Frelsesarmeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frelsesarmeen
Frelsesarmeen
Hovedgren Protestantisme
Grunnlagt 1865
Grunnlegger Catherine og William Booth
Utgått fra Metodistkirken
Leder Generalen
Antall medlemmer 17 193 aktive offiserer, 9 304 pensjonerte, rundt 107 000 andre ansatte (2014).
Hvor I 126 land
Sakramenter Har ingen sakramenter

Frelsesarmeen (fra engelsk The Salvation Army) er et kristent kirkesamfunn som tilbyr omsorg for hele mennesket gjennom «suppe, såpe og frelse». Frelsesarmeen ble grunnlagt av ekteparet Catherine og William Booth i London 2. juli 1865 under navnet Christian Mission. Begrepet Salvation Army, på norsk Frelsesarmeen, ble tatt i bruk i 1878.

Frelsesarmeen ble startet i Norge 22. januar 1888 av Hanna Ouchterlony. Den første menigheten ble grunnlagt i Kristiania (Oslo).

Øverste leder for Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island er kommandør Dick Krommenhoek som tiltro 1. februar 2013. Frelsesarmeens verdensleder er general André Cox som tiltrådte 3. august 2013.[1]

Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget trossamfunn i 2005.

Frelsesarmeens begynnelse - internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen startet i Øst-London i 1865 som en evangelisk vekkelsesbevegelse. Grunnleggerne Catherine og William Booth hadde bakgrunn fra Metodistkirken, men brøt med disse og startet sitt eget arbeid blant mennesker som ikke ble nådd av tradisjonelle kirkesamfunn. Herunder fattige, alkoholikere, prostituerte og kriminelle. I starten kalte de seg Christian Revival Association. De ville opprinnelig ikke starte en egen menighet, men hjelpe folk inn i eksisterende menigheter. Men de nyomvendte ville ikke forlate Catherine og William Booth og de kristne kirkene ville ikke ta dem til seg. Derfor så ekteparet Booth seg nå nødt til å starte sitt eget arbeid for de nyeomvendte. Fortsatt ville de ikke starte en ny kirke eller menighet så de kalte seg nå East London Christian Mission. Først da arbeidet startet utenfor Øst-London kalte de seg Christian Mission.

Den kristne misjon drev ett godt arbeid og mange var nysgjerrige på dem. Catherine Booth var teologen og William Booth var organisatoren. Begge var de særs gode forkynnere. Mange av dem som sluttet seg til Den kriste misjon var med å forme den.

I 1878 forandret de igjen navn til The Salvation Army. Ganske snart utviklet Frelsesarmeen en militær oppbygging, ett eget militært språk, og de begynte å bruke uniform og militære titler. William Booth hadde vært generalsekretær, men ble nå General.

Frelsesarmeen ble i sin tid ansett som den største kristne vekkelsen verden hadde sett. I løpet av sitt liv startet William Booth 1 000 menigheter i Storbritannia og organisasjonen spredte seg over hele verden. I Norge startet Frelsesarmeen ca. 100 menigheter i løpet av 30 år.

Frelsesarmeens begynnelse - Norge[rediger | rediger kilde]

Det nittende århundre var preget av mange store vekkelser. Den norske kirke var fram til dette enerådende, men på denne tiden kom en rekke kristne «vekkelser» over landet. Den haugianske vekkelsen med Hans Nielsen Hauge hadde stor innflytelse, men også Brødremenigheten og Hernhutherne hadde stor fremgang. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1849 og dette åpnet for at frikirkelige, lutherske kirkesamfunn fritt kunne utøve sin virksomhet i Norge.

I 1855 startet baptistene sin første menighet i Norge og i 1860 fulgte metodistene etter. 1870-årene var preget av flere store vekkelser som hadde sitt utgangspunkt i England og USA.

Wilhelm Peters's Stormangrep på fiskerlandsby fra 1895 viser Frelsesarmésoldater i Son

Første gang Frelsesarmeen er nevnt i Norge, er i «Luthersk Ugeskrift» 11. oktober 1879. Norske prester ble her advart mot denne nye sekten som var startet i England. Generelt var motstanden mot Frelsesarmeen stor fra Statskirkens prester[2]

I slutten av 1880-årene ble det i Kristiania dannet en liten gruppe kristne som kalte seg «Den kristne Allianse», som jobbet for sjelens frelse. Gruppens mest kjente medlemmer var bokhandler Hubert, urmaker Gerrar, postmester Jørgensen og garvemester P. Th. Halvorsen. Rykte om Frelsesarmeen nådde dem og andre. Halvorsen startet sammen med en liten gruppe egne møter under valgspråket «Blod og ild». Det ble tatt kontakt med Hanna Ouchterlony i Stockholm med ønske om at hun skulle starte Frelsesarmeen i Norge. Hun sendte i 1887 derfor stabsoffiser A. G. Segersteen til landet for å rekognosere. Segersteeen fikk raskt kontakt med «Den kristne Allianse». På en samling med disse i august 1887, bad Segersteen om at Gud måtte gi Frelsesarmeen ett hus i Oslo. Halvorsen bevilget en tomt på Grønland 9 i Kristiania, og byggingen av et hus for Frelsesarmeen var raskt i gang.

Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo

Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeen i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, med Hanna Ouchterlony som leder. Da hun året før besøkte England ble hun forfremmet til kommandør, og var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen.

På åpningsmøtet på Grønland var lokalet sprengt til bristepunktet. Folk var nysgjerrige på den nye bevegelsen som var kommet til landet. De første møtene fikk stor avisdekning. Kritikken i avisene var ulike: «Møtene gikk slag i slag med sang, taler, bønner og atter sang, uten spor av liturgisk orden». «Som en farse som må feies av med liv og fart for å kunne gjøre lykke». «Å dømme etter stemningen i går, vil det antakelig ikke være lenge før det blir stiftet et norsk hovedkvarter».

Frelsesarmeen spredte seg raskt I Norge, noe som var helt i tråd med salvasjonistenes optimistiske motto: «Norge for Kristus».

Det første korpset utenfor Kristiania ble åpnet i Arendal den 11. mars samme år. Deretter fulgte Kongsberg, Horten, Drøbak, Hønefoss, Drammen og Kongsvinger. Allerede første året ble det opprettet ti korps i Norge og det var ca. 30 offiserer.

Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps i landet. I løpet av jubileumsåret 1913 ble det holdt 60 000 møter for barn og voksne. Den aller første nordmann til å lede Frelsesarmeen i Norge ble kommandør Joachim Myklebust,en av pionerene i Frelsesarmeen i Norge. Han fikk den vanskelige jobben å lede organisasjonen gjennom krigsårene 1940-1945.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeens øverste leder på verdensplan er Generalen, med hovedkontor i London. Her sitter også stabssjefen og de internasjonale sekretærene. Stabssjefen er nestkommanderende, mens de internasjonale sekretærene har ansvar for hver sin del av verden. Generalen velges av Det høye råd som er en samling arméledere fra hele verden.

Frelsesarmeen deler arbeidet inn i fem soner som igjen er delt inn i territorier med territorialledere. Et territorium består av enten et land, en del av et land (Australia og USA er for eksempel delt inn i flere territorier), eller flere land organisert innunder en territorialleder. Lederen for territoriet Norge, Island og Færøyene er kommandør, og har sitt hovedkvarter i Oslo.

Norge, Island og Færøyene territorium er delt inn i seks divisjoner; Island og Færøyene, Nord-Norge divisjon (Nordland, Troms og Finnmark), Nordre divisjon (Trøndelag, Møre og Romsdal), Vestre divisjon (Rogaland, Hordaland, Agder, Sogn og Fjordane), Østre divisjon (Telemark, Buskerud, og Vestfold), Sentraldivisjonen (Oslo, Øsfold, Akershus, Oppland og Hedmark). Hver divisjon har sin divisjonssjef og et divisjonshovedkvarter.

Frelsesarmeen driver i dag sin virksomhet i 126 land.[3] og er verdens nest største formidler av sosial hjelp, etter FN. I 2006 ble det brukt 2,6 milliarder dollar på å hjelpe mer enn 30 millioner mennesker, hovedsakelig i Afrika, men også mange andre steder i verden.

Tall fra 2014 viser at Frelsesarmeen har 17 193 aktive offiserer, 9 304 pensjonerte offiserer, og rundt 108 000 andre ansatte på verdensbasis.[3]

Sosialt arbeid - omsorg for hele mennesket[rediger | rediger kilde]

Othilie Tonning var en av pionerene innen frivillig sosialarbeid i Norge, mangeårig sjef for slumsøstrene og oberst i Frelsesarmeen.
I 1909 åpnet gamleheimen «Kveldssol I» i en tidligere prestebolig i Verksgata 14, Oslo. To eldre tas her imot av bestyrer, major Kornelie Bernhardine Danielsen (1869–1954).

Det var ikke uten grunn at Frelsesarmeen startet i Øst-London. Denne delen av London hadde store problemer med rusmisbruk, prostitusjon og sosiale vanskeligheter. Frelsesarmeen så at mange av de prostituerte var helt nede i 11-12 årsalderen og fikk innført den seksuelle lavalder på 16 år. Dessuten startet Frelsesarmeen også de første arbeidsledighetskontorene og formidlet arbeid til arbeidsledige.

Som et resultat av dette var mange av de første «frelste» tidligere alkoholikere eller hadde annen brokete fortid. William Booth og Frelsesarmeen stilte strenge krav til sine nyomvendte. Blant annet skulle man sove med vinduet åpent om natten for å få frisk luft, og alle måtte gå en lang tur hver uke for å få mosjon. I det hele tatt var det en bevegelse som forandret folk, ikke bare deres Gudstro, men hele deres liv.

Et av William Booths motto var «Suppe, såpe og frelse». Og det skulle være i den rekkefølgen. Et menneske som ikke hadde mat tenkte ikke på Gud, det kjente bare sin sultne mage. Et menneske som var skittent turde ikke gå i en kirke. Når mennesket hadde fått dekket sine grunnleggende behov, kunne det bli frelst.

William Booth skrev også boken The darkest England and the way out. Boken skisserer en sosial plan for hvordan Englands sosiale problemer skulle løses. Boken var revolusjonerende i sin tankegang, og selv om store deler av boken aldri ble gjennomført, er den en del av pensum for sosialstudenter over store deler av verden i dag, blant annet i Sverige.

Frelsesarmeen har alltid drevet med sosialt arbeid og driver i Norge i dag en rekke tiltak med fokus på omsorg for hele mennesket. Blant annet drives lavterkeltilbud, botilbud og helsetjenester for rusmisbrukere, støtteprogram for barnefamilier, tiltak for å ivareta eldres psykososiale og ånedelige behov, institusjoner for barn og unge og mange andre sosialinstitusjoner. Mye av dette arbeidet får vi til takket være uvurderlig innsats fra frivillige. Fretex, attføringsbedrift som skal bidra til at mennesker får arbeid gjennom arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling, er en del av Frelsesarmeen. 10 prosent av bruktomsetningen i butikkene går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Et eventuelt overskudd brukes til å videreutvikle arbeidstreningsplassene.

Barne- og familievern. Frelsesarmeens arbeid for utsatte barn og deres familier startet opp i 1907. Frelsesarmeens barne- og familievern [4] skal bidra til at barn, unge og familier får en kvalitativ god omsorg til enhver tid.

Barne- og familievernet består av barne-/ungdomsinstitusjoner, senter for barn og familier, og familiekontakten Home-Start.

I tillegg til institusjonsdrift er det flere av institusjonene som også utfører tiltak på oppdrag fra kommunen.

Barnehager. Frelsesarmeen driver flere barnehager [5]. Driften bygger på mer enn 100 års historie. Den første barnekrybben ble etablert allerede i 1894 og vår første barnehage, Solgry, åpnet i 1958.

Ettersøkelsesarbeid. Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid har som mål å finne mennesker som er kommet bort fra familier og venner. Frelsesarmeen jobber profesjonelt med dette og har et stort nettverk over hele verden.[6] Arbeidet begynte i London på slutten av 1880-tallet i forlengelsen av Frelsesarmeens kamp mot hvit slavehandel og prostitusjon. I 1897 begynte man en tilsvarende virksomhet i Norge, blant annet som en følge av at mange familier mistet kontakten med barn og slektninger som utvandret til USA. I dag arbeider Frelsesarmeens ettersøkelsestjenete først og fremst med familiegjenforening. Det gjelder både i Norge og internasjonalt.

Frelsesarmeens julegryte på Egertorget i Oslo.

Fengselsarbeid. Frelsesarmeen [7] har drevet med fengselsarbeid siden 1920 etter justisdepartementets godkjennelse til å gå inn i fengslene og besøke innsatte på cella. Det er ansatte og frivillige med ulik utdanning, yrkeserfaring og bakgrunn er besøkere. Ledelsen for fengselsarbeidet har utdannelse fra Frelsesarmeens offisersskole, helse- og sosialfaglig høyskoleutdannelse, og har bred erfaring med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Frelsesarmeen har opparbeidet en unik kontakt og tillit til å møte straffedømte både i og utenfor anstalt.

Misjon og bistand. Frelsesarmeens misjon og bistand i Norge samarbeider med Frelsesarmeen i nærmere 40 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa. Gjennom prosjekter innen utdanning, helse og hjelp til selvhjelp, samt støtte til lokal Frelsesarmé, fadderordning og nødhjelpsarbeid, er målet å gi håp og verdighet til mennesker over hele verden.

Rusomsorg. Frelsesarmeens rusomsorg har hjelpetilbud over hele landet. Tilbudene strekker seg fra lavterskel- til botilbud til helsetjenester på et høyt faglig nivå. Mange av disse drives sammen med staten. Målgruppen er rusmiddelavhengige over 18 år som har behov for behandling, rehabilitering, omsorgs- og skadereduserende tjenester.[8]

Julegrytene. Frelsesarmeens julegryter er en tradisjon[9] som innebærer at penger og julegaver samles inn i på steder der julegrytene står plassert. I over 150 byer og tettsteder er Julegryta å finne. Siden 1901 har julegrytene varmet dem som trenger det aller mest i samfunnet vårt. Gavene i grytene blir til varme vinterstøvler, mat, fyring og gode opplevelser året igjennom I 2014 ble det satt innsamlingsrekord, med over 32 millioner kroner. [10]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Det er ulike måter å være tilknyttet Frelsesarmeen på:

Besøkende. Alle er hjertelig velkommen hos Frelsesarmeen.

Frivillig. Frelsesarmeen har frivillige i alle deler av organisasjonen.

Ansatt.  Alle som ønsker det kan søke på stillinger hos Frelsesarmeen.

Kirkerettslig medlem. Enhver som ønsker det, kan bli kirkerettslig medlem av trossamfunnet Frelsesarmeen.

Tilhørig. De som opplever Frelsesarmeen som sin menighet, som kjenner seg hjemme og trives der, kan bli tilhørig-medlem.

Soldat. En soldat har skrevet under på «frelsessoldatens pakt» som blant annet inneholder Frelsesarmeens 11 trosartikler (se over), og har anlening til å bruker uniform som et vitnesbyrd om sin tro og tilhørighet.

Offiser. Offiserer er utdannet ved Frelsesarmeens toårige offiserskole, hvor et av opptakskravene er at en først må ha vært soldat.

Tilhørig er et mindre forpliktende, men fullverdig og likestilt medlemskap. Som tilhørig benytter man ikke uniform, men bekrefter at man regner Frelsesarmeen for å være sin menighet.

Kvinnenes plass i Frelsesarmeen[rediger | rediger kilde]

Kvinners likestilte rett til å forkynne evangeliet og inneha lederposisjoner har vært et kjennetegn ved Frelsesarmeen helt siden starten.[11] Også da Frelsesarmeen "åpnet ild" mot Norge i 1888 var det en kvinne, svenske Hanna Ouchterlony, som gikk i front. Cathrine Booths betydning som teolog innen Frelsesarmeen var stor. William Booth var evangelisten som samlet de store skarene av ufrelste. Catherine Booth var den som i stor grad la grunnstenen for Frelsesarmeens teologi. Med pamfletten «Kvinners rett til å forkynne evangeliet» leverte hun ett av de første teologiske bidragene i en debatt som fremdeles pågår i enkelte kirkesamfunn.

Catherine ble aldri omtalt som «general» selv, og har i historien stort sett vært referert til som «armémoderen». Det er imidlertid liten tvil om at hennes innflytelse var like sterk som den hennes mann hadde. Ideologisk og teologisk betydde hun langt mer enn ham gjennom sine bøker og artikler, som alle er preget av en kvinne med en sterk intellektuell begavelse. Hun var også en betydelig taler, til tross for at hun som person var både sjenert og tilbakeholden. Hun var en av pådriverne for at Frelsesarmeen hadde full likestilling mellom kjønnene når det gjaldt pastortjenesten – offiserstjenesten. Kvinnelige pastorer var helt vanlig i Frelsesarmeen på 1800-tallet, og pionerene i en rekke land var kvinner. «Mine beste menn er kvinner», sa en gang William Booth.

Frelsesarmeens seremonier[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen bruker ikke sakramenter (nattverd og dåp) som fysiske handlinger eller ritualer, men har en spiritualistisk sakramentforståelse.

Barnevelsignelse Frelsesarmeen er i tillegg til eller i stedet for barnedåp eller navnefest. Barnevelsignelse er både for spedbarn og større barn. Verken barnet eller foreldrene behøver å være medlem av Frelsesarmeen for å benytte seg av dette tilbudet, og barnet blir heller ikke medlem av Frelsesarmeen gjennom barnevelsignelsen.

Begravelse Det er da en offiser som forretter i begravelsen og bruker Frelsesarmeens seremonibok.

Bryllup Fra sommeren 2005 har Frelsesarmeen full vigselsrett. Før denne tid kunne Frelsesarmeen holde festen, men ekteskapsinngåelsen måtte foretas ved en annen institusjon med vigselsrett, enten denne var kirkelig eller borgerlig.

Konfirmasjon Frelsesarmeen har et konfirmasjonstilbud som er åpent for alle, uansett bakgrunn og tro. Ved konfirmasjon i Frelsesarmeen forsterkes den unges forankring i det kristne fellesskapet.

Frelsesarmeens symboler[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeen bruker en rekke symboler:

Frelsesarmeens skjold

Skjoldet Historien til Frelsesarmeens røde skjold går tilbake til 1896, men det var først under første verdenskrig at det kom i vanlig bruk. Det er første gang omtalt i Frelsesarmé-magasinet All the World i juni 1917 med ordene «Skjoldet forteller om en åndelig kamp som varer så lenge som livet selv, og om at Gud gjennom Jesus er et skjold som frelser og bevarer oss gjennom alt.»

I løpet av de siste årene har skjoldet blitt etablert som Frelsesarmeens grafiske ansikt utad i stadig flere land. I Norge, Island og Færøyene ble det Frelsesarmeens offisielle logo i 1997.

Kronen Frelsesarmeens krone, eller The Salvation Army Crest, er den internasjonale betegnelsen på våpenskjoldet som vi i Norge gjerne kaller kronen. Den ble opprinnelig designet av kaptein William Ebdon i 1878.

Frelsesarmeens krone

Frelsesarmeens krone symboliserer hovedpunktene i Frelsesarmeens lære:

  • den runde figuren – sola – står for Den hellige ånds lys og ild
  • korset i sentrum viser til Jesu kors
  • bokstaven F står for «Frelse»
  • sverdene representerer frelseskrigen
  • de syv kulene representerer evangeliets syv sannheter
  • kronen minner om herlighetens krone som Gud vil gi til alle som holder ut til slutt

Flagget

Frelsesarmeens flagg. Tegnet av Catherine Booth

Det første Flagget til Frelsesarmeen ble presentert av Catherine Booth i Coventry i 1878. Hun forklarte at den blodrøde fargen sto for Jesu blod som kjøpte oss fri; at det blå var Guds utvalgte symbol på renhet; og at solen representerer lys, varme og menneskenes liv. Mottoet «Blod og ild» («Blood and Fire») peker på Lammets blod og Den hellige ånds ild, som ble skildret i Apostlenes gjerninger 2:2-4.

Fire år senere ble solen endret til en stjerne, antakelig på oppfordring fra svigersønnen Frederick Booth-Tucker som arbeidet i India hvor solen var et viktig ikke-kristent symbol.

Idag brukes flagget mest i forbindelse med seremonier slik som barnevelsignelse og begravelse. Frelsesarmeen bryter også vanlige flaggskikker ved at deres flagg ikke skal tas ned om natten. «Frelsesfanen vaier». Det blir sagt at Frelsesfanen er det eneste flagget som vaier rundt hele kloden.

Tro og lære[rediger | rediger kilde]

Frelsesarmeens trosartikler

  1. Vi tror Det gamle og Det nye testamentet i Den hellige skrift er inspirert av Gud, og at bare de gir den guddommelige rettesnoren for kristelig tro, lære og liv.
  2. Vi tror det er bare en Gud, som er absolutt fullkommen, som har skapt, oppholder og styrer alle ting og er det eneste rette formålet for religiøs tilbedelse.
  3. Vi tror det er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. De er ett i vesen og like i makt og ære.
  4. Vi tror at i Jesu Kristi person er guddommelig og menneskelig natur forent, så han er både virkelig og sann Gud og virkelig og sant menneske.
  5. Vi tror de første foreldrene våre ble skapt i en uskyldstilstand, men at de ved ulydigheten sin tapte renheten og lykken. Som følge av fallet deres er alle mennesker blitt helt igjennom fordervede syndere og således gjenstand for Guds vrede.
  6. Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
  7. Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er nødvendig for å bli frelst.
  8. Vi tror vi blir rettferdiggjort av nåde ved å tro på vår Herre Jesus Kristus, og at den som tror, har vitnesbyrdet om det i seg selv.
  9. Vi tror en stadig må lyde og tro på Kristus for å forbli frelst.
  10. Vi tror alle troende har rett til å bli «hellige» ... helt igjennom, og at «ånd, sjel og legeme» kan bli «bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus kommer» (1. Tess. 5, 23).
  11. Vi tror sjelen er udødelig, at legemet skal stå opp igjen, at det blir holdt en alminnelig dom ved verdens ende, at de ugudelige går evig fortapt, og at de rettferdige blir evig salige.

Frelsesarmeens internasjonale erklæring

  • Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke.
  • Budskapet bygger på Bibelen
  • Tjenesten er motivert av kjærlighet til Gud
  • Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Annen relevant litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Commissioner André Cox Elected 20th General of the Salvation Army», The Salvation Army International, 3. august 2013.
  2. ^ Norsk Teologisk Tidsskrift nr.3. 2008
  3. ^ a b Se Salvationarmy.org: Countries where the Salvation Army is at work
  4. ^ Frelsesarmeens barne- og familievern
  5. ^ Frelsesarmeens barnehager
  6. ^ Ettersøkelsesarbeidet fra Frelsesarmeen.no
  7. ^ Frelsesarmeens fengselsarbeid
  8. ^ Frelsesarmeens rusomsorg i Norge
  9. ^ Oslojul i svart-hvitt
  10. ^ Frelsesarmeens julegryte
  11. ^ "Mine beste menn er kvinner"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Salvation Army – bilder, video eller lyd


Forrige mottaker:
 Per Arne Dahl 
Vinner av Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
 Gunnar Stålsett