Prestegjeld (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Prestegjeld)
Hopp til: navigasjon, søk

Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke, og var historisk også den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge i verdslig forstand og forløper til de moderne kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere sokn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti.

Prestegjeld som forløpere til kommunene[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldene hadde ikke bare betydning som kirkelige forvaltningsenheter, men fylte i tidligere tider også mange av de funksjonene senere tiders kommuner har og var den grunnleggende forvaltningsenheten også i verdslig forstand. Sogneprestene fikk etter reformasjonen en sentral rolle som statlige embedsmenn og med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Dermed var sognepresten ikke bare en religiøs leder, men statens vanligvis fremste representant i prestegjeldet med ansvar for for eksempel skolevesen, registrering av innbyggere, statlige kunngjøringer og forsøk på å påvirke innbyggerne på ulike felt (for eksempel utbredelse av nye metoder innen landbruk), og mye annet. Å gå i kirken var i praksis obligatorisk og kirkelige handlinger hadde også en rettslig karakter; kirken var dermed også prestegjeldets viktigste møteplass. Sognepresten var også i praksis vanligvis prestegjeldets fremste mann, og prestegården var svært ofte den største gården i prestegjeldet.

Ved etableringen av formannskapsdistrikter, senere betegnet kommuner, bestemte § 1 i formannskapslovene av 14. januar 1837 at hvert prestegjeld skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra og med den 1. januar 1838; prestegjeldene var dermed de direkte forløperne til de moderne kommunene. Etterhvert som den offentlige administrasjonen ble utbygget overtok kommunale tjenestemenn gradvis de fleste verdslige oppgavene som tidligere hadde ligget hos sognepresten.

Prestegjeld i nyere tid[rediger | rediger kilde]

I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest (sokneprest). Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.

Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.

Fra 1989 ansettes sokneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er ca. 1 300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[1] Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.[2][3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]