Döme Sztójay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Döme Sztójay (5. januar 1883, død 22. august 1946) var en ungarsk soldat og diplomat som ble statsminister i Ungarn under andre verdenskrig.

Han tjenestegjorde som oberst i den østerriksk-ungarske hæren under den første verdenskrig. Etter at krigen var over tjenestegjorde Sztójay i den kontrarevolusjonære hæren som spesialiserte seg på spionasje.

Fra 1933 til 1935 arbeidet Sztójay i Forsvarsdepartementet. Fra 1935 til 1944 var Sztójay ungarns ambassadør i Tyskland.Som ambassadør dannet Sztójay sterke bånd til det tyske utenriksdepartementet på grunn av hans pro-tyske og pro-fascistiske synspunkter. Under hans tid som ambassadør uttrykte Sztójay ofte støtte til den tysk politikken til sine overordnede i Ungarn. I mars 1944 okkuperte den tyske hæren Ungarn og fjernet statsminister Miklós Kállay fra statsministerkontoret. Tyskerne tvang statsministeren til å velge en ny person til statsministerposten. Döme Sztójay ble foreslått, og tyskerne godkjente dette valget. Dermed ble Sztójay utnevnt til statsminister og utenriksminister den 23. mars 1944.

Som statsminister i Ungarn var Sztójay hovedsakelig en nikkedukke for Det Tredje Rike. Han økte Ungarns tilstedeværelse på Østfronten, oppløste landets fagforeninger, fengslet sine politiske motstandere og aktivister, og han utførte en massiv forfølgelse av jøder som innen to måneder eskalert til deportasjoner av jøder til de tyske konsentrasjonsleirene.

Sztójay flyktet fra Ungarn da tyskerne ble drevet ut av landet av den sovjetiske hæren i april 1945. Sztójay ble senere tatt til fange av amerikanske tropper og ble utlevert til Ungarn i oktober 1945, I en rettssak ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot det ungarske folket. Han ble dømt til døden og henrettet ved skyting i Budapest i 1946.