Kongedømmet Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magyar Királyság
Kongedømmet Ungarn
1000 – 1918
1919 – 1944
1945 – 1946
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Ungarn
Hovedstad Budapest;

Pozsony;
Buda;
Székesfehérvár;
Debrecen;
Esztergom

Språk Ungarsk, latin, tysk og andre
Religion Romersk-katolsk, kalvinisme, lutherdom, østlig ortodoks, unitarisme, jødedom
Styreform Monarki
Konge
 - 1000 - 1038 Stefan I av Ungarn
 - 1916 – 1918 Karl I av Østerrike
Historie
 - Kroningen av Stefan I av Ungarn 1000
 - Osmansk okkupasjon 1541
 - Den ungarske revolusjon 1848
 - Ausgleich (kompromisset) 1867
 - Trianon-traktaten 1920
 - Folkerepublikken Ungarn oppretta 1946
Areal
 - 1918 325 111 km²
Innbyggere
 - 1711 est. 3 000 000 
 - 1790 est. 8 000 000 
 - 1910 est. 18 264 533 
 - 1940 est. 14 679 573 
Valuta Florentinus (1325),

Daler
Østerriksk gylden (1754–1867),
Forint (1867–1892),
Korona (1892–1918),
Korona (1919–1926),
Pengő (1927–1946),
Adópengő (1946)

Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer.

Middelalderens Ungarn var det nest største landet i Europa, kun Det tysk-romerske rike var større, og befolkningsmessig det tredje største landet. Kongedømmet Ungarn vokste frem i dagens vestlige Ungarn og Slovakia, og spredde seg siden til resten av det som i dag er Ungarn, Transilvania (i dagens Romania), dagens østlige Slovakia, Karpato-Ruthenia, Vojvodina (i dagens Serbia), Burgenland Østerrike, Slavonia (i dag Kroatia) og andre mindre områder i nærheten. Kongedømmet Kroatia (uten Slavonia) hadde selvstyre fra 1091 til 1868, underlagt Ungarns krone, og var i personalunion fra 1868 til 1918. Kongedømmet var bundet sammen med keiserdømmet Østerrike i en personalunion fra 1867 til 1918. Statsdannelsen ble kalt Østerrike-Ungarn, eller dobbeltmonarkiet.

Navn[rediger | rediger kilde]

I senmiddelalderen refererte de latinske ordene «Natio Hungarica» og «Hungarus» til alle adelsmennene av kongeriket. Innbyggerne hadde nasjonalfølelse, der lojalitet og patriotisme ble satt fremfor etnisk opprinnelse. Imidlertid, i følge István Werbőczys Tripartitum, besto «Natio Hungarica» kun av privilegerte adelsmenn som tilhørte Ungarns krone, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Det latinske navnet Regnum Hungariae/Vngarie (Regnum betyr kongedømme); Regnum Marianum (Kongedømmet eller styret av St. Mary); eller bare Hungaria var formen som ble brukt i offisielle dokumenter fra begynnelsen av kongedømmet frem til 1840-årene, mens det tyske navnet Königreich Ungarn ble brukt fra 1849 til 1860-årene og det ungarske navnet Magyar Királyság i 1840-årene og fra 1860-årene til 1918. Navnene på de andre språkene brukt i kongeriket var Królestwo Węgier (polsk), Regatul Ungariei (rumensk), Краљевина Угарска/Kraljevina Ugarska (serbo-kroatisk), Kraljevina Ogrska (slovensk), Uherské království (tsjekkisk) og Uhorské kráľovstvo (slovakisk).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historieDenne historie- og Ungarnrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.