Dragon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk dragonuniform fra 1700-tallet bestående av rød våpenkjole med rabatter og mansjetter (justaucorps), bandolær for patrontaske samt trekanthatt i samtidens europeiske militærmote.

En dragon var fra 1500-tallet en soldat som beveger seg til slagmarken til hest, men stiger av for å slåss.[1] Dragon betegnet altså en kavalerist som var utstyrt for å kjempe til fots som en infanterist. Fra midten av 1700-tallet ble betegnelsen brukt om soldater kjempet til hest med blanke våpen og til fots med skytevåpen.[1] Den teknologiske utviklingen har ført til at dragoner i dag benytter seg av panservogner i form av stridsvogn eller stormpanservogn.

Dragoner i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge skulle en eller flere gårder, kalt dragonkvarter eller utrederkvarter, stille en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste.

Fra 1768 hadde Norge fire regimenter bygd opp med dragoner: Første, Andre og Tredje Søndenfjelske dragonregiment samt Nordenfjeldske Dragonregiment.

I Norge i dag er en dragon en menig i kavaleriet. Dragoner/kavalerister bærer sort beret med grønn og gul bakplate, grønn og gul våpensnor rundt høyre arm, kalt kavalerisnor. Det er tre avdelinger som utdanner dragoner i dag; Panserbataljonen, Etterretningsbataljonen og Kampeskadronen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dragon i Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]