne i England, som i 2001 var i tvist med Norges Fotballforbund (NFF) og boikottet spill på landslaget. Nadheim var med på å fremforhandle avtalen som sikret spillerne rettighetene til eget navn, bilde og signatur, slik at tvisten ble løst.

Nadheim var også advokat for FC Lyn Oslo i striden om rettighetene til den nigerianske fotballspilleren Jon Obi Mikel i tvisten til Manchester United og Chelsea FC.

KRÅD[rediger | rediger kilde]

Den 1. januar 2006 tiltrådte Nadheim som direktør i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Fra 2006 til 2008 samarbeidet Nadheim med Kjellbjørg Lunde som rådsleder og fra 2009 var Odd Einar Dørum rådsleder.

I 2015 ble det vedtatt at KRÅD skulle legges ned.[5] Departementet redegjorde for Stortinget at det til erstatning skulle opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, faglig styrt av et tverrdepartementalt utvalg. Den 31. oktober 2015 ble KRÅDs sekretariat nedlagt og tre ansatte ble overført til Sekretariatet for konfliktrådene, som skulle være administrativt ansvarlig for Det nasjonale kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging. Nadheim fortsatt som direktør i Justisdepartementet.

Det nasjonale kompetansesenteret, som aldri hadde fungert, ble i stillhet avviklet våren 2020. Slik ble regjeringen Solbergs løfte til Stortinget og Riksrevisjonen om økt innsats for kriminalitetsforebygging til ingenting.

Doktorgradsarbeid[rediger | rediger kilde]

I 2017 ble Erik Nadheim doktorgradsstipendiat ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Med støtte fra Norges Forskningsråd leverte han i desember 2020 doktorgradsavhandlingen «Kriminalitetsofre og rettssikkerhet. Om tekst som taler og hva det sier som ikke blir sagt».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Herud, Tora (14. oktober 2009). «Seniorpolitikk.no/nyheter». Seniorpolitikk.no. Besøkt 26. mars 2010. [død lenke]
  3. ^ Hillestad, Helene (26. september 2009). «NRK.no/Nyheter - Morgan ble drapstruet». NRK. Besøkt 26. mars 2010. 
  4. ^ «Tilståelsen og skadene rimer i Birgitte-saken». Verdens Gang. 12. mai 1998. Besøkt 30. mars 2010. 
  5. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (2015). «HØRINGSNOTAT : Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) – forslag til ny organisering av funksjon og oppgaver» (PDF). regjeringen.no. 
  6. ^ «Hva innebærer rettssikkerhet for ofre for kriminalitet og hvordan kan den ivaretas av strafferettssystemet? - Prosjektbanken». Prosjektbanken - Forskningsrådet. Besøkt 16. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata