Szeged

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Szeged
Szeged

Våpen

Land Ungarn Ungarn
Region Dél-Alföld (Den sørlige sletten)
Fylke Csongrád
Tidssone CET
Areal 280 84 km²
Befolkning 161 921 (2014)
Høyde 84 moh
Politikk
Ordfører (MSZP) (2014)
Borgermester Botka László
Nettside Nettside

Votive kirke

Szeged lytt (på serbisk Segedin, polsk Segedyn, rumensk Seghedin, slovakisk Segedín) er den fjerde største byen i Ungarn, regionsenter for den sørøstlige delen av Ungarn og hovedsete for Csongrád fylke.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Szeged og elva Tisza

Szeged ligger nær sørgrensa i Ungarn, like sør for munninga av elva Maros, på begge breddene av elva Tisza. Innbyggertall: 175 301 (2003). Siden Szeged har mange timer med sol i året, blir byen ofte kalt Solskinnsbyen (et navn den deler med en annen ungarsk by, Debrecen).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Szeged, bru over Tisza

Ved ei folketelling i 2001, var det 163 699 mennesker som bodde i byen; 93,5% magyarer, 0,7% roma-folk, 0,5% tyskere, 0,2% serbere, 0,2% rumenere, 0,1% kroater, 0,1% slovaker, og 5,9% andre. Befolkningstettheten er 582,9/km². Det fins 70 787 boenheter med et gjennomsnitt på 252,05/km².

Historie[rediger | rediger kilde]

Ferenc Móra-muséet

Szeged og området rundt har hatt bosetting svært lenge. Ptolemy nevner det eldst kjente navnet på byen: Partiscum. Det er mulig at Attila, kongen over hunerne, hadde setet sitt et sted i dette området. Navnet Szeged blei først nevnt i 1183, i et dokument av kong Béla III.

Béla IV. utnevnte Szeged til by

Under den mongolske invasjonen blei byen ødelagt, og innbyggerne flykta til sumpen i nærheta, men de kom tilbake og bygga snart opp igjen byen sin. I det 14. århundret, under herredømmet til Louis den første av Ungarn, blei Szeged den viktigste byen i det sørlige Ungarn, og da tyrkiske krigsstyrker kom nærmere Ungarn, vokste den strategiske viktigheta til Szeged. Kong Sigismund av Luxemburg fikk bygd en mur rundt byen. Szeged fikk status som «fri kongeby» i 1498.

Szeged blei første gang plyndra av tyrkiske styrker den 28. september 1526, men blei ikke okkupert før i 1543, og blei da et administrativt senter for det osmanske riket. Byen blei fridd fra tyrkisk styre den 23. oktober 1686, og fikk tilbake sin frie kongeby-status i 1715. I 1719 fikk Szeged våpenskjoldet sitt, som fremdeles er i bruk. De neste årene vokste og utvikla Szeged seg. Piaristmunker kom til Szeged i 1719, og åpna en ny grammatikkskole i 1721, og de holdt også teaterforestillinger og faglige forelesninger. Men disse årene brakte også annet enn framgang og glede; mellom 1728 og 1744 fant det sted hyppige hekseprosesser i byen.

Katedralplassen med scener klargjort for friluftsspilla

Borgerne i Szeged spilte en viktig rolle i revolusjonen og frigjøringskrigene i 1848-49. Louis Kossuth gav sin berømte tale her. Szeged var det siste setet for den revolusjonære regjeringa i juli 1849. Habsburg-herskerne straffa lederne i byen, men seinere blei Szeged velstående igjen, jernbanen nådde byen i 1854, og fikk igjen fri kongeby-status i 1860. Butikken til Mark Pick – forgjengeren til dagens verdensberømte Pick salamifabrikk – blei åpna i 1869.

I dag har indrebyen i Szeged nydelige bygninger og breie avenyer. Dette er hovedsakelig pga. den store oversvømmelsen i 1879, som nærmest jevna heile byen med jorda (bare 265 av 5723 hus sto igjen og 165 mennesker døde). Keiser Frans Josef besøkte byen og lovte at «Szeged vil bli vakrere enn den var». Han holdt løftet sitt. I løpet av de neste årene reiste en ny, moderne by seg fra ruinene, med palasser og breie gater.

Etter første verdenskrig mista Ungarn de sørlige territoriene sine til Romania, så Szeged blei en by nær grensa. Byen blei mindre viktig, men etter som den tok over rollene som før hørte til de nå tapte byene, henta den seg inn igjen. Universitetet i Kolozsvár (nå Cluj-Napoca, Romania) flytta til Szeged i 1921. I 1923 tok Szeged over rolla som det episkopale setet fra Temesvár (nå Timisoara, Romania).

Statue av Kuno Klebelsberg

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Szeged

Szeged har 62 barnehager, 32 barne- og ungdomsskoler, 18 videregående skoler og ett universitet, sistnevnte blei etablert ved sammenslåing av flere høyere utdanningsinstitusjoner. De to mest framstående gymnasa (Ságvári Endre Gyakorló Gimnázium og Radnóti Miklós Gimnázium) er blant de femten beste i landet. Szeged er senteret for høyere utdanning i det sørlige Ungarn, og har skaffa seg et godt rykte på dette området. Tusener av studenter studerer her, og av dem er mange utenlandske studenter fra heile verden. Senteret for biologisk research ved det ungarske forskningsakademiet, som blei bygd mha. UNESCO-fond, har vært ei viktig kjelde for avansert research. Forskere ved dette laboratoriet var de første i verden til å produsere kunstig arvemateriale i år 2000. Bygningen har vært vert for mange velkjente konferanser og vil fortsette å gjøre bidrag til forskningens verden. Universitetet i Szeged blei rangert som det beste universitetet i landet på Academic Ranking of World Universities – 2005.

Commons Commons: Szeged – bilder, video eller lyd