Drivhuseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enkelt diagram som viser prinsippene bak drivhuseffekten.

Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren begrenser energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er kort sagt atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen sola gir.

Naturlig drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54°C. Atmosfæren på venus er omtrent 100x av jordens, og vil gi en sterkere drivhuseffekt. Planeten Mars har også drivhuseffekt, men i svært liten grad. Et tynt lag med CO2 gir kun 10 graders økning til fra -63 til -53.

Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −18°C istedenfor dagens +15°C.

Menneskeskapt drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten betegner den økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet.

Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste om lag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Effekten ble første gang påvist av Svante Arrhenius i 1896.[1] Forsterkningen kan måles ved det totale strålingspådrivet.

Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,039 % [2] fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret.[3] Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arrhenius, Svante(1896a): «Über den Einfluss des Atmosphärischen Kohlensäurengehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche» i: i Kungliga Svenska Vetenskapsakademiens Handlingar, Stockholm 1896, Bind 22, I N. 1, side 1–101.
  2. ^ Atmosfærens CO2-konsentrasjon
  3. ^ IPCCs fjerde hovedrapport: figur 10.26
  4. ^ Meget sannsynlig sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming hos Cicero (arkivert 2010-04-19): «IPCC betegner det som "meget sannsynlig" at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. […] Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]