Prestegjeld (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Prestegjeld)
Hopp til navigering Hopp til søk

Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Prestegjeldet var historisk den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge også i verdslig forstand og forløper til kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere kirkesogn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti og et bispedømme.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige kirkeinndelingen var basert på kirkesognet (norrønt sókn eller heraðskirkja), dvs. at hvert lokalsamfunn hadde sin kirke. Noe ut på 1400-tallet ser det ut til at begrepet prestegjeld (mellomnorsk prestagield) fikk inntog i kildene som et administrativt nivå under prostiene (norrønt profastdœmi) og omfattet flere kirkesogn. Bakgrunnen kan være endringer i bosetningsmønster og folketallsfall etter svartedauden, hvor mange kirker og sogn mistet sitt befolkningsgrunnlag og sine prester. Det kan synes som at prestegjeld ble opprettet i stedet, hvor en sogneprest kunne betjene et hovedsogn og flere annekssogn.

Prestegjeld som forløpere til kommunene[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldene hadde ikke bare betydning som kirkelige forvaltningsenheter; de var den grunnleggende forvaltningsenheten også i verdslig forstand. Slik fylte prestegjeldene i tidligere tider mange av de funksjonene senere tiders kommuner har. Sogneprestene fikk etter reformasjonen en sentral rolle som statlige embedsmenn i sine lokalsamfunn med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Dermed var sognepresten ikke bare en religiøs leder, men statens fremste representant i prestegjeldet med ansvar for for eksempel skolevesen, registrering av innbyggere, statlige kunngjøringer og forsøk på å påvirke innbyggerne på ulike felt (for eksempel utbredelse av nye metoder innen landbruk), og mye annet. Å gå i kirken var obligatorisk og kirkelige handlinger hadde også en rettslig karakter; kirken var dermed også prestegjeldets viktigste møteplass. Sognepresten var vanligvis prestegjeldets fremste mann, og prestegården var svært ofte den største gården i prestegjeldet.

Ved etableringen av formannskapsdistrikter, senere betegnet kommuner, bestemte § 1 i formannskapslovene av 14. januar 1837 at «hvert prestegjeld på landet» skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra og med den 1. januar 1838; prestegjeldene var dermed de direkte forløperne til de moderne kommunene. Etterhvert som den offentlige administrasjonen ble utbygget overtok kommunale tjenestemenn gradvis de fleste verdslige oppgavene som tidligere hadde ligget hos sognepresten.

Prestegjeld i nyere tid[rediger | rediger kilde]

I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest. Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.

Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.

Fra 1989 ansettes sogneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er ca. 1 300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[1] Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.[2][3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]