Den ungarske slette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brønner i Hortobágy Puszta

Den store ungarske slette, eller bare Den ungarske slette, Store Alföld eller Alföld (ungarsk Alföld eller Nagyalföld, slovakisk Veľká dunajská kotlina, rumensk: Câmpia Tisei, serbisk og kroatisk: Panonski basen eller Панонски басен – Den pannoniske sletta) er en slette eller et bekken som ligger i sørlige og østlige deler av Ungarn. Den strekker seg også inn i østlige deler av Slovakia (Východoslovenská nížina – Det østslovakiske lavlandet), sørvestlige deler av Ukraina (Zakarpats'ka nyzovyna – Det transkarpatiske lavlandet), vestlige deler av Romania (med forskjellige navn), nordlige områder av Serbia, og østlige deler av Kroatia (med forskjellige navn). Sletten utgjør den største delen av Den pannoniske slette.

Grenser[rediger | rediger kilde]

Den grenser til Karpatene i nord og øst, de transdonauske og kroatiske fjellene i sørvest, og omkring elven Sava i sør.

Store Alföld i Ungarn[rediger | rediger kilde]

En gård i Alföld, 1800-tallet av Géza Mészöly

Sletten dekker 52 000 km² av Ungarn, eller rundt 56 % av landet. Det totale arealet er rundt 100 000 km².

De største ungarske forfatterne som er inspirert eller assosiert med Alföld er Ferenc Móra og Zsigmond Móricz i tillegg til poetene Sándor Petőfi og Gyula Juhász.

Av ungarske vitenskapsfolk som er født på Alföld er fysikeren Zoltán Bay, kjemikeren János Irinyi, oppfinneren av lydløse fyrstikker, farmakologen János Kabay, fysikeren og farmasøyten Gábor Kátai, og fysikeren og pulmonologen Frigyes Korányi.

Den viktigste elven på Alföld er Tisza.

De største byene og landsbyene med medisinske bad er Berekfürdő, Cserkeszőlő, Gyula, Hajdúszoboszló, Szentes og Szolnok.

Deler[rediger | rediger kilde]

Den store ungarske sletten består av følgende områder:

Se også[rediger | rediger kilde]