Ungarns geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°00′N 20°00′Ø

Ungarns geografi
Ungarns geografi
47°00′N 20°00′Ø
Land Ungarn Ungarn
Grenser Østerrike (366 km)
Kroatia (329 km)
Romania (443 km)
Serbia (151 km)
Slovakia (515 km)
Slovenia (102 km)
Ukraina (103 km)
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

93 030 km²
92 340 km²
690 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Kékes 1 014 m
Tisza 78 m
Landegrenser 2 009 km
Klima temperert; kalde, skyede, fuktige vintre; varme somre
Terreng flatt landskap med lave åser, lave fjell mot grensen til Slovakia
Naturressurser bauxitt, kull, naturgass, fruktbar jord
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

51%
3,6%
12,4%
19%
14%
Irrigert land 2 060 km2
Kart over Ungarn:
Kart over Ungarn:

Ungarn er et land i Sentral-Europa som dekker 93 030 km². Fra nord til sør er det omtrent 250 km, fra øst til vest 524 km. Landegrensene strekker seg 2 258 kilometer og er mot Østerrike i vest, Serbia, Kroatia og Slovenia i sør og sørvest, Romania i sørøst, Ukraina i nordøst og Slovakia i nord.

Ungarns moderne grenser ble først fastsatt etter 1. verdenskrig da landet som en følge av fredsavtalen i Trianon i 1920 mistet mer enn 71% av det som tidligere hadde vært Kongedømmet Ungarn. Befolkningen ble da redusert med 58,8% og 32% av ungarerne bodde ikke lenger innenfor landets grenser. Gjennom samarbeidet med Tyskland under andre verdenskrig ble grensene utvidet noe, men de nye territoriene ble fratatt Ungarn ved krigens slutt.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Ungarn
Satellittbilde av Ungarn med de sju regionene markert

Det meste av Ungarn ligger på en høyde over havet på under 200 meter. Selv om landet har flere relativt høye fjellkjeder dekker fjellene som rager over 300 meter bare 2% av landet. Landets høyeste punkt er Kékesfjellet nordøst for Budapest med sine 1 014 m, det laveste punktet ligger på 77,6 meter over havet og ligger i nærheten av Szeged.

De største elvene i Ungarn er Donau og Tisza. Donau renner også gjennom Tyskland, Østerrike, Slovakia, Serbia og Romania og kan seiles på innen Ungarn i hele 418 km. Tisza kan seiles på i 444 km. Mindre viktige elver i landet er Drava langs grensen til Kroatia, Rába, Szamos, Sió, og Ipoly langs grensen til Slovakia.

Ungarn har tre store innsjøer. Den største, Balatonsjøen, er 78 km lang og mellom 3 og 14 km bred og dekker omtrent 592 km². Den er også Sentral-Europas største ferskvannsinnsjø, og er et viktig fritidsområde i Ungarn. Om sommeren er den et populært sted for bading, og når den fryser til om vinteren er den ypperlig til diverse vinteraktiviteter. De andre innsjøene er Velencesjøen (26 km²) og Neusiedlersjøen (82 km² innenfor Ungarns grenser).

Ungarn har tre hovedregioner, som igjen er delt inn i sju mindre regioner. Store Alföld ligger øst for Donau, Transdanubia ligger i fjellandskapet mellom Donau og Alpene, og nordområdene som strekker seg fra Store Alföld til landegrensen mot nord.

Landets viktigste naturressurs er fruktbar jord, selv om jordkvaliteten varierer veldig. Rundt 70% av Ungarns totale areal er egnet for jordbruk, og av dette er 72% dyrket mark. Ungarn mangler gode energikilder og råmaterialer, så det er vanskelig å få en bærekraftig industri.

Ungarns regioner[rediger | rediger kilde]

Ungarn deles opp i syv regioner (megyék), og de deles igjen opp i provinser, der det er 19 tilsammen. Budapest omtales ofte som en egen provins.

Region Hovedstad Areal
(km²)
Innbyggertall Innbyggere
(per km²)
Provinser
Észak-Magyarország Miskolc 13 428 1 289 000 96 Borsod-Abaúj-Zemplén, Heves og Nógrád
Észak-Alföld Debrecen 17 749 1 554 000 88 Hajdú-Bihar, Jász-Nagykun-Szolnok og Szabolcs-Szatmár-Bereg
Dél-Alföld Szeged 18 339 1 367 000 75 Bács-Kiskun, Békés og Csongrád
Közép-Magyarország Budapest 6919 2 825 000 408 Pest
Közép-Dunántúl Székesfehérvár 11 237 1 114 000 99 Komárom-Esztergom, Fejér og Veszprém
Nyugat-Dunántúl Győr 11 209 1 004 000 90 Győr-Moson-Sopron, Vas og Zala
Dél-Dunántúl Pécs 14 169 989 000 70 Baranya, Somogy og Tolna
Ungarns regioner

Elver og innsjøer[rediger | rediger kilde]

Elver

Utspringene til de største elvene i Ungarn er utenfor landets grenser. De to lengste elvene, Donau og Tisza, kan seiles i hele sin lengde innenfor landegrensene til Ungarn.

Landet har mange småelver og varme kilder

 
Navn Lengde i Ungarn
Donau 417 km
Tisza 596 km
Lajta
Rábca
Rába 211 km
Zala 139 km
Dráva
Ipoly 143 km
Zagyva 160 km
Sajó 125 km
Hernád 118 km
Bodrog 118 km
Szamos
Körös
Maros 48 km
Innsjøer

Ungarn har mange små og store innsjøer, inkludert Sentral-Europas største innsjø, Balatonsjøen.

 
Navn Flate i Ungarn
Balaton 596 km²
Tisza (kunstig) 127 km²
Ferto 75 km²
Velence 26 km²

Klima[rediger | rediger kilde]

Temperaturene i Ungarn varierer fra -28° C til et gjennomsnitt på 22° C. Gjennomsnittlig nedbør på et år er omkring 640 mm, men nedbøren er uforutsigbar både når det gjelder tidspunkt og sted. Den vestlige delen av landet får vanligvis mer nedbør enn de østlige delene, hvor alvorlig tørke kan inntreffe om sommeren. Værforholdene på de store slettene er spesielt tøffe, med varme somre og kalde vintre.

På 80-tallet begynte de landlige områdene å vise tegn på forurensning, både fra sprøytemidler brukt i landbruket og fra industriell forurensning. Mest merkbart var forurensningen av vannet, som truet både fisk og annet dyreliv. Selv om man viser bekymring for forholdene har ingen tiltak blitt truffet for å bedre situasjonen.

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Hveteåker i Ungarn
En grønnsakshandler i Ungarn

Ungarn, med store sletter og lave åser er godt engnet for landbruk.

Dyrket mark[rediger | rediger kilde]

Dyrket mark er uten tvil Ungarns viktigste ressurs. Det dekker omtrent 49,58 % av landet, noe som er enestående i verdenssammenheng. Hoveddelen av den fruktbare jorden har også god kvalitet.

De viktigste jordbruksproduktene er mais, hvete, bygg, havre, solsikker, valmuer, poteter, hirse og lin. Valmuer er en del av det tradisjonelle ungarske kjøkken.

Ungarn er også kjent for å produsere høykvalitets paprika. Utallige frukter blir også høstet, blant annet mange slags epler, pærer, fersken, aprikos, vannmelon med mere.

Vinproduksjon[rediger | rediger kilde]

Produksjon av vin har lange tradisjoner i Ungarn. Det er bare to språk i Europa hvor orde for vin ikke kommer fra latin, det ene er gresk, det andre er ungarsk. Det ungarske ordet er bor.

Det er funnet spor av vinproduksjon i dagens Ungarn helt til bake til romersk tid. Det var romerne som først introduserte vinproduksjonen, men ungarerne overtok praksisen og har vedlikeholdt den siden.

Det er i dag utallige vindistrikt i Ungarn, og det produseres både kvalitetsvin og billigvin. Majoriteten av vindistriktene ligger i fjellene eller åsene.

Skogbruk[rediger | rediger kilde]

19% av landet er dekket av skog. Dette er i hovedsak høyereliggende områder, og sammensetningen av skogen er variert. Både gran, bøk, og eik trives godt i landet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Ungarn
Commons Commons: Category:Geography of Hungary – bilder, video eller lyd