Sarajevo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sarajevo
Grad Sarajevo
Град Сарајево
Sarajevo

Flagg

Våpen

Land Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Region Føderasjonen Bosnia-Hercegovina
Kanton Sarajevo
Tidssone Central European Time
Areal 142 km²
Befolkning 602 500 (2005 (est.))
Bef.tetthet 4 242,96 innb./km²
Høyde 500 moh
Politikk
Borgermester Semiha Borovac
Nettside Nettside

Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Innbyggertallet i bykjernen er på 310 000, mens Sarajevo kanton har et innbyggertall på 465 000 og Stor-Sarajevo-området 664 000. Sarajevo er også hovedstaden i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og de jure hovedstad i Republika Srpska.[trenger referanse]

Byen befinner seg i Sarajevodalen mellom de dinariske alpene langs elven Miljacka i hjertet av Sørøst-Europa og Balkan.

Sarajevo er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere av islam, ortodoks kristendom, katolisisme og jødedom, som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem».

Byen var arena for hendelsen som utløste den første verdenskrig da kronprins Frans og hans gravide kone Sofie, ble skutt og drept 28. juni 1914. Mellom 1992 og 1995 var Sarajevo åsted for den lengste beleiringen i moderne historie under krigen i Bosnia-Hercegovina.

Sarajevo er det ledende forretnings- og kultursentrum i Bosnia Hercegovina. I 1984 arrangerte Sarajevo de XIV Olympiske vinterleker.

Historie[rediger | rediger kilde]

En vase fra butmirkulturen
Stećak foran Nasjonalmuseet i Sarajevo, er en gravsten fra det bosniske middelalderske kongeriket
Sebilj er en fontene fra ottomanertiden i gamlebyen Baščaršija

Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake til neolittisk tid, da butmir-kulturen blomstret. Flere illyriske bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret av Roma i 9.e.Kr. Under romertiden eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae der bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablerte goterne seg i området, etterfulgt av slavere i det 6. århundret.

Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av det osmanske rikets krigere i 1429. Under Isa-Beg Isakovic, den første osmanske guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamlebydistrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, en moske, markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 ble Gazi Husrev-Beg oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens første bibliotek, madrasa, en skole for sufifilosofi, og det velkjente klokketårnet Sahat Kula.

I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prins Eugene av Savoia fra Habsburgmonarkiet et raid mot det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byen pestbefengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen.

Innen 1850 hadde det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg da Østerrike-Ungarn erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av keiserriket, som brukte byen som prøveområde for nye oppfinnelser, som trikken, før den ble installert i Wien.

I hendelsen som utløste den første verdenskrig ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sofie, skutt og drept i Sarajevo 28. juni 1914 av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet i Kongedømmet Jugoslavia, og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina-provinsen.

I april 1941 invaderte Tyskland Jugoslavia og bombarderte Sarajevo. På dette tidspunktet bodde det omkring 10 500 jøder i Sarajevo. Disse, sammen med sigøynere og serbere, ble forfulgt av det kroatiske ustasjaregimet og mange ble sendt til konsentrasjonsleirer. Jugoslaviske partisaner, ledet av Josip Broz Tito, frigjorde Sarajevo 6. april 1945.

Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerte Vinter-OL i 1984.

Den 6. april 1992, under oppløsningen av Jugoslavia, ble Sarajevo omringet av Den jugoslaviske folkehæren (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker. Beleiringen av Sarajevo, som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av 10 500 sivile, hvorav 2 000 barn.

Innen 2007 hadde man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preget bybildet.

Naturgitte forhold[rediger | rediger kilde]

Bro i parken ved kilden til elven Bosna
De olympiske fjellene i Sarajevo

Sarajevo befinner seg nær sentrum av det triangelformede Bosnia-Hercegovina, bygd i Sarajevo-dalen midt i de dinariske alper og omkranset av skogkledte fjell. Grønt landskap og natur har lenge kjennetegnet Sarajevo og omegn, og det var først etter andre verdenskrig at omegnen virkelig ga etter for urban ekspansjon og utvikling.

Av de omringende fjelltoppene når Treskavica med sine 2 088 meter høyest. Gjennomsnittlig befinner Sarajevo seg 500 moh. Elven Miljacka renner gjennom byen fra vest før den flyter sammen med elven Bosna i utkanten av Sarajevo. Bosnas kilde, Vrelo Bosne nær Ilidza, er et bosnisk landemerke og yndet turiststed.

Sarajevo består av fire bykommuner: Centar (sentrum), Novi Grad («den nye by»), Novo Sarajevo (nye Sarajevo) og Stari Grad (gamlebyen). Det større Sarajevo inkluderer også de nærliggende bykommunene Ilidza og Vogosca.

Sarajevo har et mildt, kontinentalt klima som ligger mellom de sentral europeiske klimasonene i nord, og middelhavssonene i sør. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 9,5 °C. Januar er den kaldeste måneden (gjennomsnittstemperatur på -1.3°C) og juli er den varmeste (gjennomsnittstemperatur på 19,1°C).

Administrasjon og styre[rediger | rediger kilde]

Regjeringsbygget til Bosnia & Hercegovina i Sarajevo

Sarajevo er hovedstad i landet Bosnia-Hercegovina, i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og i Sarajevo-kantonen. Den er også de jure hovedstad i Republika Srpska.

Sarajevo er hovedsete for presidentskapet, parlamentet og regjeringen og høyesterett.

Byen omfatter fire bykommuner Centar, Stari grad, Novo Sarajevo og Novi grad som hver håndterer sitt eget kommunale styre med egne bystyrer. Videre er disse bykommunene delt inn i mindre «lokale fellesskap». Disse har liten påvirkning i bystyret, men er opprettet for å skape politisk engasjement på grasrotnivå.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge den siste offisielle folketellingen i Bosnia-Hercegovina, foretatt i 1991, var Sarajevos innbyggertall 529 021. Krigen førte store demografiske endringer, og mange av de tusener flyktet. Per 2006 anslo Sarajevo-kantonen byens innbyggertall til å være 418 891. Med sine 493 kvadratkilometer hadde Sarajevo da en befolkningstetthet på 2 173 personer per kvadratkilometer.

Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjorde muslimske bosnjaker 50 % av befolkningen, ortodoks kristne serbere 33 % og romersk-katolske kroater 7 %. I 1997 hadde antallet bosnjakker steget til 87 %, antallet serbere hadde sunket til 5 %, mens kroater utgjorde 6 % av befolkningen.

Mangel på sikre data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. De overstående tallene er basert på rapporter fra FNs statistiske divisjon og det føderale kontoret for statistikk for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Etter flere tiår med kommunisme og krigen først på 1990-tallet gikk Sarajevos økonomi inn i en fase av gjenoppbygging, rehabilitering og omlokalisering.

Bosnia-Hercegovinas sentralbank åpnet i Sarajevo i 1997, og fem år senere åpnet Sarajevos aksjemarked. Byens rolle som industri-, administrasjons- og turistsentrum har gjort den til den sterkeste økonomiske regionen i landet.

Blant de mange næringene som blomstret i Sarajevo under kommunismen var det få som klarte overgangen til markedsøkonomi. Sarajevos industrivareproduksjon inkluderer tobakksprodukter, bryggeriprodukter, trikotasje, møbelindustri og tilvirking av kommunikasjonsutstyr.

Mesteparten av Sarajevos økonomi er basert på service og turisme. Dette gjenspeiles i de mange kjøpesentrene, hotellene og forretningsbyggene som bygges i byen.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Sarajevo har en sterk turistindustri og kom i 2006 på 43. plass i Lonely Planets kåring av verdens beste byer og i desember 2009 som topp 10-destinasjon for 2010.[1]

Fjellene Bjelašnica, Jahorina, Igman, Trebevic og Treskavica har fasiliteter fra vinter OL i 1984, og egner seg til skisport og fjellklatring.

Byen Sarajevo, med sin 600 år lange historie preget av både vestlige og østlige kulturer, er en severdighet i seg selv. Populære turistmål i Sarajevo inkluderer bla. Vrelo Bosne-parken, Sarajevo-katedralen, Gamlebyen Bascarsija og Gazi Husrev-Beg-moskeen.

Media og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Som hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, er Sarajevo landets mediesenter. Medie- og kommunikasjonsinfrastrukturen ble ødelagt under krigen, men har senere blitt gjenoppbygd ved hjelp av FN og private investeringer.

Oslobodjenje (Frigjøring), grunnlagt i 1943, er Sarajevos lengst utgitte avis, og den eneste som overlevde krigen. Dens har fått konkurranse av nyere aviser som Dnevni Avaz og Jutarnje Novine. Andre publikasjoner inkluderer den kroatiske avisen Hrvatska Rijec og det bosniske magasinet Start, såvel som ukeavisene Slobodna Bosna og BH Dani.

Transport[rediger | rediger kilde]

Sarajevo var den første byen i Europa som fikk en fulltids operativ elektrisk trikk i 1885. Siden da har den blitt oppgradert.

Sarajevo er, på grunn av sin beliggenhet i en dal mellom flere fjell, en kompakt by. Trange gater og mangel på parkeringsplasser hindrer biltrafikk, men gjør mobilitet enklere for fotgjengere og syklister.

Hovedgatene i Sarajevo er Ulica Marsala Tita (Marskalk Titos gate) og motorveien Zmaj od Bosne(E761). Den trans-europeiske motorveien korridor 5C går gjennom Sarajevo og forbinder byen med Budapest i nord og Ploce ved Adriatierhavet i Kroatia i sør.

Trikken i Sarajevo, som ble tatt i bruk i 1885, er den eldste formen for offentlig transport i Sarajevo og var den første elektriske trikkelinjen i Europa. Sarajevo har sju trikkelinjer, fem trolleybusslinjer og noen titalls busslinjer.

Sarajevos internatsjonale lufthavn ligger noen få kilometer sørvest for byen. Under krigen ble denne brukt av FN til humanitær hjelp. Etter Dayton-avtalen i 1995 åpnet flyplassen for kommersiell trafikk med flere internasjonale flyselskaper, blant disse B&H Airlines, Austrian Airlines, Norwegian, Germanwings, Alitalia, Turkish Airlines, Malev, Lufthansa, Adria Airways, JAT Airways og Croatia Airlines. I 2010 var antallet passasjerer 563 266 en økning på 6,2 % fra 2009, i forhold til 25 000 i 1996.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kopier av Sarajevo-haggadahen i Parlamentsbygningen i Sarajevo
Museet «Sarajevo 1878-1918»

I flere hundreår har Sarajevo vært kjent for sin multikulturelle karakter. Islam, jødedom, og ortodoks og romersk-katolsk kristendom har alle satt sine preg på byen.

Sarajevo er rik på museer, inkludert Sarajevo museum, Ars Aevi-museumet for samtidskunst, Bosnia-Hercegovinas nasjonalmuseum og Bosnia-Hercegovinas historiske museum. Andre nevneverdige kulturelle byggverk er nasjonalbiblioteket, bygd i maurisk stil og ødelagt under krigen, nasjonalteateret og Det bosnjakiske institutt.

En av verdens eldste jødiske skrifter, Sarajevo-Haggadahen fra omkring 1350 dukket, opp i Sarajevo på slutten av 1800-tallet og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Sarajevo.

Under krigen først på 1990-tallet ble mye av Bosnias kulturhistorie ødelagt, og man har derfor senere opprettet institusjoner med formål å beskytte statens landemerker. Eksempler på disse er Instituttet for beskyttelse av Bosnia-Hercegovinas natur, historie og kulturarv og Bosnia-Hercegovina-kommisjonen for bevaring av nasjonale monumenter.

Foruten å ha huset flere berømte bosniske poeter og tenkere fra osmansk tid, er Sarajevo fødestedet til nobelprisvinneren Vladimir Prelog. Andre bysbarn er Ivo Andrić, atter en nobelprisvinner, og Oscarvinneren Danis Tanovic.

Blant festivaler og kulturelle arrangementer finnes Sarajevo Film Festival, som ble etablert under krigen i 1995 og har vokst seg til å bli den største i sitt slag i sørøst-Europa. Hvert år besøkes den av stadig flere utenlandske turister. Noen av skuespillerne og artistene som har deltatt på festivalen er: Angelina Jolie, Brad Pitt, Orlando Bloom, John Malkovich, Morgan Freeman, Kevin Spacey, Steve Buscemi, Bono Vox (Bono har Bosnisk pass og statsborgerskap og er æresborger av Sarajevo), Nick Cave, Coolio, Stephen Frears, Michael Moore, Gérard Depardieu, Darren Aronofsky, Sophie Okonedo, Gillian Anderson.[2][3]

Angelina Jolie ble i juli 2011 tildelt hedersprisen «Sarajevos hjerte» under filmfestivalen grunnet sitt engasjement for Bosnia-Hercegovina, byen Sarajevo og filminnspillingen i landet.

I tillegg har man Sarajevo vinterfestival, Sarajevo Jazz festival og folklorefestivalen «Bascarsijas netter».

Sarajevo har også frembrakt flere populære artister i det tidligere Jugoslavia, eksempelvis band som Bijelo Dugme og Crvena Jabuka og artister som Dino Merlin, Goran Bregović og Kemal Monteno.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lonely Planet's Top 10 Cities 2010 | Lonely Planet's Top 10 Cities 2010. News.com.au. Besøkt 19 January 2010.
  2. ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Sarajevo_Film_Festival
  3. ^ http://www.sff.ba/content.php/en/main?site=sff
  4. ^ Fraternity cities on Sarajevo Official Web Site

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sarajevo – bilder, video eller lyd