Vassdrag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et vassdrag er et sammenhengende system av bekker, elver, innsjøer og isbreer, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv.
Fjellkjeder og andre høydedrag utgjør ofte et vannskille.
Amazonas er verdens største vassdrag med et nedbørsfelt på 6 144 727 km², det er en tredjedel av Sør-Amerikas areal. Europas største vassdrag er Volga (1 410 994 km²).
[rediger] Vassdrag i Norge
-
- Se forøvrig: liste over norske vassdrag for Norges største vassdrag.
- Norske vassdrag
I Norge finnes det omlag 4000 vassdrag, hvorav nærmere 3000 enten er lengre enn 10 km eller har sjøer som er større enn 1 km².[1]
25–30% av Norges vassdrag er regulert for kraftproduksjon.
Sortert etter nedbørsfelt er Norges største vassdrag Glommavassdraget. Nedbørsfeltet er på 41 917 km².
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4
