Knut Ødegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Må ikke forveksles med astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Knut Ødegård i 2007

Knut Ødegård (født 6. november 1945 i Molde) er en norsk forfatter bosatt vekselvis i hjembyen og i ReykjavíkIsland. Han har siden debuten med diktsamling i 1967 gitt ut et førtitalls bøker: Lyrikk, skjønnlitterær prosa, fagbøker, barne- og ungdomsbøker og en rekke gjendiktninger av utenlandsk poesi og prosa. I 2013 kom første bind av hans firebindsverk med gjendiktninger av eddadiktene med kommentarer.

Som lyriker er han oversatt med separate diktbøker til 33 språk og er den mest oversatte nålevende norske poet (kilde 1: Larsen: "Grenseoverskridelse og samfunnskritisk blikk i Knut Ødegårds diktsamling Det blomstra så sinnssjukt",masteravhandling 2012, kilde 2: www.norla.no: "Knut Ødegård tildeles prestisjetung serbisk poesipris", 2014).

I 1982 grunnla han sammen med kirkemusikeren Hörður Áskelsson den islandske kirke/kultur-institusjonen Listvinafélag Hallgrímskirkju etter mønster av de norske kirkeakademier. I 1985 tok han initiativet til Bókmenntahátíd i Reykjavik, den internasjonale litteraturfestivalen i Reykjavik. Han har formidlet islandsk historie og kultur i Norge gjennom sine bøker om landet, artikler og oversettelser av islandsk litteratur. Ødegård er også generalkonsul for Republikken Makedonia i Norge (1997–).

Han avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule i 1965 og studerte teologi og filologi i Oslo, og senere litteratur i Cambridge i England. Etter diktdebuten, virket han som litteraturkritiker, fra 1969 frem til 2009 for Aftenposten, fra 2009 for Vårt Land. I perioden 1975–77 var han forlagssjef i Noregs Boklag i Oslo. Senere har han bl.a. vært kultur- og kinosjef i Kristiansund, fylkeskultursjef i Sør-Trøndelag og i årene 1984-89 direktør for Nordens Hus i Reykjavik. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1989.

I 1992 tok Knut Ødegård initiativet til å starte Bjørnsonfestivalen i forbindelse med Moldes 250-årsjubiléum. Han var festivalens president og daglige leder til 2002, og er for ettertiden ærespresident. I 2003 tok han initiativet til, og var 2003 - 2014 president for, Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. I 2007 tok han initiativet til Nordisk Lyrikkfestival, Rolf Jacobsen-dagene på Hamar og var kunstnerisk leder til til 2009. Ødegård var jurymedlem i International IMPAC Dublin Literary Award 2003-2008. Fra 2009 til 2013 var han generalsekretær for The European Academy of Poetry (Luxembourg). Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening, nestleder i Det Litterære Råd og styremedlem i Norsk PEN. I 2015 ble han, som første nynorskbruker, innvalgt som medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.[1]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Ødegård i 1973
Diktsamlinger
  • 1967: Drøymaren, vandraren og kjelda (Noregs Boklag)
  • 1968: Konsert i eit kvitt hus (Noregs Boklag)
  • 1970: I pensjonatet (Noregs Boklag)
  • 1972: Det mørke regnet (Aschehoug)
  • 1978: Vind gjennom Romsdal (Noregs Boklag)
  • 1983: Biesurr, laksesprang (Cappelen)
  • 1991: Kinomaskinist (Cappelen)
  • 1992: Molde, mitt Molde (dikt og prologar ved eit jubileum) (Dahl Libris og Molde kommune)
  • 1994: Buktale (Cappelen)
  • 1995: Dikt i utval, redigering og forord av Kolbein Falkeid og Edvard Hoem (Cappelen)
  • 1998: Missa (Cappelen)
  • 2003: Stephensen-huset (Cappelen)
  • 2005: Kringsjå, forord og utvalg ved Thorvald Steen (Cappelen)
  • 2009: Det blomstra så sinnssjukt (Cappelen Damm)

Samlinger er utgitt på 33 språk, derav fem separate samlinger på engelsk. Inger Johanne Brunvoll Band gav i 2002 ut musikkalbumet Nysilt basert på dikt av Knut Ødegård.

Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
  • 1992: Island, øya mellom øst og vest (Aschehoug)
  • 1998: Island, fra saga til samtid (Aschehoug)
  • 2010: "Eksempelet Island. Om hvordan nykapitalismen angriper et folk" (Red., Arneberg Forlag)
  • 2011: "Olav den hellige. Spor etter helgenkongen", s.m. Lars Roar Langslet (Forlaget Press)
  • 2011: "Mennesket i sorteringssamfunnet" (Red., Arneberg Forlag)
Skuespill
Gjendiktninger
  • 1973: Einar Bragi, Regn i mai (Noregs Boklag)
  • 1974: Færøysk lyrikk, med essay (Aschehoug)
  • 1974: Gyula Illyés, Dikt i utval, sammen med Vince Sulyok (Aschehoug)
  • 1976: Ólafur Jóhann Sigurðsson, Ved brunnane (Aschehoug)
  • 1980: Eysteinn Ásgrímsson, Lilja, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1982: Einarr Skúlason, Geisli, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1983: Thor Vilhjálmsson, Fort fort, sa fuglen (Fljótt, fljótt sagdi fuglinn), med etterord (Det Norske Samlaget)
  • 1990: Moderne islandske dikt, med essay (Det Norske Samlaget)
  • 1994: Matthías Johannessen, Om vindheim vide, eller Nå gror jord som før (Vellekla) (Cappelen)
  • 1996: Milan Richter: Røter i lufta, sammen med Lubo Mauer og Ivan Čičmanec (Cappelen)
  • 2002: Matthías Johannessen, Salmer i atomalderen (Sálmar á atómöld) (Cappelen)
  • 2005: Grøne dikt (9 moderne irske lyrikarar), utvalg, gjendiktning og etterord sammen med Jostein Sæbøe (Cappelen)
  • 2007: Jóhann Hjálmarsson: Storm er et vakkert ord, utvalg, gjendiktning og essay (Solum)
  • 2010: Friedrich Schiller: "Don Carlos" (Samlaget)
  • 2011: Fine spinn av draumar, makedonsk lyrikk, gjendiktinger og essay (s.m. Yasminka Markovska) (Dreyers Forlag)
  • 2013: Edda-dikt I, Voluspå og Håvamål, med essay og kommentarer, forord ved tidl. president Vigdís Finnbogadóttir (Cappelen Damm).
  • 2014: Edda-dikt II, Gudedikt, med essay og kommentarar, forord ved Jon Fosse (Cappelen Damm).
  • 2014: Gerður Kristný: Blodhest, gjendikting m/essay (Nordsjøforlaget).

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]