Edmund Veesenmayer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edmund Veesenmayer som Oberführer i 1938
Edmund Veesenmayer i amerikansk fangenskap etter krigen

Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk politiker, Brigadeführer i SS og dømt som krigsforbryter under Ministerieprosessen. Han bidro i sterk grad til holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var en underordnet av Ernst Kaltenbrunner og Joachim von Ribbentrop og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved Technische Universität München og ved handelshøyskolen i Berlin.

Nasjonalsosialist[rediger | rediger kilde]

Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt Freundeskreis Heinrich Himmler. Veesenmayer fikk her mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS.

Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette.

I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia.

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Han spilte en viktig rolle i holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen Reichsbevollmächtigter.

Ministerieprosessen[rediger | rediger kilde]

I Ministerieprosessen i 1949 mottok han en dom på 20 år i fengsel. Noe som 2 år senere ble redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951.

I 1977 ble Veesenmayer syk og døde den 24. desember på et sykehus i Darmstadt på grunn av hjertesvikt.