Folkedans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkedans som illustrasjon på ovnsplate laget ved Fritzøe Jernverk – nå i Fritzøe museum.
Tyske folkedansere.

Folkedans er et generelt begrep for danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av personer uten formell eller profesjonell utdannelse.

Skikken med utendørs dans til sang på folkemålet var knyttet til maifesten og den varme årstiden. Kirkens fordømmelse av og forbud mot slike ringdanser som bare ble utført av kvinner, går tilbake til 500-tallet. Omvandrende sangere tok med de dansende pikene når de lovsang våren. Først etter høviskhetens inntog i selskapslivet begynte unge menn å delta i kjededanser og ringdanser (pardans forekom ikke), og snart ble slik fellesdans populær også utenfor adelen. Visen ble gjerne sunget at en forsanger, men de dansende sang med på refrenget.[1]

Folkedans ble opprinnelig lært uformelt hvor folk flest samlet seg, ved at en ny dans ble observert og deretter utprøvd. I moderne tid kan folkedans, som all annen dans, koreograferes og fremføres på en scene. Vanligvis brukes begrepet «folkedans» om danser med opprinnelse i et lands kultur. For kulturer utenfor Europa benyttes ofte begrepet «etnisk dans» eller «tradisjonell dans» om det samme. «Folkedans» beskriver en rekke danser med følgende fellestrekk:

  • Folkedans er knyttet til folkemusikk.
  • Folkedans ble opprinnelig danset opp til 1800-tallet eller tidligere.
  • Folkedans knyttet til seremoni eller lek som del av et kulturelt fellesskap.
  • Folkedansens utførelse er dominert av tradisjoner enn av oppfinnelser.
  • Folkedans var danset av vanlige folk, uavhengig av hva aristokratiet foretrakk å danse.
  • Folkedans var opprinnelig uten regler for hvordan dansen skulle utføres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 149), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]