Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Stiftet 1767
Leder Ida Bull
Medlemmer 400
I 2016 flyttet DKNVS inn i Stiftsamtmannsboligen, oppført 1914–1915. Arkitekt: Olaf Nordhagen

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er et vitenskapelig akademi i Norge. Det har som formål å fremme og formidle vitenskapen.

DKNVS ble stiftet i Trondheim i 1760 under navnet Det Trondhiemske Selskab og fikk, gjennom kongelig stadfestelse av statuttene, sitt nåværende navn i 1767. DKNVS er Norges eldste vitenskapelige institusjon; Kongen er til enhver tid selskapets protektor og akademimedlemmene velges på livstid blant norske akademikere.

I 1926 ble DKNVS delt og organisert i to uavhengige avdelinger med hvert sitt styre. Den ene avdelingen beholdt selskapets navn, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og den andre avdelingen fikk navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Museet. Museet beholdt alle tidligere etablerte fond, biblioteket og museumssamlingene – og fortsatte sin utstillingspraksis og forskning basert på samlingene.

Da Universitetet i Trondheim ble etablert i 1968, ble museets bibliotek og museumssamlinger del av universitetets virksomhet. I 1984 overtok Staten biblioteket og samlingene. DKNVS beholdt en fondskapital som forvaltes av en stiftelse. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab består fra da av av Stiftelsen og Selskabet (som ble dannet i 1926).

Fra 2002 har Stiftelsen og Selskabet felles statutter og styre, og institusjonene heter DKNVS' Akademi og DKNVS' Stiftelse.

Selskabet utgir Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, som løper fra 1761 og dermed er Nordens eldste kontinuerlige vitenskapelige publikasjonserie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gunnerus' tid[rediger | rediger kilde]

Johan Ernst Gunnerus

Selskabet[1] ble stiftet i 1760 (under navnet Det Trondhiemske Selskab) av biskop Johan Ernst Gunnerus, den norske historiker og rektor Gerhard Schøning og den danske historikeren Peter Frederik Suhm. I 1767 ble virksomheten mer formalisert, med egne statutter. Selskabet fikk kongelig godkjennelse og kunne skifte navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[2] At Trondheim ble valgt til å huse Norges vitenskapelige selskap fremfor Bergen, som var større, eller Christiania som var like stor, var en følge av de tre stifternes personlige engasjement. Etableringen gjorde Trondheim til Norges vitenskapelige sentrum i opplysningstiden.

Gunnerus benyttet sin posisjon som biskop i Nidaros til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,[3] og han benyttet selv bispevisitasene til studier av land og natur. Det var han som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren Carl von Linné var én av dem som omtalte Gunnerus' forskning i rosende ordelag.[4] Gunnerus' sentrale stilling ble enda viktigere etter at Schøning og Suhm fikk stillinger i Danmark i 1765 og forlot Trondheim.

Funksjonen som landhusholdningsselskap
Plakat fra 1780 med utlysning av premier fra DKNVS, i egenskap av landhusholdningsselskap
Original i NTNU UB, Arkiv A-0277 DKNVS

Frem til 1772 var medlemmene av DKNVS i hovedsak opptatt av naturvitenskap, økonomi, religion og historie. I dette året fikk Selskabet en ny oppgave av arveprins Frederik og Ove Høegh-Guldberg. Med Det Kongelige Danske Landhuusholdnings-Selskab som mønster, skulle DKNVS fungere som landhusholdningsselskap. Fra tidlig i 1770-årene arbeidet Selskabet derfor hovedsakelig for jordbrukets utvikling i Norge, fra 1774 ved å dele ut premie til «Vindskibelighed og Landbovæsenets Opmuntring». Premiepengene kom fra et årlig legat på 300 riksdaler, som Selskabet fikk tilsendt fra arveprinsen. DKNVS administrerte utdeling av priser til bønder som utmerket seg innenfor ulike former for «landhuusholdning», som rydding av jord, teglsteinsbrenning, produksjon av hornkammer, fiske og fangst. Selskabet definerte ulike felt for de enkelte år.[5] Også «bondekonen» kunne søke om premie, for eksempel for stoff vevet av hjemmeavlet lin (se avbildet plakat fra 1780). I utgangspunktet var det også en pris for vitenskapelige avhandlinger, men den ble vanligvis ikke utdelt, ettersom det sjelden kom inn arbeider i det hele tatt, eller de var av for dårlig kvalitet.[6] Premieringsvirksomheten ble avsluttet i 1848.[7]

Etter Gunnerus[rediger | rediger kilde]

Gunnerus' død i 1773 ble et alvorlig tilbakeslag for Selskabet. Det var ingen i Trondheim som kunne fylle tomrommet etter grunnleggeren, og føre hans vitenskapelige arbeid videre.[8] Ledervervet ble overtatt av stiftsprost Ole Irgens.

Selskabet hadde ansvaret for et bibliotek, en samling av naturalia og det årlige legatet på 300 riksdaler, som Gunnerus hadde forhandlet frem under en visitas i København i 1771. Samlingene ble oppbevart hos privatpersoner i Trondheim inntil katedralskolens nye bygg, Harsdorffbygningen, sto klar i 1787. Der disponerte Selskabet andre etasje med festsal og plass til boksamling og naturalsamling. Biblioteket mangedoblet sine samlinger da det arvet Schønings bibliotek på 12 000 bind i 1780; det ble dermed det suverent største bibliotek i Norge.[9]

Selskabet gjorde seg også bemerket ved at det igjen satte i gang diskusjonen om et norsk universitet. Gunnerus hadde gjort et mislykket forsøk tidligere, men under arveprinsens besøk i Trondheim i 1788 holdt Selskabets leder Christian Frederik Hagerup en tale som også ble trykt i København. Det ble likevel ikke noe av universitetet i denne omgangen.[10]

Frem til unionsoppløsningen[rediger | rediger kilde]

Biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849)

I 1804 ble den nye biskopen, Peter Olivarius Bugge, valgt til Selskabets formann og skulle bli det gjennom de viktige årene frem til 1820. Selskabets økonomi ble styrket betraktelig gjennom to testamentariske gaver i 1804. Selskabet ble enearving etter landmåler og naturforsker Christopher Hammer, og mottok 20 000 riksdaler og en større samling bøker, manuskripter, oldsaker, måleinstrumenter og naturalier. Selskabet mottok omtrent samtidig 5 000 riksdaler etter amtsforvalter Niels Poulson i Sorø.[11] I tillegg kom de 300 årlige riksdaler fra kronprinsen.

De neste årene kom en diskusjon om statuttene til å motvirke den labre vitenskapelige aktiviteten. Statuttene ble endret i 1805. De nye statuttene tillot også personer uten vitenskapelig bakgrunn å bli medlemmer i Selskabet, og utvannet den vitenskapelige profilen ytterligere. Flere lokale personer kom inn, og Selskabet ble mer trøndersk enn før. I 1811 fikk Selskabet atter nye statutter, som blant annet tillot at kvinner fikk adgang til biblioteket. Selskabet fikk nå et årlig beløp på 1 000 riksdaler fra statskassen.[9]

Samtidig gikk diskusjonen om etableringen av et universitet i Norge på nytt. Selskabet ser ikke ut til å ha deltatt i den i det hele tatt. Diskusjonen ble ledet av det nylig grunnlagte Selskabet for Norges Vel i Christiania. Selskabet i Trondheim ble diskutert som en økonomisk ressurs, og en samlokalisering av Selskabet og universitetet ble ansett som en fordelaktig mulighet. Denne gangen førte diskusjonen frem, og i 1811 innvilget kongen at et universitet kunne etableres i Norge. Lokaliseringsdebatten endte med at universitetet ble lagt til Christiania. Ingen tok til orde for å lokalisere det til Trondheim.[12] Universitetet var på den tiden først og fremst et utdanningssted, mens vitenskapelige selskap ofte var de som kunne gi penger til forskning, et slags «forskningsråd». Denne oppgaven falt i stor grad på DKNVS med sine betydelige økonomiske midler.

Utover 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Fra Diplomatarium Norvegicum. Bildet viser et brev fra dronning Margrete til kong Håkon VI, ca. 1370. Dronningen klager sin nød over forholdene på Akershus: vita skulin j thet min kære herra, at jak ok mine thiænara liidhum stora nøødh, vm mat oc dryk, swa at hwargæ iak ælla the fangom vara nøødthorfft. «Vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får vår nødtørft.»
Selskabets bygning, ferdigstilt i 1866. Arkitekt: Chr. Christie

DKNVS sto, som institusjon, helt utenfor de aktuelle, politiske diskusjonene som preget landet rundt 1814.[9] I 1815 ble nye statutter utarbeidet, som følge av unionen med Sverige. Selskabets tre klasser, den historisk-filosofiske, den estetisk-antikvariske og den matematisk-fysisk-økonomiske ble redusert til to.[13]

I 1820 ble statsråd Christian Krohg preses i Selskabet. Han sto imot alle krav om å flytte det til Christiania, som nå var landets vitenskapelige sentrum.

Selskabet støttet på 1800-tallet personer og forskning, blant annet Ivar Aasens språkforskning, og samling av middelalderskrifter i Diplomatarium Norvegicum. Det gav støtte til Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland og Aasmund Olavsson Vinje til deres studier. Man fortsatte også med utvidelsen av en allerede betydelig naturvitenskapelig samling, grunnlaget til dagens Vitenskapsmuseet, og videre oppbygging av det som i dag er Gunnerusbiblioteket.

I 1857 ble Det Norske Videnskaps-Akademi grunnlagt i Christiania. Det gav universitetsmiljøet der et forum for debatt og svekket samtidig den vitenskapelige betydningen av DKNVS enda mer. Et annet problem for Selskabet på denne tiden, var plassen. Samlingene, særlig biblioteket, var blitt for store for Selskabets lokaler i Harsdorffbygningen. Man bestemte seg etter en del diskusjoner for å reise et nybygg på Kalvskinnet. Bygget ble tegnet av arkitekt Chr. Christie. Det var romslig dimensjonert og stod ferdig i 1866. Da kunne biblioteket og naturalsamlingen flyttes fra Harsdorffbygningen til Selskabets eget hus. Byggekostnadene hadde tømt Selskabets kasser, så stipendvirksomheten måtte innskrenkes betydelig, og man konsentrerte seg om å bygge ut den vitenskapelige samlingen. Samlinger som den i Trondheim stod på denne tiden sentralt i forskningen.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Det ble debattert i Selskabet om det skulle prioritere en utvikling mot et moderne forskningsinstitutt, eller mot et rendyrket museum, til opplysning og kunnskap for lokalbefolkningen. Svaret ble en klar prioritering av museumsvirksomheten. Dette ble klargjort i statuttendringer i 1903, og det ble gjort tydelig ved en parentes til Selskabets navn. Det ble nå hetende Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (Trondhjems Museum). En annen endring i statuttene i 1903 var at Selskabet nå skulle være en medlemsorganisasjon der alle som ønsket kunne bli medlem ved å betale den fastsatte årsavgiften.[14]

Da NTH ble etablert i 1910, kom det nye akademikere til byen, som professorer ved høyskolen. De hadde behov for et samlingssted for faglige foredrag og diskusjoner, og ønsket en omorganisering av Selskabet, en revitalisering i retning av et «virkeligt videnskabsselskab», gjerne i samarbeid mellom NTH og Selskabet. Høsten 1912 la de frem et forslag for Selskabets direksjon, men det ble avvist.[15] Preses svarte NTH v/professor Johan Herman Lie Vogt at DKNVS konsentrerte seg om sitt virke som museum, og en omorganisering til et «virkeligt videnskabsselskab» ville sette museumsvirksomheten i fare.[16]

I flere år fremover ble en endring av Selskabets virksomhet drøftet og debattert. På generalforsamlingen i 1923 ble det enighet om at Selskabet skulle organiseres i to uavhengige avdelinger, med hvert sitt styre. Den ene avdelingen skulle beholde Selskabets eiendeler og fond, og fortsette arbeidet med museet og biblioteket. Den andre avdelingen skulle organiseres som et moderne vitenskapelig selskap med medlemmer som var innvalgt på grunnlag av vitenskapelige kvalifikasjoner. Felles problemer og interesser mellom avdelingene skulle tas opp i et fellesutvalg. I 1926 ble det fattet et endelig vedtaket om delingen i to avdelinger. Den ene, vitenskapsselskapet, beholdt navnet fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Den andre avdelingen fikk navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. De to institusjonene blir i praksis kalt Museet og Selskabet.[17]

Selskabet fortsatte utgivelsen av Skrifter, og etablerte den nye skrifterien Forhandlinger. Det ble også opprettet en ny form for medlemskap, i tillegg til dem som er innvalgt etter vitenskapelige kvalifikasjoner: «donerende medlemmer», som gir finansiell støtte.[18] Selskabet innstifte i 1926 den vitenskapelige prisen Gunnerusmedaljen, som blir dets høyeste utmerkelse.

Da Universitetet i Trondheim ble etablert i 1968, ble museets bibliotek og museumssamlinger del av universitetets virksomhet. I 1984 overtok Staten biblioteket og samlingene. En fondskapital på nærmere 3 millioner kroner kunne juridisk ikke overføres til staten. Den forvaltes av en stiftelse, og DKNVS består fra 1984 av denne Stiftelsen og Selskabet (som ble dannet i 1926).[19]

2000–[rediger | rediger kilde]

Gunnerusprisen i bærekraft har et symbol basert på en engsoleie fra 1767 i Johan Ernst Gunnerus' herbarium

Selskabet driver egne forskningsprosjekter, forvalter fonds og legater, tildeler vitenskapelige priser og medalje for kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling[20] samt formidler vitenskap i populærvitenskapelig form gjennom prosjektet Kunnskapsbyen.[21]

Årlige bevilgninger til forskning avhenger av avkastning på fonds og legat, men ligger normalt mellom 200 000 og 250 000 kroner.[22]

Fra 2002 har Stiftelsen og Selskabet felles statutter og styre, og institusjonene heter DKNVS' Akademi og DKNVS' Stiftelse.

I 2016 ble DKNVS tatt opp som medlem av ALLEA (ALL European Academies), the European Federation of Academies of Sciences and Humanities.[23]

Selskabets statutter[rediger | rediger kilde]

Selskabets statutter har vært endret flere ganger gjennom DKNVS' historie. Noen av endringene er omtalt ovenfor, under de ulike tidsepoker. Tidslinjen nedenfor viser de største endringene ved hver endring:[24]

  • 1767: De første statutter. Kongelig godkjennelse og rett til å skifte navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Ethvert nytt medlem skal bidra med en bokgave – eller 10 riksdaler.
  • 1805: Den første endringen av statuttene. Det blir enklere for andre enn vitenskapsmenn å bli medlemmer.
  • 1811: Kvinner får adgang til biblioteket.
  • 1815: Selskabet deles i to klasser
  • 1874: Arkeologi, historie og naturhistorie i det nordenfjeldske skal være basis for Selskabets vitenskapelige aktivitet.
  • 1903: Det stadfestes at Selskabet er et museum. (Trondhjems Museum) tilføyes bak navnet. Alle som betaler årlig avgift blir medlemmer.
  • 2002: Felles statutter for Selskabet og Stiftelsen

Selskabets utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen utvides høsten 2017. DKNVS legger om nettsider.

Den fremste utmerkelsen Selskabet deler ut er Gunnerusmedaljen.

I 2012 etablerte DKNVS den internasjonale forskningsprisen Gunnerusprisen i bærekraft. Den første prisen ble tildelt Dr. Kamal Bawa for hans pionérarbeid innen populasjonsbiologi i regnskogområder. Prisen ble ikke utdelt i 2013–2016, men i 2017 ble den reetablert, nå i samarbeid med NTNU, og prisen for 2017 gikk til den svenske miljøforskeren Carl Folke.

Selskabets arkiv 1760–1860[rediger | rediger kilde]

Selskabets arkiv fra perioden 1760–1860 er et interessant og betydningsfullt eksempel på viktige kulturelle og politiske strømninger utenfor hovedstaden. Det forteller om et miljø for kunnskapsutvikling og vitenskap i Trondheim allerede mot slutten av 1700-tallet. Generalprotokollen fra 1768 til 1841 dokumenterer aktiviteten i Selskabet, som møter, korrespondanse og inntak av bøker i biblioteket. I arkivet inngår blant annet en brevsamling på rundt 3000 brev fra og til Selskabets medlemmer. Materialet fra Selskabets virksomhet som landhusholdningsselskap inngår i arkivet. I perioden 1772–1848 kom det inn nærmere 3000 søknader om premie for praktiske virksomheter, fra til sammen ca. 3300 personer. Dette materialet inngår også i arkivet. Det består blant annet av stoffprøver, vevprøver, opplysninger om hva som ble dyrket og produsert på den tiden. Flere av dokumentene er digitalisert, og register over arkivet finnes i Arkivportalen.[25]

I 2012 ble arkivet (1760–1860) innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.[26]

Selskabets ledere[rediger | rediger kilde]

Selskabets praeses var først Norges konge og vicepraeses var den lokale lederen. I 1815 ble de to verv omdøpt til protector og praeses.

Protector (praeses til 1815)
Praeses (vicepraeses til 1815)

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Akademiet kan ha inntil 435 medlemmer, der medlemmer over 70 år ikke er tellende, og inntil 30 assosierte medlemmer. Ordinære medlemmer av DKNVS' Akademi er: innenlandske ordinære medlemmer og utenlandske ordinære medlemmer. «Som innenlandske ordinære medlemmer kan innvelges personer, også utenlandske statsborgere bosatt i Norge, som har gjort en anerkjent vitenskapelig innsats. Som utenlandske ordinære medlemmer kan innvelges forskere bosatt i utlandet, av utvilsom internasjonal rang, særlig om de gjennom sin innsats har tilknytning til Norge. Selskabets styre kan innby som æresmedlemmer personer som har gjort Selskabet særlig store tjenester, og/eller har fremmet vitenskap og kultur på en fremragende måte. Som assosierte medlemmer av Selskabets Akademi kan innbys vitenskapelig interesserte personer og institusjoner som bidrar til å fremme Selskabets formål.»[27]

Ved statuttendringene i 1805 ble medlemmene inndelt i fire klasser: Den filosofiske, den matematiske, den historiske og den fysikalske-økonomiske. Fra 1815 er de ordinære medlemmene fordelt på to klasser, den humanistiske klasse og den naturvitenskapelige klasse:

  • Den humanistiske klasse:
    • Gruppe I (Filosofi, idehistorie og religionsvitenskap), Gruppe II (Psykologi og pedagogikk), Gruppe III (Språkvitenskap), Gruppe IV (Sosiologi og statsvitenskap), Gruppe V (Geografi, økonomi, sosialantropologi, sosial- og helsevitenskap), Gruppe VI (Historie og arkeologi), Gruppe VII (Litteraturvitenskap og estetiske fag (kunst, medievitenskap, musikk, arkitektur)).
  • Den naturvitenskapelige klasse:
    • Gruppe I (Matematikk), Gruppe II (Fysikk), Gruppe III (Kjemi), Gruppe IV (Generell biologi), Gruppe V (Biokjemi, biofysikk og molekylær biologi), Gruppe VI (Medisin), Gruppe VII (Geovitenskap), Gruppe VIII (Teknologi)

DKNVS utnevner vanligvis ikke æresmedlemmer. Per 2017 er det bare kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit som er æresmedlemmer av Selskabet.[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I publikasjoner om og av DKNVS omtales selskapet ofte som Selskabet. Dette er også brukt i denne artikkelen, vekselvis med forkortelsen DKNVS
  2. ^ Stubhaug (2009), s. 11
  3. ^ Stubhaug (2009), s. 14
  4. ^ Stubhaug (2010), s. 35
  5. ^ Aase (1997), s. 2
  6. ^ Stubhaug (2010), s. 61
  7. ^ Stubhaug (2010), s. 265
  8. ^ Stubhaug (2010), s. 263
  9. ^ a b c Stubhaug (2010), s. 264
  10. ^ Stubhaug (2010)
  11. ^ Stubhaug (2010), s. 79
  12. ^ Stubhaug (2010), s. 82
  13. ^ Stubhaug (2010), s. 265
  14. ^ Stubhaug (2010), s. 191
  15. ^ Stubhaug (2010), s. 209
  16. ^ Stubhaug (2010), s. 210
  17. ^ Stubhaug (2010), s. 214, s. 266
  18. ^ Stubhaug (2010), s. 266–267
  19. ^ Stubhaug (2010), s. 267
  20. ^ Yngvar Reichelt: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs medaljer. Sic nos: non nobis. Akademika forlag 2013. ISBN 9788232102198.
  21. ^ Kunnskapskalenderen
  22. ^ fra 2016-årboka, se s. 17 for 2016-bevilgningen
  23. ^ Holden, Helge (2017). «Preses' forord» (PDF). Årbok 2016 (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab): 7. 
  24. ^ Kilde for informasjonen i denne seksjonen er Stubhaug (2010) der ikke annet er nevnt
  25. ^ Register over DKNVS' arkiv
  26. ^ Kulturrådets begrunnelse for å innlemme arkivet i Norges dokumentarv
  27. ^ DKNVS' statutter
  28. ^ DKNVS' informasjon om æresmedlemskap og medlemmer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersen, Håkon W. … [et al.] (2009). Aemula Lauri : the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, 1760-2010. Sagamore Beach, Mass: Science History Publications. ISBN 9780881353839. 
  • Blom, Grethe Authén (1985). Det kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS) : riss av Selskabets historie 1760-1985. Trondheim: DKNVS.  e-bok fra bokhylla.no
  • Midbøe, Hans (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs historie 1760–1960. Trondheim: DKNVS.  [to bind]
  • Stubhaug, Arild (2009). DKNVS Norges første vitenskapsselskap 250 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251923965. 
  • Stubhaug, Arild (2010). Den lange linjen : historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251925235. 
  • Aase, Monica (1987). PATRIOTER OG BØNDER : Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arbeid med landbrukspremier 1772–1806. Universitetet i Trondheim, AVH.  [Hovedoppgave i historie]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]