Unni Wilhelmsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Unni Wilhelmsen
Unni Wilhelmsen IMGP0906 wp.jpg
Unni Wilhelmsen på konsert i 2011.
Født 12. juli 1971 (46 år)
Norge, Oslo
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen for årets kvinnelige artist, Spellemannprisen for årets album
Sjanger Pop, singer/songwriter, folk
Instrument Gitar, piano, vokalist
Aktive år 1996-
Plateselskap Polygram
Universal Music
St. Cecilia Music
Nettsted Offisiell nettside

Unni Elisabeth Wilhelmsen (født 12. juli 1971) er en norsk sanger, låtskriver og musiker. Musikken hennes er visepreget popmusikk i den opprinnelige amerikanske visetradisjonen singer/songwriter, hvor teksten også spiller en viktig rolle. Hun har tilholdssted i Oslo, men har gjennom hele sin karrière hatt hele landet som arena. Da Wilhelmsen slo gjennom i 1996 med debutalbumet «To Whom It May Concern» (Polygram) ble hun samtidig en viktig formidler av en sjanger som tidligere hadde vært nærmest urørt i platesammenheng i Norge, en sjanger som i dag har fått bredt feste i norsk populærmusikk.

Gitar er Wilhelmsens hovedinstrument, men hun har også begynt å spille piano den senere tid. Hennes første låt med piano som hovedinstrument ble utgitt i 2006, og finnes som spor 10 «Fingerbøl» på albumet «Til Meg» (St. Cecilia Music).

Wilhelmsen skriver i hovedsak all musikk og alle tekster selv, men har tidvis skrevet tekst eller musikk i samarbeid med andre. På albumet «Til Meg» finner man for første gang ingen tekster skrevet av Wilhelmsen alene, men skrevet enten i samarbeid med hennes samboer Terje Borg, eller av Borg alene. Disse tekstene er også hennes første utgivelser på morsmålet, etter fem album på engelsk.

Wilhelmsen jobber heltid som artist/musiker, og driver sitt eget uavhengige/indie plateselskap St. Cecilia Music. Selskapet utgir bare Wilhelmsens egen musikk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Wilhelmsen hadde hatt piano øverst på ønskelisten i mange år da hun fikk en gitar av sin onkel til 12-årsdagen. Hun har selv beskrevet det som et frustrerende møte, og det endte med at hun hadde gitaren stående i skapet i 10 år. Hun fikk en gang noen enkle akkorder og en liten bok med Lillebjørn Nilsen- og Bob Dylan-låter av sin søster, men Wilhelmsen og gitaren ble ikke venner. Når den stod i skapet slapp hun å se den mens hun drømte om pianoet.

Hun hadde sluttet på videregående, jobbet på Rikshospitalets pasientkjøkken, og hadde begynt å vanke på pianobarer i Oslo. De som spilte der inviterte henne tilbake for å synge med dem. På et tidspunkt begynte det å komme lyder fra gitaren i skapet. Hun ville gi den en siste sjanse, og bestemte seg for å spille hver dag i én uke, spille i hvert fall én sang gjennom uten å stoppe eller spille feil.

Plutselig lå den første biten av den første låten i fanget hennes, og flere skulle følge.

Konsertdebut og platekontrakt[rediger | rediger kilde]

Hun begynte forsiktig å spille låtene ute blant folk, og på Skillingsborgen i Oslo hadde hun sin debut som singer/songwriter. Bekjentskaper fra «åpen mikrofon»-kveldene ga henne etter hvert tilbud om den første betalte konserten med «Unni Wilhelmsen» på plakaten, arrangert av Viseklubben Nye Skalder.

Musikkjournalist og radiomann Finn Bjelke var tilstede denne kvelden på Smuget, og han likte det han hørte. Uten at Wilhelmsen visste om det gikk han til Ole Evenrud, som jobbet som artist- og repertoaransvarlig (A&R) i plateselskapet Polygram. Bjelke fortalte så entusiastisk om den unge sangeren at Evenrud ringte til Wilhelmsen for å snakke om platekontrakt. Hun tok med seg et kassettopptak av «Won't go near you again» til ham, og signerte snart en gullkantet kontrakt med Polygram, som var et av de største og viktigste plateselskapene som opererte i Norge på den tiden.

Platedebut[rediger | rediger kilde]

Debutalbumet «To Whom It May Concern» ble utgitt på Polygram i 1996, og de tolv låtene ble innspilt bare halvannet år etter at Unni begynte å spille gitar.

Hennes aller første singel «Won't go near you again» holder stand den dag i dag, og i 2006 klatret den opp igjen på øverste del av VG-lista. Det gikk en stund før Unni oppdaget at singelen hadde satt i gang 10-årsjubileet sitt på egenhånd, og det er litt spesielt at en låt så mange år etter utgivelse finner tilbake på listene i den samme innspilling, uten at det er planlagt fra et selskaps side, og uten at det gjøres en innsats i forhold til salg/promotering. Konsertpublikum har gjennom hele Wilhelmsens karrière ønsket å høre «Won't go near you again», og låten har nødvendigvis blitt værende på Unnis konsertrepertoar frem til i dag.

Under Spellemannprisen 1996 fikk hun to priser for debutalbumet; årets kvinnelige artist og årets album.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Mens det forelå planer om internasjonal lansering av Wilhelmsen, ble hennes selskap Polygram oppkjøpt av Universal Music, og planene ble lagt på is. Bortsett fra en lansering av debutalbumet "To whom it may concern" i Tyskland, har der ikke vært gjort andre fremstøt mot det internasjonale publikum.

I den grad det kommer henvendelser fra utenlandske platekjøpere er Wilhelmsen i dag sin egen distributør, og fungerer som en underleverandør for sitt tidligere plateselskap Universal, for til tross for den uteblivende lansering utenlands har hun hatt et voksende publikum også utenfor Norge.

Privat[rediger | rediger kilde]

Wilhelmsen vokste opp på Carl Berner og Grünerløkka i Oslo, med foreldre og storesøster. Senere bodde hun i flere år på hybel på Bjølsen sammen med papegøyen «Donald», som også har fått en låt tilegnet seg.

I dag bor Wilhelmsen sammen med kattene Pippen og Purre i Holmenkollen. I den grad hun har tid til overs forsøker hun å vedlikeholde tennisarmen, og er en habil spiller i 1. divisjon. Hun har interesse for litteratur og politikk, hun har og har hatt flere ulike styreverv, og var medlem av Verdikommisjonen. Hun har også engasjert seg i prosjektet Piracy kills music, som arbeider mot fildeling/ulovlig nedlasting av kopibeskyttet materiale.

Hun har fått seg studio på kjøkkenet sitt (Fett Studio), og det meste av albumet «Til Meg» (St. Cecilia Music 2006) er innspilt og produsert her.

Di Derre med Hu Derre[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble Unni Wilhelmsen medlem av det norske popbandet Di Derre. Hun overtok da plassen etter Knut Nesbø, som døde tidligere samme år. Hennes første prosjekt med bandet ble en såkalt antologi med gamle opptak og utgitt materiale som ble utgitt 21. oktober 2013 under tittelen Historien om et band. Senere har hun fortsatt i Di Derre som deres faste gitarist, og gjennomfører hvert år et stort antall konserter med dem, med flosshatt på. Her har hun også fått vise frem flere sider av seg som gitarist. Mange ser gjerne for seg Unni Wilhelmsen som en visesanger med kassegitar, men i Di Derre står hun gjerne bredbent og spiller el-gitar med vreng, og byr på el-gitarsoloer.

Postkort fra Lillebjørn[rediger | rediger kilde]

I mars og april 2012 deltok Unni Wilhelmsen i teaterforestillingen Postkort fra LillebjørnOslo Nye Teater, hvor bypoeten Lillebjørn Nilsens karrière og sangskatt ble hedret. Forestillingen var uten dialog, og hele historien ble fortalt gjennom Lillebjørns sanger. Wilhelmsen deltok som skuespillende vokalist og gitarist.

Ny trio med Solveig Heilo og Hanne Mari Karlsen[rediger | rediger kilde]

Unni Wilhelmsen ble venn med artist og låtskriver Solveig Heilo fra det norske bandet Katzenjammer mens hun turnerte Europa sammen med dem som oppvarmingsartist i 2011. Dette vennskapet skulle bli begynnelsen på en ny trio. Hanne Mari Karlsen fra Nøtterøy hadde aldri tidligere stått på en scene, men venninnene Unni og Solveig spurte henne om hun ikke kunne spille på først den ene og snart den andre låten, og i 2012 stod de alle tre på scenen sammen for første gang på Gamle OrmeletTjøme.

Trioen spiller utvalgte låter fra Unni Wilhelmsens åtte album, helt ferske og uutgitte låter skrevet av Solveig Heilo, og et knippe coverlåter opprinnelig utgitt av blant annet Katzenjammer, Joni Mitchell, Lillebjørn Nilsen, First Aid Kit med flere.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

To Whom It May Concern 1996[rediger | rediger kilde]

Diskografi

1996 To Whom It May Concern (Polygram) innspilt og produsert i Bugges Room, produsert av Bugge Wesseltoft. Alle låter skrevet av Unni Wilhelmsen, unntatt «Can't stop», skrevet av Unni Wilhelmsen, Marius Brovold, Tor Haugsnes.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Bugge Wesseltoft, Tore Wildhauer, Kyrre Sætran, Fredrik Sager, «Snyko»

Definitely me 1997[rediger | rediger kilde]

Diskografi

1997 Definitely me (Polygram) innspilt hos Alar Suurna i Oslo Lydstudio, produsert av Bugge Wesseltoft. Alle låter skrevet av Unni Wilhelmsen, unntatt «The thread» skrevet av Espen Jørgensen, og «Grey Encounter» skrevet av Unni WIlhelmsen, Marius Brovold, Tor Haugsnes.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Bugge Wesseltoft, Kyrre Sætran, Tore Wildhauer, Johan Nordberg, Marius Reksjø, Fredrik Sager, Espen Jørgensen, Bengt Rosengren, Christer Jansson, Ann Kristin Haugen

Back in the blonde 2000[rediger | rediger kilde]

Diskografi

2000 Back in the blonde (Universal Music) innspilt i New Orleans hos Jim Watts i Clovet St. Studio, produsert av Malcolm Burn. Alle låter skrevet av Unni Wilhelmsen, unntatt «Long black dress» og «For the lonely ones» skrevet av Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Espen Jørgensen, René Komen, Carlo Nuccio, Malcolm Burn, Bob Egan

Disconnected 2001[rediger | rediger kilde]

Diskografi

2001 Disconnected (Universal Music) innspilt ved Øya Studio, produsert av Espen Jørgensen, unntatt «Niagara» innspilt i Studio Studio og produsert av Ronnie Le Tekrø og Knut Bøhn. Alle låter skrevet av Unni Wilhelmsen.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Espen Jørgensen, Finn Tore Tokle, Erik Holm, Johnny Skalleberg, William Hut, Ronnie Le Tekrø, Tor Sørensen, Bjarte Ludvigsen, Knut Bøhn, Tore Wildhauer, Ron Olsen, Dag Stokke

Hurricane's eye 2003[rediger | rediger kilde]

Diskografi

2003 Hurricane's eye (St. Cecilia Music) innspilt hos Kjetil Saunes i Høytoglavt Studio, produsert av Kjetil Saunes. Låter skrevet av Unni Wilhelmsen, unntatt «3 choices» skrevet av Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen, «Autumn Dawning» skrevet av Unni Wilhelmsen og Terje Borg, «Humbly for her» skrevet av Unni Wilhelmsen og Kjetil Saunes.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Kjetil Saunes, Espen Jørgensen, Anders Engen, Paulin Skoglund Voss, Sigmund Groven, Eivind Aarset

Til Meg 2006[rediger | rediger kilde]

Diskografi

2006 Til Meg (St. Cecilia Music) innspilt hovedsakelig i Fett Studio, samt Lydmølla Studio. Produsert av Unni Wilhelmsen, Fredrik Møller Ellingsen og Ole Jørn Myklebust, samt Ulf Holand (spor 3 «Goliat»). Mikset av Ulf Holand i Lydlab. Alle låter skrevet av Unni Wilhelmsen og Terje Borg, unntatt «Goliat» skrevet av Unni Wilhelmsen, Terje Borg og Ulf Nygaard.

Medvirkende musikere: Unni Wilhelmsen, Fredrik Møller Ellingsen, Ole Jørn Myklebust, Eivind Kløverød, Finn Tore Tokle, Ulf Nygaard, Børge Petersen-Øverleir, Jo Bakke, Tora Terese Wærvågen, Kristine L. Martens, Fritz Wepper, Trygve Seim, Øyvind Brekke, Jarle Bernhoft, Arild Nyborg, Peter Nielsen, Svein Schultz, Jørn Øien, katten Purre.

7 (2010)[rediger | rediger kilde]

Diskografi

Engelskspråklig album fra 2010.

Unni Wilhelmsen live med Bodø Rythm Group & Bodø Sinfonietta (2013)[rediger | rediger kilde]

Diskografi

Livealbum fra 2013.

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Andre medvirkninger[rediger | rediger kilde]

  • Acoustika Vol.3 (272 Records 2007): Unni Wilhelmsens «Everyone's Honesty» er spor nummer 2 på denne amerikanske samleplaten.
  • Folk & Røvere, albumet «Ting vi skal gjøre før vi dør» (VME AS 2005): Unni Wilhelmsen har laget melodi og synger «Sommer på Cuba»
  • Varano, albumet «Step Up» (Murena Records/Playground Music 2005): Unni Wilhelmsen og Varano har skrevet og fremfører låten «Dead End Street»
  • Women Care (Kirkelig Kulturverksted 2005), et album som ble utgitt til inntekt for Care sitt prosjekt om å yte hjelp til selvhjelp til kvinner i Afrika. Flere kjente artister deltok på albumet som ble innspilt i Tanzania. Unni Wilhelmsen gjør Tracy Chapmans «Fast Car», samt «Mali Sista!» sammen med Marie Daulne (aka Zap Mama).

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]