MS «Nordlys» (1951)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1951. For dagens hurtigruteskip fra 1994 med samme navn, se MS «Nordlys».
MS «Nordlys»
Generell info
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1951 ved Aalborg Værft, Danmark
Flaggstat Norge Bergen, Tromsø, Haugesund
Rederi 1951 - 1979: BDS
1979 - 1983: TFDS
1983 - 1983: Johannes Klovning
1983 - 1984: Partrederiet Alendal
1984 - 1988: AS Preco
Status Sank underveis til hugging i 1988
Jomfrutur 20. mai 1951
Kallesignal LAHB
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 80,8 m (262,2 fot)
Bredde 12,2 m (40,1 fot)
Dypgående 6,2 m (20,2 fot)
Toppfart 16 knop
Hovedmaskin Åttesylindret B&W dieselmotor
Ytelse 2 950 bhk
Tonnasje 2 164 brt
Lasteevne 550 dødvekttonn
Passasjerer 450 passasjerer (186 køyeplasser)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Nordlys» (kallesignal LAHB) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) 12. mai 1951. Skipet var byggnummer 91 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 8,5 millioner kroner. MS «Nordlys» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1951 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Nordlys» var det femte nybygget etter krigen. Det var det første hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Nordlys» var utseendemessig svært lik de to andre Ålborg-skipene MS «Håkon Jarl» og MS «Polarlys».

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Etter at skipet ble overlevert 12. mai 1951 la hun ut på en ekstratur til Oslo med 150 innbydte gjester. 15. mai var hun i Oslo, og Det Bergenske Dampskibsselskab holdt middagselskap ombord for Kong Håkon, Kronprins Olav og regjeringen. 17. mai ankom hun for første gang hjemmehavnen Bergen.

20. mai 1951 ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes. MS «Nordlys» skulle seile for BDS i 27 år uten alvorlige uhell eller hendelser. 20. juli 1960 rant «Nordlys» på Haugesund Dampskibsselskabs lokalrutebåt «Tonjer» ved kai i Bergen uten større skade.

I 1979 besluttet Det Bergenske Dampskibsselskab å selge sine 4 hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Nordlys» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med smale røde striper over og under) og Tromsø som hjemmehavn. Men hun beholdt navnet og stjernen i baugen som alle BDS sine skip hadde. 30. mars 1982 på nordgående grunnstøtte hun på Vetagjøgraskjæret ved Fedje med bunnskade og lekkasje som resultat. Skipet ble slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon. 8. juni samme år var reparasjonen utført, og MS «Nordlys» reurnerte til hurtigrutetrafikk igjen. 23. februar 1983 ankom MS «Nordlys» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

I mai 1983 ble skipet solgt til Johannes Klovning i Haugesund. Skipet seilte til Stavanger og fungerte som losjiskip under snuoperasjonen av boligplattformen Alexander Kielland. I november 1983 ble hun solgt til Torkel Alendal, og senere overført til partrederiet Alendal i Haugesund. I mars 1984 ble skipet videresolgt til AS Preco i Oslo. I april 1988, mens hun lå ved Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker for ombygging, brøt det ut brann ombord. Skipet ble etter dette kondemnert og solgt til Spania for opphugging, men sank under slep til Bilbao 31. mai 1988, vest av den nederlandske øya Texel.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Nordlys»' tonnasje 2 162 bruttoregistertonn, 1 113 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 550 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 5 tonns løftekapasitet. Kjølerommenes volum var totalt 688 . Hovedmotoren var en åttesylindret Burmeister & Wain totakts dieselmotor med ytelse 2 950 hk, noe som ga en marsjfart på 15,5 knop. Skipet hadde opprinnelig to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 186 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart. Mannskapslugarene og postkontoret lå på A-dekk forut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 148). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]