Ettpartistat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten, og alle de politiske lederne tilhører det partiet. Man kan bruke betegnelsen ettpartistaten om et slikt styre. Mange ettpartistater er oppstått ved hjelp av et demokrati, hvor det aktuelle partiet har oppnådd absolutt flertall i folkeforsamlingen. Mange vil si at at det ikke er langt mellom en ettpartistat og et diktatur.
Innhold |
[rediger] Nåværene ettpartistater
Følgende liste inneholder land som statsrettslig er ettpartistater i dag:
Cuba - Cubas Kommunistiske Parti
Eritrea - Folkets front for demokrati og rettferdighet
Kina - Det kinesiske kommunistparti
Laos - Laos' revolusjonære parti
Nord-Korea - Koreas arbeiderparti
Syria - Ba'athpartiet
Turkmenistan - Turkmenistans demokratiske parti
Vietnam - Vietnams kommunistiske parti
[rediger] Norge
Etter andre verdenskrig var norsk politikk fullstendig dominert av et parti, Arbeiderpartiet, som alene hadde flertall på Stortinget fra 1945 til 1957. Dette førte til at historikeren Jens Arup Seip valgte å sammenlige norsk politikk med en ettpartistat i et berømt foredrag fra 1963 [1].
[rediger] Tidligere ettpartistater
- Tyskland før og under andre verdenskrig - NSDAP (nazistene).
- Sovjetunionen fra den russiske revolusjonen til kommunismens fall - kommunistpartiet.
- Zimbabwe, hvor Robert Mugabes parti ZANU-PF sitter på makten.
[rediger] Litteratur
[rediger] Referanser
- ^ Jens Arup Seip: Fra embetsmannsstat til ettpartistat, tale (senere utgitt) i Det Norske Studentsamfunn 1963.

