Miklós Kállay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Miklós Kállay de Nagy-Kálló (født 23. januar 1887 i Nyíregyháza i Ungarn, død 14. januar 1967 i New York City i USA) var en ungarsk politiker som var Ungarns statsminister under annen verdenskrig, fra 9. mars 1942 til 19. mars 1944.

Kállayslekten var en gammel adelsslekt med stor innflytelse i sin landsdel. Miklós var fylkesmann i sitt hjemfylke fra 1921 til 1929. Etterpå ble han tilknyttet det nasjonale regjeriongsapparat. Til å begynne med var han stedfortreder for handelsministeren (192931) og senere var han landsbruksminister (193235). Han trådte tilbake fra ministerposten i 1935 i mot statsminister Gyula Gömbös høyreorienterte politikk. Han holdt seg så utenfor det politiske liv for det meste av det følgende tiåret, inntil den ungarske regent Miklós Horthy i mars 1942 bad ham om å danne en regjering som kunne snu om på Bárdossy-regjeringens pro-nazistiske politikk.

Til å begynne med avvek ikke Kallay utad fra forgjengerens protyske kurs. De allierte styrkers fremrykning i Afrika og landgang på Sicilia, og den sovjetiske offensiv ved Voronezj årsskiftet 1942/43, som kostet 100.000 ungarske soldater livet, fremkalte en radikal endring. Nå begynte Kallay å forberede seg på et tysk nederlag og på å trekke Ungarn ut av krigen.

Selv om Ungarn forble alliert med Det tredje rike, var både Kállay og Horthy grunnleggende konservative og motstandere av fascismen. Kállays regjering nektet å tilrettelegge for de massearrestasjoner av jødene som nazistene ivret for, og de inntok også på en rekke andre felter holdninger som stred mot nazistenes ønskemål. Regjeringen tillot også venstrefløyens opposisjonelle presse å fungere uten vesentlige inngrep. Utenrikspolitisk støttet Kállay utad det tyske felttog mot Sovjetunionen, men anerkjente general Badoglios anti-Mussolini-regjering i Italia og kom samtidig med fredsfølere overfor de vestallierte via ambassadene i den tyrkiske hovedstaden Ankara. Tyskerne fikk etterhvert nok av denne politikken, og okkuperte Ungarn i mars 1944. Kállay flyktet, og ble erstattet av en mer medgjørlig mann.

Kállay klarte å skjule seg for nazistene en stund, men ble til slutt tatt til fange og sendt til Dachau, og senere til Mauthausen. Han ble løslatt etter krigen, men valgte å ikke slå seg ned i hjemlandet. I stedet bosatte han seg i 1951 i USA.

Memoarer[rediger | rediger kilde]

I 1951 utgav han memoarene Hungarian Premier: A Personal Account of a Nation's Struggle in the Second World War.


Forgjenger:
 László Bárdossy 
Ungarns statsminister
Etterfølger:
 Döme Sztójay