Hortobágy nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hortobágy nasjonalpark
   UNESCOs verdensarv   
Traner
LandUngarns flagg Ungarn
StedDen ungarske slette (Alföld)
Innskrevet1999
Kriterium IV, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 474
Hortobágy nasjonalpark ligger i Europa
Hortobágy nasjonalpark
Hortobágy nasjonalpark (Europa)
Mikroregionen Hortobágys plassering i Ungarn

Hortobágy er en 800 km² nasjonalpark i Øst-Ungarn, rik på folkeminne og kulturhistorie. Nasjonalparken er en del av Den ungarske slette (Alföld) og ble opprettet i 1973 (den første i Ungarn), og valgt til Verdensarven i Europa i 1999.[1] Hortobágy er Ungarns største verneområde, og det største semi-naturlige grasmarken i Europa. Administrasjonskontorene til nasjonalparken ligger i Debrecen.

Inntil nylig trodde man at dette alkaliske steppelandskapet ble dannet av flatehogst av store skoger i middelalderen, etterfulgt av tiltak for å kontrollere løpet av elven Tisza, angivelig skulle ha resulterert i jordas nåværende struktur og pH-verdi. Imidlertid er Hortobágy mye eldre, og alkaliseringen regnes å ha startet for ti tusen år siden, da Tisza først fant sin vei gjennom Den ungarske slette (Alföld) og kuttet av mange bekker fra sine kilder i de nordlige fjellene. Formasjonen ble avsluttet med beitende dyr, mastodonter, og ville hester i istiden, etterfulgt av tamme dyr[2].

Et av de mest ikoniske stedene på Hortobágy er broen med syv pilarer. Tradisjonelle T-formede brønner ses flere steder i landskapet, samt sporadiske luftspeilinger av trær glitrende i den reflekterte varmen på pusztaen. Nasjonalparken driver også en smalsporsjernbane med passasjertrafikk, som ender opp i parkens største kunstige fiskedam (Kondas innsjøen). Til nasjonalparken hører også Ungarns største kunstige innsjø, Tiszasjøen.

  • Brønner på pusztaen
    Brønner på pusztaen
  • Broen med syv pilarer
    Broen med syv pilarer

Hortobágy har også hatt negative konnotasjoner. Hortobágy var et sted hvor ungarske stalinister sendt sine politiske motstandere til tvangsarbeid, spesielt etter Resolusjonen Informbiro (Kominform eller kommunistiske informasjonsbyrå). Mye på samme måte som fengslet Goli otok fungerte i Titos Jugoslavia (se Tito-Stalin splitt) og Bărăgan i Romania[3][4].

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Hortobágy er en steppe, en grasslette med det ungarske gråstorfeet, ursauen racka, vannbøffel, og hester passet på av gjetere. Det gir habitat for ulike arter, inkludert 342 fuglearter: aftenfalk, triel, stortrappe og vannsanger. Området er en viktig rasteplass for trekkende traner, boltit og dverggjess[5].

Under høsttrekket er det viktigste samlingsstedet for den europeiske bestanden av traner Hortobágy. Her samles mer enn hundretusen traner i oktober og noen titusener kan sees fortsatt i november. Den 16. oktober 2014 oppga nasjonalparken at det var 135600 traner der [6][7].

Hortobágy er også et senter for avl av Taurus storfe, en av flere pågående forsøk på å avle tilbake uroksen[8][9].

Hortobágy fuglesykehus[rediger | rediger kilde]

Hortobágy fuglesykehus[10] er en stiftelse opprettet i 1999. Stiftelsens formål er først og fremst veterinær behandling av vernede fugler og å slippe dem ut igjen i frihet etter endt behandling.

I tillegg til naturskader og infeksjoner på grunn av menneskelig aktivitet - slik som for eksempel forgiftning, skader på motorveier, krypskyting, osv. - får mange fugler skader som de kan behandles for under riktige forhold.

Siden 1991 har nasjonalparken imidlertid gitt veterinær behandling av fugler i utkanten av Tiszafüred-Kócsújfalu, hvor beskyttede fugler med skade og sykdom og svært vernede fugler kommer fra alle deler av landet. Under dagens forhold, etter primært operativ/veterinær behandling, omsorg og opptrening, returneres rundt 40% av fuglene til naturen. Nasjonalparken driver også arv og lagring av enkelte fugler som ikke kan returneres til naturen.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hortobágy National Park - the Puszta». UNESCO World Heritage Centre. UNESCO. Besøkt 26. desember 2014. 
  2. ^ «Hortobágy National Park, The Hungarian Puszta». Nomination file for inscription of the Hortobágy National Park to the World Heritage List. Ministry for Environment and Regional Policy, Republic of Hungary. 1999. s. 4–5. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 21. juni 2010. 
  3. ^ dr. Barić, Ernest. «Jezik Hrvata u Mađarskoj» [Language of Croats in Hungary] (Croatian). Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 21. juni 2010. «...a dio svjesnih Hrvata odveden na prisilni rad u Hortobágy (mađarski Goli otok)»  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 26. desember 2014. 
  4. ^ «Ce zicea Tito, ce povestea Dej...» (Romanian). 8. mai 2007. Besøkt 21. juni 2010. «In duminica de Rusalii a anului 1951, de pe granita noastra cu Iugoslavia au fost “dislocati in Baragan” circa 50.000 de “titoisti”. In aceeasi zi, mii de maghiari au fost deportati in pusta Hortobagy.» [død lenke]
  5. ^ Lengyel S, Tar J, Rózsa L (2012). «Flock size measures of migrating Lesser White-fronted Geese Anser erythropus» (pdf). Acta Zoologica Academiae Scientiarum Hungaricae. 58: 297–303. 
  6. ^ «Record Number of Migrating Cranes in Hortobágy». 
  7. ^ Zsolt Végvári. «Rastdaten». Arkivert fra originalen 27. desember 2014. 
  8. ^ Margret Bunzel-Drüke: ″Projekt Taurus – En økologisk erstatning for uroksen.″ Arkivert 17. oktober 2011 hos Wayback Machine. Translated into Danish by Karsten Thomsen. Lohne: ABU 2004; Århus: Nepenthes, 2005. Retrieved 26 November 2013.
  9. ^ Waltraut Zimmermann, Lydia Kolter, Istvan Sandor: Naturschutzprojekt Hortobágy – Jahresbericht 2003. Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Zeitschrift des Kölner Zoo 2004. Retrieved 26 November 2013.
  10. ^ «Hortobágyi Madárpark». 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hortobágy_nasjonalpark&oldid=23622356»