«Wilhelm Gustloff»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 55°07′N 17°41′Ø

«Wilhelm Gustloff» ble bygd som cruiseskip i 1938, men tatt i bruk som militært hospitalskip og transportfartøy for den tyske marinen under andre verdenskrig. Overfylt med tyske flyktninger fra Øst- og Vestpreussen ble skipet torpedert av en sovjetrussisk ubåt 30. januar 1945, og over 9 000 mennesker omkom i verdens verste skipsforlis.[1][2] Bildet viser «Wilhelm Gustloff» som hospitalskip i Oslo 1940.

«Wilhelm Gustloff» var et passasjerskip som ble bygd i Hamburg i det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1938 og hadde plass til 1600 passasjerer. Mot slutten av andre verdenskrig deltok skipet i evakueringen av sivile og militære fra de østlige delene av Det stortyske riket (Øst- og Vestpreussen). Fartøyet ble senket av en sovjetisk ubåt i Østersjøen 30. januar 1945. Nøyaktig antall flyktninger ombord er ukjent. Anslag publisert i 2020 angir at opp mot 10 000 mennesker, de fleste barn og kvinner, kan ha omkommet i senkingen.[3][1] De 1 252 overlevende[1] ble reddet av andre fartøyer, ledet av den tunge krysseren «Admiral Hipper». Skipsforliset er den hittil største maritime katastrofen regnet etter antall døde.[2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

«Wilhelm Gustloff» ble bygd i 1938 som luksuriøst passasjerskip for nazistatens «arbeidsfront» og programnet «Kraft gjennom glede» (Kraft durch Freude). Her er det fotografert som hospitalskip i Gdansk høsten 1939, like etter den tyske invasjonen av Polen som innledet andre verdenskrig.

«Wilhelm Gustloff» var på 25 484 bruttotonn, hadde en lengde på 208,50 meter, en bredde på 23,60 meter, 9500 hestekrefter, en fart på inntil 15,5 knop, og kunne ta 1465 ordinære passasjerer og 426 besetningsmedlemmer. Skipet ble bygget hos Blohm und Voss i Hamburg. Det ble sjøsatt i Kiel i 1938, og var det første skipet i verden bygget for cruisevirksomhet, for nazistatens «arbeidsfront» og programnet «Kraft gjennom glede» (Kraft durch Freude, KdF). «Wilhelm Gustloff» ble disponert av rederiet Hamburg-Südamerikanische Dampfschiffahrtsgesellschaft, frem til det ble omgjort til lasarettskip for den tyske marinen den 22. september 1939. Skipet ble oppkalt etter Wilhelm Gustloff, en tysker som ledet nazipartiets utenlandskontor i Sveits og ble skutt og drept der i 1936.

Bruk frem til 1945[rediger | rediger kilde]

«Wilhelm Gustloff» 1939 i Stettin som lasarettskip, med Røde Kors- og Røde-Halvmåne-merke på skorsteinen
Tyske sårede fra slaget om Narvik på «Wilhelm Gustloff» i juli 1940
Amerikansk flygeblad om senkningen av «Wilhelm Gustloff»

På sin første regulære fart anløp skipet den 2. april 1938 London, for at man innen rammene av en nasjonalsosialistisk propaganda-aksjon skulle gi tyskere og østerrikere bosatt i England mulighet til å komme ombord og delta i folkeavstemningen om Østerrikes tilslutning til Det tyske rike (dette var etter at Anschluss allerede var et faktum).

Frem til utbruddet av andre verdenskrig 1. september 1939 ble «Wilhelm Gustloff» benyttet som cruiseskip for Kraft durch Freude. Med Genova som utgangspunkt gjennomførte skipet seks tidagers seilinger langs de italienske kyster. Det ble foretatt seks femdagers seilinger til Norge.

I 1939 bragte skipet med seg soldater fra Legion Condor, som hadde støttet general Franco under den spanske borgerkrig, tilbake til Tyskland. Etterpå fortsatte de vanlige ferieskipsreisene.

Etter utbruddet av andre verdenskrig ble «Wilhelm Gustloff» den 22. september 1939 overført til den tyske marine som lasarettskip. Under angrepet på Norge i 1940 transporterte den sårede soldater. Fra 20. november 1940 ble «Wilhelm Gustloff» benyttet som kaserneskip for andre ubåt-opplæringsdivisjon i Gotenhafen (Gdynia).

Senkingen[rediger | rediger kilde]

Modell av «Wilhelm Gustloff» slik det så ut i 1945. Modellen står utstilt i Marineehrenmal i Laboe, Tyskland

I begynnelsen av 1945 hadde Den røde hær trengt inn i Øst-Preussen. Veiene som gikk mot kysten ble fylt av milelange kolonner med tyske flyktninger. De håpet å få plass på et av flyktningeskipene som gikk i skytteltrafikk mot de tryggere områdene lenger vest.

Den 30. januar 1945 seilte skipet fra Gotenhafen (Gdingen, Gdynia) med rundt 10 000 flyktninger ombord. Antall passasjerer er usikkert. På grunn av hastverket under flukten og den voldsomme pågangen av desperate mennesker som prøvde å komme med skipet, ble ikke alle passasjerer registrert. Om kvelden samme dag, kl. 21:08 utenfor den pommerske byen Stolpmünde, ble skipet torpedert av den sovjetiske ubåten S-13. Kaptein Aleksandr Marinesko avfyrte tre torpedoer, som alle traff målet. Skipet sank på mindre enn 50 minutter. Da skipet var overfylt fantes det altfor få livbåter. Fraktskip og minesøkerbåter som kom til klarte bare å redde 1239 mennesker opp fra det iskalde vannet, de øvrige omkom. «Wilhelm Gustloff»s passasjerer var hovedsakelig kvinner og barn.

Et annet flyktningetransportskip, MS «Goya», led samme skjebne. Ved senkningen av Goya omkom nesten like mange mennesker. 9. februar 1945 ble også «Steuben» senket; da døde 4000 mennesker.

Senkningen av «Wilhelm Gustloff» var historiens største skipskatastrofe til da.[4] Den er tema i Günter Grass' roman Im Krebsgang (2002). Senkningen er også en viktig hendelse i prologen til (Clive Cussler og Paul Kemprecos) roman Jakten på polarkoden.(2005)

Vraket[rediger | rediger kilde]

Vraket «Gustloff» ligger i posisjon 55.07N 17.41E. Dette er ca. 30 km til havs, øst for Łeba (17.33E) og vest for Władysławowo (18.24E). Vraket er erklært som et krigsgrav (ligger for dypt til å hente opp omkomne) og markert i polske sjøkart som «Obstacle No. 73».

I 2006 ble en skipsklokke som var hentet opp fra skipet, og som ble brukt som utsmykning i en polsk fiskerestaurant, utlånt til utstillingen Erzwungene Wege i Berlin. Saken skapte oppsikt fordi den nasjonalistiske Kaczynski-regjeringen presset eierne til å kreve klokken tilbake.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Schön, Heinz: SOS Wilhelm Gustloff. Die größte Schiffskatastrophe der Geschichte, Motorbuch Verlag Pietsch, 1998, ISBN 3-613-01900-0
  • Grass, Günter: Im Krebsgang, Steidl Gerhard Verlag, 2002, ISBN 3-88243-800-2
  • Dückers, Tanja: Himmelskörper, Aufbau Verlag, 2003, ISBN 3-351-02963-2
  • Michelers, Detlef: Wilhelm Gustloff – Vom Flaggschiff zum eisernen Sarg, Hörbuch, DAV, Berlin, 2002, ISBN 3-89813-193-9

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Nacht fiel über Gotenhafen («Natt falt over Gotenhafen», Tyskland (vest), 1959)
  • Triumph und Tragödie der Wilhelm Gustloff
  • Die große Flucht – Der Untergang der Gustloff (Tyskland, 2001)
  • Håpets havn – "Wilhelm Gustloff"s siste seilas (tv-film Tyskland, 2007)

Se også[rediger | rediger kilde]

  • «Goya», norsk lasteskip overtatt av den tyske marinen, senket av russisk ubåt 16. april 1945 med 6 000–7 000 omkomne
  • «Cap Arcona», tysk passasjerskip med konsentrasjonsleirfanger senket av britiske fly 3. mai 1945 med 4 500 omkomne
  • SS «General von Steuben», passasjerskip med sårede soldater, senket av russisk ubåt 10. februar 1945 med ca. 4 000 omkomne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Deutsche Welle 30. januar 2020: 75 years on, little known about the Wilhelm Gustloff sinking
  2. ^ a b Sebak, Per Kristian & Svendsen, Trond Olav. (2020, 3. januar). Wilhelm Gustloff. I Store norske leksikon. Hentet 31. januar 2020 fra https://snl.no/Wilhelm_Gustloff
  3. ^ Hilde Gunn Slottemo, professor i historie ved Nord Universitet, i VG.no 30. januar 2020: En sjøens tragedie
  4. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Versenkung der "Wilhelm Gustloff": Erinnerungen, die nicht untergehen - SPIEGEL ONLINE - einestages». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 21. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Wilhelm Gustloff (ship, 1938) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Redigér på wikidata