Nini Roll Anker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Nini Roll Anker malt av Christian Meyer Ross. Tilhører Oslo Museums samlinger.

Nini Roll Anker (født 3. mai 1873, død 20. mai 1942) var en norsk forfatter, født og oppvokst i Molde. Hun gav ut i alt 28 bøker. I norsk litteraturhistorie regnes hun som en av de viktigere nyrealistiske forfatterene. I et av hennes mest kjente verk, Den som henger i en tråd (1935), skildrer hun det harde livet for syerskene på konfeksjonsfabrikken.

Kjærligheten er et sentralt tema i Roll Ankers romaner, slik det også var for Camilla Collett. I Det svake kjønn (1915) må hovedpersonene gifte seg med menn de ikke elsker.

Som datter av Ferdinand Nicolai Roll var Nini Roll Anker selv fra et overklassemiljø og ble gift med godseieren Peter Anker. De bosatte seg på Knivsø og senere på Rød herregård ved Halden. I løpet av dette ekteskapet jobbet hun for å bedre vilkårene for familiene og arbeiderne som var avhengige av Anker-godset. Etter skilsmissen giftet hun seg i januar 1910 med Peter Ankers fetter, Johan Anker. Han ble den store kjærligheten i hennes liv, og det var i dette ekteskapet at hennes litterære karriere virkelig tok til.

Begge hennes ektemenn var fettere av kvinnesaksforkjemperne Katti Anker Møller og Ella Anker.

Psevdonymer[rediger | rediger kilde]

Nini Roll Anker gav også ut bøker under psevdonymer. I 1898 kom debuten I blinde under psevdonymet Jo Nein. Tre tiår senere tok hun i bruk psevdonymet Kåre P.. Fortellerstemmen i Kåre P.-bøkene var en ung mann, og tonen i boken var frisk, urban og vittig. Disse bøkene fikk svært gode anmeldelser da de kom ut, og ingen mistenkte at det stod en kvinne bak dem. Ifølge Store Norske Leksikons utdypningsartikkel om Nini Roll Anker var for eksempel Sigurd Hoel svært begeistret over å ha oppdaget en ung mann med et lovende forfattertalent i "Kåre P.".

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Norske originalutgaver utgitt i eget navn[rediger | rediger kilde]

  • Lill-Anna og de andre (1906)
  • Benedicte Stendal – roman (1909)
  • De vaabenløse (1912)
  • Fru Castrups datter (1918)
  • Kirken – skuespill (1920)
  • Huset i Søgaten (1923)
  • Komedien. Skuespil i tre akter (1923)
  • Kvindesind – noveller (1924)
  • Det svake kjønn (1924)
  • I amtmandsgaarden (1925)
  • Piken. Skuespil i tre akter (1925)
  • Under skraataket (1927)
  • Prisopgaven (1928)
  • Enken (1932)
  • Elling Torsens hjem (1934)
  • På ærens mark. Skuespill i tre akter (1934)
  • Den som henger i en tråd – roman (1935)
  • På egen grunn (1936)
  • Små avsløringer (1937)
  • Bak Munkeruds fasade (1938)
  • Kvinnen og den svarte fuglen – roman (1945)
  • Min venn Sigrid Undset (1946)

Utgitt under psevdonymer[rediger | rediger kilde]

  • I blinde Af Jo Nein (1898)
  • Liv, livet og jeg Av Kåre P. (1927)
  • To ungdomsår Av Kåre P. (1930)
  • Vi skriver en roman Av Kåre P. (1930)

Oversettelser til svensk[rediger | rediger kilde]

  • Huset vid Sjögatan (1924)
  • Per Haukeberg (1925)
  • Det svaga könet (1926)

Bøker om Nini Roll Anker[rediger | rediger kilde]

  • Eugenia Kielland: Fem essays om moderne norsk literatur. Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Bojer, Lyrik og livsfølelse, Nini Roll Anker (1929)
  • Eugenia Kielland: Nini Roll Anker i liv og arbeid (1948)
  • Barbro Anker-Wahlgren: Att tjäna livet. En studie i Nini Roll Ankers romaner (1975)
  • Et annet språk. Analyser av norsk kvinnelitteratur. Artikler om forfatterskapene til Camilla Collett, Amalie Skram, Sigrid Undset, Cora Sandel, Nini Roll Anker, Inger Hagerup, Solveig Haugan, Torborg Nedreaas og Liv Køltzow. (1977)
  • Ingrid Björkman: Nini Roll Ankers Stampetrilogi.[1] Tillkomst. Bakgrund. Budskap. (Uppsala 1979) Doktoravhandling ved Uppsala universitet
  • Egil Kjølholdt-Guttormsen: Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892 – 1907. Et kulturhistorisk interiør med bibliografi – (Halden 1996)
  • Tordis og Jo Ørjasæter: Nini Roll Anker. En kvinne i tiden (2000)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Stampetrilogien" er en betegnelse på de tre romanene Huset i Søgaten, I amtmandsgaarden og Under skraataket, som handler om Stampe-slekten i fem generasjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)