Norrøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Norrønt)
Hopp til: navigasjon, søk

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt 800 til 1319. Betegnelsen brukes også på den norskættede befolkningen på Færøyene, Shetland, Hebridene, Man og Orknøyene i samme periode. Dette er altså et historisk og kulturelt begrep. Rundt 800 begynte folk fra Norge å bosette seg på Færøyene, Shetland og Orknøyene, og litt senere på Hebridene og Man. Omkring 870 begynte landnåmet på Island. Omtrent på samme tid ble Harald Hårfagre konge på Vestlandet etter Slaget ved Hafrsfjord. Dette fikk ikke bare konsekvenser i Norge, men også for befolkningen på øyene i vest. Slikt sett kan man si at den norrøne perioden begynte med slaget i Harfsfjord. De norske kongene fikk etter hvert en dominerende rolle, både politisk og symbolsk, for befolkningen på øyene. Den norrøne kulturen og språket ble felles for alle i det norrøne området. Slutten på den norrøne epoken settes ofte til 1319, da den siste kongen av Sverreætten, Håkon V Magnusson, døde, og Norge gikk inn i kongefellesskap med Sverige.[1]

Norrøn mytologi er gudetroen blant nordiske folk i førkristen tid.

Språk- og litteraturmessig deles den norrøne tiden inn i eldre norrøn tid (700 til 1050) og yngre norrøn tid (1050 til 1350), også kalt klassisk norrønt.

Norrøn-gælisk, norrøn-skotsk eller norrøn-irsk brukes for å beskrive folk med nordisk avstamning som bosatte seg på Irland og Skottland i tidlig middelalder (Vikingtida).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 12-13

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]