Sarajevo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: språkvask og interne lenker

Sarajevo

Grad Sarajevo
Град Сарајево

Land

Bosnia-Hercegovina

Region

Føderasjonen av Bosnia og Hercegovina

Kanton

Sarajevo

Tidssone

Central European Time

Areal

142 km²

Befolkning

602 500 (2005 (est.))

Bef.tetthet

4 242,96 innb./km²

Høyde

500 moh

Politikk

Borgermester

Semiha Borovac

Nettside

Sarajevo

43°52′00″N 18°25′00″ØKoordinater: 43°52′00″N 18°25′00″Ø

Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Innbyggertallet i bykjernen er på 310.000, Sarajevo Kanton har et innbyggertall på 465.000 og Stor-Sarajevo-området har et befolkningstall på 664.000. Sarajevo er også hovedstaden i Føderasjonen Bosnia og Hercegovina, og de jure hovedstad i Republika Srpska.

Sarajevo befinner seg i Sarajevodalen mellom de dinariske alpene langs elven Miljacka i hjertet av Sørøst-Europa og Balkan.

Sarajevo er det ledende forretnings- og kultursentrum i Bosnia Hercegovina og dets påvirkning på politikk, utdanning, underholdning, media, mote, forskning og kunst bidrar til Sarajevos status som Bosnia Hercegovinas ledende økonomiske sentrum.

Byen er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere av islam, ortodoks kristendom, katolisisme og jødedom, som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem».

Sarajevo var arena for hendelsen som utløste den Første verdenskrig da kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sofie, hertuginne av Hohenberg, skutt og drept 28. juni 1914. Mellom 1992-1995 var Sarajevo åsted for den lengste beleiringen i moderne historie under den bosniske frigjøringskrigen.

I 1984 arrangerte Sarajevo de XIV Olympiske vinterleker, og har planer om å stille som kandidat igjen i 2026 eller 2030.

[rediger] Historie

En vase fra Butmir kulturen

Stećak foran Nasjonalmuseet i Sarajevo, er en gravsten fra det Bosniske middelalderske kongeriket

Sebilj er en fontene fra Ottomanertiden i gamlebyen Baščaršija

Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake til neolitisk tid, da Butmir-kulturen blomstret. Flere illyriske bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret av Roma i 9.e.Kr. Under romertiden eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae hvor bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablerte goterne seg i området, etterfulgt av slavere i det 6. århundret.

Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av det osmanske rikets krigere i 1429. Under Isa-Beg Isakovic, den første osmanske guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamleby-distrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, en moske, markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 ble Gazi Husrev-Beg oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens første bibliotek, madrasa, skole for Sufi filosofi og det velkjente Sahat Kula klokketårnet.

I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prins Eugene av Savoia fra Habsburg monarkiet et raid mot det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byen pestbefengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen. Innen 1850 hadde det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg da Østerrike-Ungarn erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av imperiet som brukte byen som prøve-område for nye oppfinnelser, som trikken, før de ble installert i Wien.

I hendelsen som utløste den første verdenskrig ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sofie, hertuginne av Hohenberg, skutt og drept i Sarajevo 28 juni, 1914, av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet i Kongedømmet Jugoslavia, og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina provinsen. I april 1941 invaderte Nazi Tyskland Jugoslavia og bombarderte Sarajevo. På dette tidspunktet bodde det omkring 10,500 jøder i Sarajevo. Disse, sammen med sigøynere og serbere, ble undertrykket av det kroatiske ustasa regimet og/eller sendt til konsentrasjonsleirer. Jugoslaviske partisaner, ledet av Josip Broz Tito, frigjorde Sarajevo 6 april 1945. Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle Byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerte Vinter-OL i 1984. 6 april 1992, under desintegrasjonen av det tidligere Jugoslavia, ble Sarajevo omringet av den Jugoslaviske Nasjonale Hær (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker. Beleiringen av Sarajevo, som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av 10 500 sivile, hvorav 2 000 barn. Innen 2007 har man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preger bybildet.

[rediger] Naturgitte forhold

Bro i parken ved kilden til elven Bosna

De olympiske fjellene i Sarajevo

Sarajevo befinner seg nær sentrum av det triangelformede Bosnia-Hercegovina, bygd i Sarajevo-dalen midt i de dinariske alper og omkranset av skogkledte fjell. Grønt landskap og natur har lenge kjennetegnet Sarajevo og omegn, og det var først etter andre verdenskrig at byen virkelig ga etter for urban ekspansjon og utvikling. Av de omringende fjelltoppene når Treskavica med sine 2,088 meter høyest. Gjennomsnittlig befinner Sarajevo seg 500 moh. Elven Miljacka renner gjennom byen fra vest før den flyter sammen med elven Bosna i utkanten av Sarajevo. Bosnas kilde, Vrelo Bosne nær Ilidza, er et bosnisk landemerke og yndet turiststed.

Sarajevo består av fire bykommuner; Centar (sentrum), Novi Grad (den «nye by»), Novo Sarajevo (nye Sarajevo) og Stari Grad (gamlebyen). Det større Sarajevo inkluderer også de nærliggende bykommunene Ilidza og Vogosca.

Sarajevo har et mildt, kontinentalt klima som ligger mellom de sentral europeiske klimasonene i nord, og middelhavssonene i sør. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 9.5 °C. Januar (gjennomsnittstemperatur på -1.3°C) er den kaldeste måneden og juli (gjennomsnittstemperatur på 19.1°C) er den varmeste.

[rediger] Administrasjon og styre

Regjeringsbygget til Bosnia & Hercegovina i Sarajevo

Sarajevo er hovedstad i landet Bosnia-Hercegovina, i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og i Sarajevo-kantonen. Den er også de jure hovedstad i Republika Srpska.

Sarajevo er hovedsete for Den bosniske høyesterett, Presidentskapet til Bosnia Hercegovina, parlamentet og regjeringen.

Byen omfatter fire bykommuner Centar, Stari grad, Novo Sarajevo og Novi grad som hver håndterer sitt eget kommunale styre som formet et bystyre med egen grunnlov. Videre er disse bykommunene delt inn i mindre «lokale fellesskap». Disse har liten påvirkning i bystyret, men er opprettet for å skape politisk engasjement på grasrotnivå.

[rediger] Demografi

Ifølge den siste offisielle folketellingen i Bosnia-Hercegovina, foretatt i 1991, var Sarajevos innbyggertall 529 021. Krigen førte store demografiske endringer, og mange av de tusener som flyktet har ennå ikke vendt tilbake. Per 2006 anslår Sarajevo-kantonen byens innbyggertall til å være 418 891. Med sine 493 kvadratkilometer har Sarajevo en befolkningstetthet på 2173 personer per kvadratkilometer. Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjorde muslimske bosnjakker 50% av befolkningen, Ortodoks kristne serbere 33% og romersk-katolske kroater 7%. I 1997 hadde antallet bosnjakker steget til 87%, antallet serbere hadde sunket til 5% mens kroater utgjorde 6% av befolkningen. Mangel på sikre data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. De overstående tallene er basert på rapporter fra FNs statistiske divisjon og det føderale kontoret for statistikk for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.

[rediger] Økonomi

Radon Plaza business center i Sarajevo

Sarajevos økonomi er i en fase av gjenoppbygging, rehabilitasjon og omallokering etter flere tiår med kommunisme og en 3 års krig på begynnelsen av 90-tallet.

Bosnia-Hercegovinas sentralbank åpnet i Sarajevo i 1997, og fem år senere åpnet Sarajevos aksjemarked. Byens rolle som industri, administrasjon og turistsentrum har gjort den til den sterkeste økonomiske regionen i landet.

Blant de mange næringene som blomstret i Sarajevo under kommunismen er det få som har klart overgangen til markedsøkonomi. Sarajevos nåværende industrivareproduksjon inkluderer tobakksprodukter, bryggeri, trikotasje, møbler og kommunikasjonsutstyr. Mesteparten av Sarajevos økonomi i dag er basert på service og turisme. Dette reflekters i de mange kjøpesentrene, hotellene og forretningsbyggene som bygges i byen.

[rediger] Turisme

Sarajevo har en sterk turistindustri og kom i 2006 på 43. plass i Lonely Planets kåring av verdens beste byer og i Desember 2009 som topp 10 destinasjon for 2010. ^[1]

Fjellene Bjelašnica, Jahorina, Igman, Trebevic og Treskavica har kvalitetsfasiliteter fra vinter OL i 1984, og egner seg ypperlig til skisport og fjellklatring. De siste årene har bla. Bjelasnica fått en meget god standard på hotell og innkvartering.

Byen Sarajevo, med sin 600 år lange historie preget av både vestlige og østlige kulturer, er en severdighet i seg selv. Populære turistmål i Sarajevo inkluderer bla. Vrelo Bosne parken, Sarajevo Katedral, Gamlebyen Bascarsija og Gazi Husrev-Beg moskeen.

[rediger] Media og kommunikasjon

Avaz Twist Tower er hovedsete for Sarajevo avisen Dnevni avaz

Som hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, er Sarajevo landets mediesenter. Media -og kommunikasjonsinfrastrukturen ble ødelagt under krigen, men har senere blitt gjenoppbygd ved hjelp av FNs Høykommisærkontor og private investeringer.

Oslobodjenje (Frigjøring), grunnlagt i 1943, er Sarajevos lengst utgitte avis, og den eneste som overlevde krigen. Dens popularitet er derimot stadig synkende i forhold til nyere aviser som Dnevni Avaz og Jutarnje Novine. Andre lokale tidsskrifter inkluderer den kroatiske avisen Hrvatska Rijec og det bosniske magasinet Start, såvel som ukeavisene Slobodna Bosna og BH Dani.

[rediger] Transport

Sarajevo var den første byen i Europa som fikk en fulltids operativ elektrisk trikk i 1885. Siden da har den blitt oppgradert.

Sarajevo er, på grunn av sin beliggenhet i en dal mellom flere fjell, en kompakt by. Trange gater og mangel på parkeringsplasser hindrer biltrafikk, men gjør mobilitet enklere for fotgjengere og syklister.

Hovedgatene i Sarajevo er Ulica Marsala Tita (Marskalk Titos gate) og motorveien Zmaj od Bosne(E761). Den trans-europeiske motorveien korridor 5C går gjennom Sarajevo og forbinder byen med Budapest i nord og Ploce ved Adriatierhavet i Kroatia i sør.

Trikken i Sarajevo, som ble tatt i bruk i 1885, er den eldste formen for offentlig transport i Sarajevo og var den første elektriske trikkelinjen i Europa. Sarajevo har 7 trikkelinjer, 5 trolleybuss linjer og noen titalls busslinjer.

Sarajevos internatsjonale lufthavn ligger noen få kilometer sørvest for byen. Under krigen ble denne brukt av FN til humanitær hjelp. Siden Dayton avtalen i 1995 har flyplassen åpnet for kommersiell handel med flere internasjonale flyselskaper, blant disse B&H Airlines, Austrian Airlines, Norwegian, Germanwings, Alitalia, Turkish Airlines, Malev, Lufthansa, Adria Airways, JAT Airways og Croatia Airlines. I 2010 var antallet passasjerer 563.266 en økning på 6,2% fra 2009, i forhold til 25 000 i 1996.

[rediger] Kultur

Kopier av Sarajevo Haggadah'en i Parlamentsbygningen i Sarajevo

Museet «Sarajevo 1878 - 1918»

I flere hundreår har Sarajevo vært kjent for sin multikulturelle karakter. Islam, jødedom, og ortodoks og romersk-katolsk kristendom har alle satt sine preg på byen.

Sarajevo er rik på museer, inkludert Sarajevo Museum, Ars Aevi Museumet for Samtidskunst, Bosnia-Hercegovinas Nasjonalmuseum og Bosnia-Hercegovinas historiske museum. Andre nevneverdige kulturelle byggverk er nasjonalbiblioteket, bygd i maurisk stil og ødelagt under krigen, nasjonalteateret og Det Bosnjakiske Institutt.

En av verdens eldste jødiske skripter Sarajevo Haggadah-en fra omkring 1350 dukket opp i Sarajevo på slutten av 1800-tallet og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Sarajevo.

Under krigen ble mye av Bosnias kulturhistorie ødelagt, og man har derfor senere opprettet institusjoner med formål å beskytte statens landemerker. Eksempler på disse er «Instituttet for beskyttelse av Bosnia-Hercegovinas natur, historie og kulturarv» og «Bosnia-Hercegovina kommisjonen for bevaring av nasjonale monumenter». Foruten å ha huset flere berømte bosniske poeter og tenkere fra osmansk tid, er Sarajevo fødestedet til nobelprisvinneren Vladimir Prelog. Andre bysbarn er Ivo Andrić, atter en nobelprisvinner, og Oscarvinneren Danis Tanovic.

Blant festivaler og kulturelle arrangementer finnes Sarajevo Film Festival, som ble etablert under krigen i 1995 og har vokst seg til å bli den største i sitt slag i sørøst-Europa. Hvert år besøkes den av stadig flere utenlandske turister og stjernegalleriet inkludert Hollywood som besøker festivalen blir bredere for hvert år. Noen av berømmelighetene som har deltatt på festivalen er: Angelina Jolie, Brad Pitt, Orlando Bloom, John Malkovich, Morgan Freeman, Kevin Spacey, Steve Buscemi, Bono Vox (Bono har Bosnisk pass og statsborgerskap og er æresborger av Sarajevo), Nick Cave, Coolio, Stephen Frears, Michael Moore, Gérard Depardieu, Darren Aronofsky, Sophie Okonedo, Gillian Anderson. ^[2] ^[3]

Angelina Jolie ble i juli 2011 tildelt hedersprisen «Sarajevos hjerte» under filmfestivalen grunnet sitt engasjement for Bosnia Hercegovina, byen Sarajevo og filminnspillingen i landet.

I tillegg har man Sarajevo vinterfestival, Sarajevo Jazz festival og folklorefestivalen «Bascarsijas netter». Sarajevo har også frembrakt flere populære artister i det tidligere Jugoslavia, eksempelvis band som Bijelo Dugme og Crvena Jabuka og artister som Dino Merlin, Goran Bregović og Kemal Monteno.