Franz Ferdinand av Østerrike-Este

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Ferdinand av Østerrike-Este
Født18. des. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Graz (Keiserdømmet Østerrike, Hertugdømmet Steiermark)[5][3][6]
Død28. juni 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Sarajevo (Kondominatet Bosnia og Hercegovina, Østerrike-Ungarn)[7][3][6]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleSophie Chotek (1900ukjent)[8]
FarKarl Ludvig av Østerrike
MorMaria Annunciata av Bourbon og De to sicilier
SøskenMaria Annunziata von Österreich
Margarete Sophie av Østerrike
Elisabeth Amalie av Østerrike
Otto av Østerrike
Ferdinand Karl von Österreich
BarnSophie Nostitz-Rieneck[9]
Maximilian von Hohenberg
Ernst Hohenberg
dødfødt sønn av Hohenberg[9]
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Cisleithania
GravlagtSchloss Artstetten (1914–)
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors av Den hvite ørns orden
Storkorset av Leopoldsordenen
Den sorte ørns orden
Andreasordenen
Storkorsridder av Italias kroneorden
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Jernkroneordenen
Sankt Stefans orden
Den militære Maria Teresia-ordenen
Signatur
Franz Ferdinand av Østerrike-Estes signatur
Våpenskjold
Franz Ferdinand av Østerrike-Estes våpenskjold

Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. juni 1914 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, myrdet) var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, nevø av keiser Franz Josephs yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896) og Maria Annunciata av De to sicilier.

Tronarving[rediger | rediger kilde]

Da Franz Ferdinands slektning, tidligere hertug av Modena døde i 1875 testamenterte han tittelen «erkehertug av Østerrike-Este» til Franz Ferdinand til tross for at denne ikke nedstammet fra Huset Este, men Franz Ferdinand tok den tittelen med sine mange andre. Hans far, Karl Ludvig, gikk av som tronfølger i 1889, etter at kronprins Rudolf av Østerrike døde ved antatt selvmord på slottet Mayerling (se Mayerlingdramaet). Keiserens eldre bror, Maximilian, hadde gitt avkall på sin rett til tronen da han ble keiser av Mexico, en posisjon han hadde i tre år før han ble henrettet av meksikanske revolusjonære i 1867. Franz Ferdinand ble den fremste tronfølgeren til Østerrike-Ungarn ved farens bortgang på grunn av tyfus i 1896 etter at han som en troshandling hadde drukket av det sterkt forurensede vannet i elva Jordan. Franz Ferdinand var både den utpekte og den naturlige tronarving, men keiseren holdt seg taus om saken såpass lenge det var opplagt at han egentlig foretrakk Franz Ferdinands yngre bror erkehertug Otto.[10]

Til tross for byrden med å være tronarving greide Franz Ferdinand å skaffe seg tid til å reise og personlig interesse. Eksempelvis tilbrakte han tid med å jakte på kenguru og emu i Australia i 1893, og tilbakereisen til Østerrike seilte han over Stillehavet ombord på RMS Empress of China fra Yokohama i Japan til Vancouver i Canada.[11]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Franz Ferdinand (høyre) med familie

I 1895 møtte Franz Ferdinand grevinne Sophie Chotek ved en dans i Praha. For å være en kvalifisert ekteskapspartner for et medlem av det keiserlige Huset Habsburg måtte man være medlem av et av de regjerende eller tidligere regjerende dynastier i Europa. Familien Chotek var derimot ikke blant disse, skjønt de var på morssiden etterkommere av prinsene av Baden, Hohenzollern-Hechingen, og Liechtenstein. En av hennes direkte forfedre var dog grev Albrecht IV av Habsburg, som igjen nedstammet fra Elisabeth av Habsburg, en søster av Rudolf I av Tyskland. Franz Ferdinand var også en etterkommer av kong Rudolf I. Da han møtte henne var hun hoffdame hos erkehertuginne Isabella av Croÿ, hustru av erkehertug Fredrik, hertug av Teschen. Franz Ferdinand begynte å besøke hertugens villa Pressburg (i dag Bratislava). Sophie skrev til ham i løpet av hans rekonvalesens fra tuberkulose da han dro til øya Lošinj ved Adriaterhavet. De holdt sitt forhold hemmelig i mer enn to år.

Dypt forelsket nektet Franz Ferdinand å i det hele tatt overveie å gifte seg med noen annen. Pave Leo XIII, tsar Nikolaj II av Russland, og den tyske keiseren Vilhelm II av Tyskland gjorde alle representasjoner på Franz Ferdinands vegne til keiser Franz Joseph av Østerrike hvor de argumenterte at uenigheten mellom keiseren og hans arving gjorde monarkiet svakt.

Til slutt, i 1899, gikk keiser Franz Joseph med på å la Franz Ferdinand gifte seg med Sophie på den betingelse at ekteskapet skulle være morganatisk ekteskap og at deres etterkommere ikke ville ha rett til å være etterfølgere til tronen.[12] Sophie ville derfor ikke dele hennes ektemanns posisjon, tittel, rangfølge, eller privilegier; eksempelvis ville hun normalt ikke opptre offentlig ved hans side, ikke ha rett til å reise i den kongelige vogn eller sitte i den kongelige boks.

Bryllupet fant sted den 1. juli 1900 ved Reichstadt (i dag Zákupy) i Böhmen. Franz Joseph var ikke til stede. Det var heller ikke noen erkehertug, inkludert Franz Ferdinands brødre.[13] De eneste medlemmene av den keiserlige familie som var til stede var hans stemor, Maria Theresa, og hennes to døtre. Som gift fikk Sophie tittelen fyrstinne av Hohenberg (Fürstin von Hohenberg) som ble stilet Hennes fyrstelig høyhet (Ihre Durchlaucht). I 1909 fikk hun tittelen hertuginne av Hohenberg (Herzogin von Hohenberg) som ble stilet Hennes høyhet (Ihre Hoheit). Det økte hennes status betydelig, men hun holdt fortsatt under rang ved hoffet til alle andre erkehertuginner.

Deres barn var:

Politiske syn[rediger | rediger kilde]

Politisk var Franz Ferdinand en som ønsket å gi større selvstyre til alle etniske grupper i riket, og for adressere deres klagemål, særlig til tsjekkere i Böhmen og de jugoslaviske folkene i Kroatia og Bosnia som hadde blitt utelatt fra det østerriksk-ungarske kompromiss i 1867.[14] Han fremmet også en forsiktig tilnærming til Serbia, og gjentatt ganger bremset Franz Conrad von Hötzendorf, sjefen for generalstaben i Wien som sto for den harde linje, og advarte at brutal behandling av Serbia ville føre Østerrike-Ungarn inn i en åpen konflikt med Russland, noe som ville være ødeleggende for begge riker. Franz Ferdinand var framstående og innflytelsesrik støtte for den østerriksk-ungarske marine i en tid da sjømakt ikke var en prioritet for den østerrikske utenlandspolitikk og marinen var lite kjent og støttet av folket. Franz Ferdinand hadde en ivrig privat interesse i flåten og var en ivrig kampanjeleder for saker som angikk marinen. Etter at han ble myrdet i 1914 beæret marinen ham og hans hustru ved å la dem lit de parade (paradeseng) ombord på slagskipet SMS «Viribus Unitis».

Mordet i Sarajevo[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skuddene i Sarajevo

Mordet på Franz Ferdinand

Den 28. juni 1914 reiste Franz Ferdinand til Sarajevo for å inspisere hæren. Som en slags feiring av bryllupsdagen fikk også Sophie, som vanligvis måtte bli igjen hjemme, bli med. Allerede på vei til rådhuset i Sarajevo var paret blitt utsatt for drapsforsøk. Etter å ha overlevd dette mislykkede attentatet, ville Franz Ferdinand reise til sykehuset for å besøke offiseren som var blitt skadet. For å komme til sykehuset måtte de kjøre tilbake forbi stedet hvor attentatforsøket var gjort. Da stormet attentatmannen Gavrilo Princip (som egentlig tilfeldigvis gikk forbi) fra den panslaviske organisasjonen «Unge Bosnia» ut i gaten og drepte paret.

Dette var grunnlaget for Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia en måned senere, som førte til den første verdenskrig.

Franz Ferdinands nevø, erkehertug Karl, ble tronarving og i 1916 keiser og konge. I 1918 ble han avsatt av republikken Deutschösterreich, og dobbeltmonarkiet ble oppløst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Franz Ferdinand, archduke of Austria-Este, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Ferdinand-archduke-of-Austria-Este, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0093922-Frantisek-Ferdinand-dEste-18631914, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 125513, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Франц Фердинанд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p10582.htm#i105819, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Smith, David James: Skuddene i Sarajevo (s. 74), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38076-9
  11. ^ Katalog Land in Sicht!: Österreich auf weiter Fahrt (Katalog Land Ohoj!: Østerrike på De syv hav) Arkivert 28. mai 2008 hos Wayback Machine.. (i PDF og på tysk) s. 8. Utstilling av Østerrikske mynt, 17. august – 3. februar 2006. Münze Österreich (Østerrikske mynt).
  12. ^ Brook-Shepherd, Gordon (1997): The Austrians: A Thousand-Years Odyssey. Carroll & Graf. ss. 107, 125–126. ISBN 0-7867-0520-5.
  13. ^ Brook-Shepherd, Gordon (1997): The Austrians: A Thousand-Years Odyssey. Carroll & Graf. ss. 107, 125–126. ISBN 0-7867-0520-5.
  14. ^ Morton, Frederick (1989): Thunder at Twilight: Vienna 1913/1914. Scribner. s. 191. ISBN 978-0684191430.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]